I lederen i Bergens Tidene lørdag 7. februar, som omtaler den nylig fremlagte boligmeldingen, hevdes det at den lave boligskatten bidrar til økte boligpriser og dermed til at det blir vanskeligere å etablere seg på boligmarkedet. Jeg mener dette er å snu tingene fullstendig på hodet.

I lederen blir det hevdet at dagens skattesystem har gjort eiendommer til skattemotiverte investeringer. I tillegg til at BT og andre eksperter glemmer det faktum at folk faktisk må ha et sted å bo viser undersøkelser at slike investeringer ikke har stort omfang. Videre viser undersøkelser at lav boligbeskatning ikke bidrar til vesentlig høyere boligpriser. Lav boligskatt bidrar dermed til at det blir billigere å etablere seg og til at det blir billigere å bo. Regjeringen har derfor som uttalt mål å fjerne fordelsbeskatningen av egen bolig. Denne skatten er redusert både i 2002, 2003 og 2004 - til sammen med om lag 650 millioner kroner.

For ordens skyld vil jeg få opplyse at boligmeldingen ikke drøfter beskatning av bolig. Dette vil bli drøftet i en egen stortingsmelding om skattesystemet som snart skal legges frem, som er en oppfølging av skatteutvalget (NOU 2003:9).

Det redaktøren og vi imidlertid er enige om er at det er viktig å gjøre det lettere for boligetablerende å komme seg inn på boligmarkedet. Siden det er det generelle rentenivået som påvirker boligprisene og bokostnadene mest av alt, legger regjeringen avgjørende vekt på å føre en økonomisk politikk som sikrer lav prisstigning og stabile, lave renter. Også høye byggekostnader gjør det dyrt å kjøpe bolig. Regjeringen har derfor iversatt en rekke tiltak for å redusere disse kostnadene. Både tiltak for å få en enklere og raskere saksbehandling av byggesaker i kommunene og et samarbeidsprosjekt mellom det offentlige og byggenæringen for å øke produktiviteten i bransjen. I tillegg foreslår jeg å målrette Husbankens låneordninger mot boligetablerende. Dette er tiltak som vil gjøre det lettere for brede grupper av boligetablerende å komme seg inn på boligmarkedet. For mer vanskeligstilte grupper tilbyr Husbanken startlån gjennom kommunene. For de vanskeligst stilte foreslår jeg en satsing på og målretting av Husbankens bostøtte og boligtilskudd, slik at flere kan få den hjelpen de trenger.

For de fleste vil det være slik at det er eier- eller andelsboligen som gir de laveste bokostnadene, de sterkeste rettigheten og den største valgfriheten. Dette har da også vært en av hovedpilarene i norsk boligpolitikk etter 1945, med bred tilslutning fra et flertall i Stortinget. Borettslag ble opprettet for at folk skulle slippe å leie fra private. Dette har bidratt til at vi i Norge har av de aller høyeste boligstandardene i verden, og det til lave kostnader for den enkelte og for samfunnet.

Redaktøren hevder at flere billige utleieboliger vil gjøre boligmarkedet mer fleksibelt. Undersøkelser viser at utleieboligen kan være en fattigdomsfelle, blant annet fordi leietaker aldri får lagt seg opp nok egenkapital til å flytte videre til eid bolig. Også erfaringer fra våre naboland støtter denne oppfatningen. Der legger de om boligpolitikken i retning av en større andel eierboliger. Derfor vil en politikk som legger opp til at eierboligen er den foretrukne boform på sikt også for unge og vanskeligstilte være den mest fornuftige politikk både for den enkelte og for samfunnet som helhet.