Kommunesektorens pensjonsutgifter – eller kostnader

Innlegg av statssekretær Frank Jenssen sendt Dagens Næringsliv 10.11.2004

Jeg viser til oppslag i DN 4.11 om pensjonsutgiftene i kommunesektoren

Kommunesektoren må årlig betale betydelige beløp i pensjonspremier til livsforsikringsselskapene som følge av de pensjonsordninger de har etablert for sine kommuneansatte. Pensjon er utsatt lønn for ansatte, og kommunesektoren er som arbeidsgivere ansvarlig både for den lønn som utbetales i året og den som utbetales i pensjon langt fram i tid. Kommunesektoren må selv ta ansvar for at lønnsnivået inklusive pensjonsforpliktelsen er tilpasset sektorens økonomiske evne.

Det er betydelig begrepsforvirring rundt pensjon. Jeg merker meg at heller ikke DN er helt stø i begrepsbruken. Pensjonspremiene til selskapene som kommunesektoren faktureres for årlig utgjør den årlige pensjonsutgiften for kommunesektoren. Pensjonspremiene kan variere betydelig fra år til år avhengig av lønnsveksten det enkelte år, hvilken avkastning på pensjonsmidlene livsforsikringsselskapene oppnådde siste år, eller fordi livsforsikringsselskapet rett og slett ønsker å øke sin bufferkapital. I 2001 og 2002 opplevde vi at Kommunal Landspensjonskasse (KLP) økte pensjonspremiene for kommunesektoren med opp til 70 prosent. En slik økning var dramatisk for kommunesektoren. For å sikre forutsigbarhet og stabilitet la departementet derfor i 2002 om regnskapsreglene for kommunesektoren slik at det var den årlige pensjonskostnaden og ikke pensjonspremiene som belastet kommuneregnskapet. Til forskjell fra pensjonspremiene beregnes pensjonskostnader ut fra den gjennomsnittlige årlige lønnsvekst, den avkastning på pensjonsmidler som normalt kan forventes et år osv. Dette sikrer forutsigbarhet og stabilitet for kommunesektoren. I årets statsbudsjett ble ved en inkurie KLP sin prognose for henholdsvis pensjonspremier og pensjonskostnader for 2005 byttet om. Departementet har i eget brev til Stortinget gjort oppmerksom på denne feilen.

Vi ser i 2005 ut til å kunne få pensjonskostnader som overstiger pensjonspremiene. Altså en helt motsatt situasjon av den vi har hatt i 2002, 2003 og 2004. Større stabilitet innebærer mindre svingninger. Pensjonskostnader vil derfor noen år ligge under, noen år over de premiene selskapene krever inn. I 2002-2004 har de nye regnskapsreglene styrket driftsresultatene i kommunesektoren fordi premiene har ligget over pensjonskostnadene. Men dette vil igjen gi noe økt belastning de etterfølgende 15 årene. Motsatt vil en få redusert belastningen de etterfølgende 15 år dersom pensjonskostnaden i 2005 blir høyere enn premien dette året. Regnskapsreglene skal gi kommunesektoren større forutsigbarhet og stabilitet enn det de årlige premier gir. Over tid er det samme pensjonsløfte overfor ansatte som skal oppfylles. Ser vi gjennomsnittet av de årlige pensjonspremier over noen år skal denne nærme seg pensjonskostnaden.