Introduksjonsordningen – norsk er viktig

Av kommunal- og regionalminister Erna Solberg (H)

Regjeringens mål med integreringspolitikken er å bidra til å skape et samfunn der alle, skal ha like muligheter til å delta i det norske samfunnet. Deltakelse er viktig både for at den enkelte skal kunne påvirke sin egen livssituasjon og at samfunnet skal kunne nyttiggjøre seg alle ressurser i befolkningen. Den menneskelige kapitalen i form av kompetanse og arbeidskraft utgjør hoveddelen av Norges nasjonalformue. Det gjelder å se mulighetene og gjør noe med dem.

Regjeringen har derfor både iverksatt og fremmet forslag om tiltak som skal bidra til at innvandrere umiddelbart etter ankomst til Norge skal rette oppmerksomheten mot aktiv samfunnsdeltakelse. Dette gjelder deltakelse i et introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap.

Introduksjonsloven trådte i kraft 1. september 2003. Loven er en omfattende og viktig reform som vil bidra til å bedre integreringen av nyankomne innvandrere i Norge. Lovens hovedmålgruppe er nyankomne flyktninger og personer som er innvilget oppholdstillatelse på humanitært grunnlag, og deres familiemedlemmer. Introduksjonsloven regulerer en ordning som kombinerer et introduksjonsprogram med en introduksjonsstønad og tar sikte på å styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnslivet. Loven legger opp til et system som vrir inntektssikringen fra passiv sosialstøtte til aktive kvalifiseringstiltak. Opplæring i norsk og samfunnskunnskap, sammen med tiltak som forbereder til videre opplæring eller tilknytning til yrkeslivet, skal utgjøre hovedelementene i programmet. Programmet skal utformes individuelt. Det skal være et heldagsprogram og helårlig program og kan som hovedregel vare i inntil to år.

Ferdigheter i norsk språk er nøkkelen til å finne sin plass i Norge. Utgangspunktet for regjeringens politikk er at den enkelte innvandrer selv har ansvaret for å delta aktivt i samfunnet. Vi forventer at de som ønsker å bosette seg i Norge, aktivt søker å lære seg norsk. Jeg mener det er særlig viktig at foreldre - både mor og far - mestrer norsk og har kjennskap til det norske samfunnet slik at de kan ta det ansvaret de har for å følge opp barnas skolegang og fylle sin oppgave som foreldre i Norge. Det er uheldig at barn må oversette og tolke for foreldre som ikke kan norsk. Da blir barn pålagt et ansvar og en rolle de ikke skal ha.

Dette er bakgrunnen for regjeringens forslag om å lovfeste obligatorisk norskopplæring for voksne innvandrere. Lovforslaget vil gi innvandrere mulighet for inntil 3000 timer opplæring i norsk og samfunnskunnskap, men alle må ta del i minst 300 timer opplæring i norsk og samfunnskunnskap.

Retten til gratis opplæring i norsk og samfunnskunnskap vil gjelde alle de som enten kommer til landet fordi de trenger vern eller allerede har tilknytning til Norge. Retten til gratis opplæring i norsk og samfunnskunnskap i 300 timer vil derfor gjelde flyktninger, de som har fått opphold på humanitært grunnlag og de som blir familiegjenforent med disse to gruppene. Retten til gratis norskopplæring vil også gjelde de som kommer i familiegjenforening med norske og nordiske borgere. Personer som har fått kollektivt beskyttelse vil også være omfattet av retten dersom de blir bosatt i en kommune. Arbeidsinnvandrere som ikke er fra EØS-/EFTA-området, og personer som kommer til landet som familiegjenforente til disse, har plikt til å delta på norskopplæring, men har ingen rett til gratis opplæring. Disse må selv betale for opplæringen, eventuelt må arbeidsgiveren betale opplæringen deres. EØS-/EFTA-borgere er ikke omfattet av forslaget om rett og plikt til norskopplæring.

Alle som ønsker bosettingstillatelse eller å bosette seg permanent i Norge, må dokumentere at de har ferdigheter i det norske språket. For å få bosettingstillatelse (varig oppholdstillatelse) og statsborgerskap må en kunne dokumentere at en har gjennomført 300 timer opplæring i norsk og samfunnskunnskap, eller at en har tilegnet seg tilfredsstillende ferdigheter i norsk. Alle utlendinger som ønsker permanent tilknytning til Norge, får dermed plikt enten til å ta 300 timer opplæring i norsk og samfunnskunnskap eller på en annen måte å tilegne seg tilfredstillende norskkunnskaper. Dette vil også gjelde de som må betale for opplæringen. Opplæringen i norsk og samfunnskunnskap skal være avsluttet fem år etter at det ble gitt oppholdstillatelse.

Disse tiltakene, introduksjonsprogram og norskopplæring, er ment å sikre at innvandrere lærer norsk og får innsikt i norsk samfunnsforhold i løpet av den første tiden i Norge. Tiltakene er viktige for å hindre marginalisering og utestenging fra samfunnet. Gjennom deltakelse i kvalifiseringstiltakene i løpet av den første tiden i Norge, legges også grunnlaget for deltakelse i samfunnet på lengre sikt.

Gjennom disse to tiltakene ønsker vi å unngå at innvandrere blir gjort til klienter. Vi har tatt utgangspunkt i at innvandrere både ønsker å klare seg selv og er i stand til det. Vi stiller krav om at innvandreren deltar i kvalifiseringstiltak og norskopplæring, og vi tilrettelegger for det ved å gi rett til deltakelse og introduksjonsstønad.