Norge er mangfoldig

Svarinnlegg av kommunal- og regionalminister Erna Solberg sendt Dagens Næringsliv 15.10.2004

Jens Stoltenberg forteller hva Arbeiderpartiet vil gjøre for å styrke integreringspolitikken (DN 02.10.). Jeg konstaterer at de fleste av forslagene allerede er gjennomført av regjeringen, eller er under arbeid.

Det gjelder for eksempel forslag om rett og plikt til norskopplæring og kvalifiseringstiltak tilpasset individuelle behov (introduksjonsordningen), der økonomiske ytelser gis som en form for lønnet deltakelse og erstatter sosialhjelp.

Nyere innvandring tvinger frem spørsmålet om hvordan samfunnet fungerer i møtet med en mer forskjelligartet befolkning. Dette er tema for den ferske Stortingsmelding nr. 49 (2003-2004) Mangfold gjennom inkludering og deltakelse. I dag har mer enn en halv million av Norges befolkning en mor eller far eller begge som er født i utlandet.

Regjeringen er grunnleggende positiv til mangfold, og til individuell valgfrihet og ansvar. Regjeringen vil motarbeide alle forhold som hindrer like muligheter, enten barrierene finnes i samfunnets fellesordninger, i diskriminerende adferd blant arbeidsgivere, eller som undertrykkende tradisjoner og skikker i familie og nærmiljø.

Etterkommerne

120 000 barn og unge under 25 år kommer fra innvandrede familier. Ca. 60 000 av dem er født i Norge. Meldingen har søkelys på etterkommerne, på sammenhengen mellom voksne innvandreres levekår og innstilling til livet i Norge, og barnas muligheter.

Dette er et av fire fokusområder. De andre tre er like muligheter i utdanning, innpass og muligheter i arbeidslivet og brukernes behov og tilpasning av offentlige tjenester.

Regjeringen varsler at det skal utvikles klarere mål for innvandrere og etterkommere på ulike sektorområder. Den understreker samtidig at stat og kommune må forandre seg i takt med vekslende behov i befolkningen som ledd i regjeringens generelle moderniseringsarbeid. Regjeringen mener det er på tide å forandre bildet av ”vi i Norge”.

Regjeringen mener at mange sider ved nyere innvandring gått bra. For eksempel ser vi en forbedring av levekår med økt botid. Samtidig deler jeg Jens Stoltenbergs bekymring for at ”mange ikke mestrer norsk, står utenfor arbeidsmarkedet, jobber i lavtlønnsyrker, bor dårlig eller er sosialt isolert”. Regjeringen vil starte forsøk etter modell fra introduksjonsordningen, med Ny sjanse-program til sosialhjelpsavhengige innvandrere som har vært utenfor arbeidsmarkedet i lang tid. Tilbudet vinkles særlig mot kvinner.

Barn tar høyere utdanning

Det er unyansert av Jens Stoltenberg å vise til at langt færre av det han kaller minoritetsungdom tar høyere utdanning sammenlignet med unge med etnisk norsk bakgrunn, fordi han ikke skiller mellom etterkommere født i Norge, og unge innvandrere med for eksempel tre års botid i landet. Blant barn født i Norge av to utenlandsfødte foreldre er andelen som tar høyere utdanning i aldersgruppen 19 til 24 år og 25 til 29 år nesten like høy som gjennomsnittet. I noen grupper er det flere enn gjennomsnittet som tar høyere utdanning, så som unge med foreldre fra Vietnam, Kina, India, Sri Lanka og Iran. Dette kommer blan tannet frem i vedleggene i stortingsmeldingen.