Namdalsavisa gir 7. januar et referat fra konferansen i regi av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. I et av oppslagene skapes det forvirring om mitt syn på interkommunalt samarbeid og kommunesammenslutninger. Jeg må derfor presisere hva jeg sa, slik at leserne får et korrekt bilde av hva jeg ga uttrykk for og hva jeg mener.

Kommunestrukturen i Norge er etter min oppfatning lite hensiktsmessig i forhold til de oppgaver kommunene skal ivareta. Jeg ønsker meg kommuner som kan tilby innbyggerne gode velferdstjenester i hverdagen, som kan spille en aktiv rolle i utviklingen av sitt lokalsamfunn, og som kan være en arena for bred folkelig deltakelse. Skal kommunene ha en slik mangfoldig rolle, må vi få større og mer robuste kommuner.

Det siste ti-året er det vokst frem et stadig mer omfattende interkommunalt samarbeid. Mange kommuner har gode erfaringer med samarbeid innenfor de såkalte ”rådhustjenestene”, som for eksempel tekniske tjenester, økonomifunksjoner og drift av IKT. Dette er bra. Når det derimot gjelder å prøve ut gode, forpliktende samarbeidsløsninger på kjerneområder som skole, helse, pleie og omsorg, kan jeg ikke se at Kommune-Norge hittil har mange konkrete resultater å vise til.

Slik jeg ser det vil det på utvalgte områder alltid være behov for interkommunalt samarbeid - uansett hvilken kommunestruktur vi har. Som jeg understreket gjentatte ganger på konferansen 6. januar, mener jeg likevel at interkommunalt samarbeid ikke kan erstatte en robust og bærekraftig kommunestruktur. Interkommunalt samarbeid må komme som et tillegg til en kommunestruktur tilpasset dagens og fremtidens oppgaver.

Kommunene i midtre Namdal og Levanger og Verdal kommuner har satt i gang et arbeid med sikte på å utvikle forpliktende samarbeidsløsninger. Dette er prosjekter som Kommunal- og regionaldepartementet støtter og følger med stor interesse. Departementet har over lang tid gitt støtte til interkommunalt samarbeid som er nyskapende, sett i nasjonal sammenheng. Dette vil vi også forsette med. Vi er også opptatt av erfaringsformidling, og i disse dager har departementet, i samarbeid med Kommunenes Sentralforbund, opprettet en søkbar database hvor kommunene kan finne informasjon om ulike samarbeidstiltak som de kan lære av. Videre har departementet også gitt Fylkesmannen muligheter til å støtte interkommunale samarbeidsprosjekter i fylket gjennom bruk av skjønnsmidler.

Jeg har tro på interkommunalt samarbeid, men da bare som et nyttig tillegg og ikke som en erstatning for en robust kommunestruktur. Jeg har gitt uttrykk for et klart ønskemål om større og færre kommuner i Norge. Gjennom det samarbeidsprosjektet Kommunenes Sentralforbund og Kommunal- og regionaldepartementet nå skal igangsette, får kommunene anledning til å delta i en debatt om hvordan fremtidens Kommune-Norge skal se ut. Her kan kommunepolitikerne i Nord-Trøndelag diskutere hvilken løsning som kan skape størst mulig sikkerhet for en god fremtidig velferdsutvikling for sine innbyggere.