Norsk samepolitikk i et likestillingsperspektiv

Av statssekretær Anders Eira

Norge deltok aktivt i arbeidet med å opprette FNs permanente forum for ur­folksspørsmål. Forumet skal behandle saker som angår verdens urfolk innenfor økonomisk og sosial utvikling, kultur, utdanning, helse og mennes­kerettigheter. Den norske regjering vil fort­satt støtte opp om forumets arbeid.

I det norske Stortinget er det i dag bred politisk enighet om urfolksspørsmål. Dette gir både trygghet og forutsigbarhet for Norges urfolk samene. Det samiske sam­funnet er fremdeles i en oppbyggingsfase. Derfor har regje­ringen økt den samlede bevilgningen til samiske formål de siste årene. Sametinget for­valter en stadig større andel av den samlede bevilgningen til samiske formål og har på denne måten fått en mer sentral rolle i norsk samepolitikk. Av en samlet bevilgning på 535 millioner kroner forvalter Sametinget i 2004 ca. 227 millioner kroner.

Sametinget er samenes folkevalgte organ i Norge. Dessverre er det i dag kun 7 kvinner av totalt 39 repre­sen­tanter på Sametinget. Dette er et problem sett i forhold til målsetningen om at et folke­valgt organ skal gjenspeile sammensetningen av hele be­folkningen. En balansert maktfordeling, også mellom kvinner og menn, er en grunn­pilar i et demokrati. Kvinner må derfor delta mer i det politiske arbeidet, samtidig som partier og organisasjoner som stil­ler liste til sametings­valg også må nominere kvinner på de øverste plassene. Sametinget har, med finansiell støtte fra regjeringen, igang­satt en kampanje hvor målet er økt kvinne­repre­senta­sjonen på Sametinget etter same­tingsvalget i 2005. Kvinner er også underrepresentert i samemanntallet og utgjør om lag 36 pst. av de manntallsførte. Sametinget har derfor, i samarbeid med Kommunal- og regional­depar­tementet, gjen­nomført en informasjons­kampanje hvor siktemålet var å få flere til å registrere seg i samemanntallet. Kvinner var en av de fremste målgrup­pene for denne kampanjen.

Gjennom etableringen av Kompetansesenteret for urfolks rettigheter har den norske regjeringen hatt et ønske om å styrke arbeidet med å synliggjøre viktige utfordringer for samer og andre urfolk som del av arbeidet med menneskerettighetene. Senteret har derfor også et særskilt ansvar mht. å skaffe og spre informasjon om urfolks­kvin­ners rettigheter. På senterets årlige seminar vil det i år settes fokus på urfolks­kvin­ners rettigheter.

Den norske regjeringen ønsker å understreke kvinners rolle og betydning, også i tra­disjonell samisk reindrift. Det er et mål å sikre kvinner fortsatt deltakelse i reindrif­ten, sikre videreføring av yrkesmessig likeverd mellom kvinner og menn i rein­driftsnæringen og slik legge til rette for økt verdiskapning i reindriftsnæringen. Ved å sette av midler til kvinnerettede tiltak over reindriftsavtalen de siste årene, har den norske regjeringen vist vilje til å forbedre kvinners stilling i reindriften.

Det er i dag stor forskjell i utdanningsnivået til samiske kvinner og menn. Mange kvinner velger høyere utdanning, mens menn i stor grad sikter seg inn på de tradisjo­nelle samiske næringene. Skal et lokalsamfunn utvikle seg, må det finnes et bære­kraftig og tilpasningsdyktig nær­ingsliv. Regjeringen vil derfor legge til rette for tiltak som gir økt verdiskapning og et mer variert næringsliv i de samiske lokalsamfunnene, og da gjerne med basis i tradi­sjonelle samiske næringer som f.eks. reindrift og duodji (samisk håndverk). At samiske menn velger en tradisjo­nell næringsvirksomhet, bidrar til videreføring av tradisjonelle samiske kunnskaper.­ Imidlertid er det en like­stillingspolitisk utfordring at samiske menn velger bort utdanning. Kombinasjonen av høyere utdanning og innsikt i århundrelange tradisjoner og kunn­skaper er avgjø­rende for innova­sjon, nyskap­ning og verdiskapning i det samiske samfunn og næringer. Til dette ar­beidet trengs både samiske kvinner og menn.

Balansegangen for mange urfolk består i å bevare tradisjonelle kunnskaper, verdier og kulturer sam­tidig som både urfolkssamfunnet og omgivelsene forandrer seg kon­tinuerlig. I spenningsforhol­det mellom tradisjon og modernitet befinner mange urfolk seg i, og det gjel­der å tilpasse seg en ny verden uten å tape av syne, eller glemme, verdiene i den tradisjo­nelle kulturen.