Selskapsskatt og næringslivet i kommunen

Av kommunal- og regionalminister Erna Solberg (H)

Gode velferdstjenester avhenger av en lønnsom og verdiskapende privat sektor. Alle må derfor arbeide aktivt for å legge til rette for nye, lønnsomme bedrifter og arbeidsplasser.

Derfor foreslår Regjeringen at kommunene fra 2005 skal få en andel av skatten bedriftene i kommunen betaler. Kommunen vil dermed få ytterligere muligheter til å bedre sin økonomi. Gjennom etablering av nye, lønnsomme arbeidsplasser vil vertskommunen nå kunne få økte inntekter gjennom skatt på bedriftens overskudd.

Regjeringen mener at vekst skapes nedenfra. Lokale vedtak har betydning for næringsutviklingen i hele landet.. Vi har i dag store kommunevise forskjeller når det gjelder innslaget av privat næringsliv. Vekstbedriftene de siste årene er spredt, men langt oppe på listen finner vi kommuner som Austevoll, Hitra og Sande i Møre og Romsdal.

Alle kommuner har muligheter til å drive aktivt næringsarbeid. For eksempel er kunnskapsbedrifter i langt mindre grad enn tradisjonelle industribedrifter avhengige av en bestemt geografisk plassering.

Kommunene mottok inntil 1999 også en andel av selskapsskatten. En stor del av inntektene tilfalt da kommunen hvor hovedkontoret lå. Gjennom å fordele skatten på kommuner ut fra antall arbeidsplasser i den enkelte kommune, slik Regjeringen nå foreslår, får vi en mer rettferdig og administrativt mye enklere ordning. Det er viktig for Regjeringen å ikke legge opp til økt byråkrati.

Med dagens ordning for utjevning av skatteinntekter mellom kommunene, sitter de fleste kommunene bare igjen med 10 øre av en skatteøkning på 1 krone. For å styrke stimulansene for næringsutvikling, legger vi om utjevningssystemet slik at de fleste kommunene vil sitte igjen med 45 øre av en skatteøkning på 1 krone. Formålet med å tilbakeføre deler av selskapsskatten til kommunene er imidlertid å stimulere til næringsutvikling lokalt, ikke å endre inntektsfordelingen mellom kommunene. Vi foretar derfor samtidig endringer som sikrer at økte stimulanser til næringsutvikling ikke gir vesentlige endringer i inntektsfordelingen. Et likeverdig tjenestetilbud rundt om i landet er viktig, nå som tidligere.