Regjeringen vil ha mer, og ikke mindre toleranse for annerledeshet

Av kommunal- og regionalminister Erna Solberg (H)

BA hadde 03.10. innlegget ”God dag, mann, økseskaft”. Innholdet er direkte misvisende og stikk i strid med regjeringens budskap i den nye stortingsmeldingen mangfold gjennom inkludering og deltakelse, som ble lagt frem for få dager siden. Her slår regjeringen fast at en av de største utfordringene for oss alle, som samfunnsborgere og som politikere, er å respektere at andre faktisk ordner livene sine på måter vi ikke selv ville valgt.

Denne oppfordringen til toleranse er ingen liten utfordring i et land og i en befolkning som i mange år har kunnet ta for gitt at vi deler erfaringer, verdier og religiøs tro med de fleste andre innbyggere. Nyere innvandring, og andre utviklingstrekk i samfunnet som globalisering og individualisering av behov og ønsker, har skapt et mangfold i befolkningen som har kommet for å bli. Utviklingen innebærer mange nye dilemmaer og spenningsforhold, ikke minst i spørsmål som angår barneoppdragelse, familieforhold og religionens plass i folks dagligliv. Regjeringen ønsker å møte utfordringene både prinsipielt og konkret. Da må man også kunne ha flere tanker i hodet samtidig.

Regjeringens forsvar av retten til å velge annerledes enn flertallet, kulturelt, religiøst og i levemåte, betyr for eksempel ikke at all annerledeshet er udelt positivt. Det nye i stortingsmeldingen er at regjeringen går konkret inn på hvor grensene for toleranse bør gå, og hvilke verdier og felles kjøreregler som alle i samfunnet forventes å være lojale mot. Hensikten er å komme bak honnørordene. Regjeringen foreslår noen prinsipper og kriterier for å kunne skille mellom hva som er ønsket og positivt mangfold, og hva som ikke er det. Prinsippene illustreres med konkrete eksempler fra skole og familieliv.

Regjeringen mener det går en absolutt grense for toleranse ved ulovlige handlinger. Men det kan også være annen atferd og holdninger som det etter regjeringens mening er ønskelig å ville påvirke, selv om de ikke er ulovlige. For eksempel skal ingen barn måtte velge bort å ta utdanning etter eget ønske, eller å bli nektet å delta i idrettsaktiviteter på grunn av deres foreldres tradisjoner eller holdninger eller manglende kunnskap.

Regjeringens mål er at alle i samfunnet skal få del i de samme muligheter og friheter som andre, uavhengig av familiebakgrunn og opprinnelse. Derfor vil regjeringen arbeide for å endre skikker og tradisjoner i den grad de hindrer enkeltmennesket i å gjøre selvstendige valg. Dette er ikke det samme som ”å styre innvandrerfamilienes dagligliv”. På samme måte vil regjeringen fortsette å bekjempe rasisme og diskriminering.