Sp om storkommuner, innbyggere og tvang

Av statssekretær Frank Jenssen (H), Kommunal- og regionaldepartementet

I et innlegg i avisen nylig tillegger Senterpartiets leder Åslaug Haga Regjeringen og kommunal- og regionalminister Erna Solberg en del synspunkter om kommunesammenslutninger som er helt misvisende. Jeg vil her kommentere noe av dette.

Å få en kommunestruktur med færre og større kommuner er ikke et mål i seg selv. Det som er et mål, er å få robuste kommuner med lokalsamfunn hvor innbyggerne får gode kommunale tjenester av kompetent personell, og der kommunen har ressurser til å kunne bidra positivt til utviklingen i regionen. Om 10-20 år vil mange av dagens kommuner være for små til å fylle denne rollen på en god nok måte. Større kommuner gir grunnlag for bedre og bredere fagmiljøer som kan bidra til et bredt og likeverdig tjenestetilbud i hele landet også i fremtiden.

Haga skriver at "Erna Solberg truer med tvang hvis lokalpolitikerne ikke vil sette til side innbyggernes ønske om å opprettholde kommunen sin". Nå er det ikke slik at alle innbyggere er mot kommunesammenslutning. I en meningsmåling i fjor mente 65 prosent av innbyggerne i et tilfeldig utvalg av befolkningen som hadde synspunkter om kommunesammenslutninger, at vi har for mange kommuner i Norge. Det samme mente 65 prosent i et utvalg på 150 ordførere.

I vurderingen av statlig styring kontra lokal frihet må flere forhold vurderes. Et viktig hensyn er om de disposisjoner som en enkelt kommune foretar seg, har konsekvenser for andre kommuner. De valg kommunene gjør når det gjelder kommunestruktur, har så mange konsekvenser for det øvrige Kommune-Norge at dette kan tilsi et noe sterkere statlig engasjement.

For det første kan det stilles spørsmål ved om kommunene i lys av fremtidige utfordringer kan løse sine oppgaver - enda mindre påta seg nye oppgaver - med den kommunestruktur vi har i dag. Dersom mange kommuner benytter sin frihet til fortsatt å være liten, kan dette derfor medføre at alle kommuner mister oppgaver eller utsettes for sterkere statlig styring. For det andre kompenseres smådriftsulemper gjennom inntektssystemet. Det vil si at de som ønsker å være ”lykkelige som liten”, ikke finansierer dette selv - det er øvrige kommuner som må betale denne regningen. En tredje problemstilling finner vi i såkalte ”inneklemte byområder”. Her vil et veto mot kommunesammenslutning fra relativt få innbyggere i en liten kommune kunne sperre for bedre arealløsninger for mange innbyggere i en stor kommune.

Regjeringen legger prinsippet om lokalt selvstyre og frivillighet til grunn når det gjelder kommunesammenslutninger. Det kommunal- og regionalministeren har tatt til orde for, er at Stortinget bør drøfte dette prinsippet i neste stortingsperiode dersom ikke det nå pågående kommunestrukturprosjektet – som er et samarbeid mellom KS og KRD - gir resultater i form av færre kommuner.