Kommunal- og regionalminister Erna Solberg (H)

Alle barn i Norge skal ha like muligheter

Innlegg sendt de store regionavisene 01.06.2005

I disse dager behandles Stortingsmelding nr. 49 (2003-2004) Mangfold gjennom inkludering og deltakelse, i Stortinget. I meldingen presenterer regjeringen sin politikk for et Norge med en flerkulturell og mangfoldig befolkning.

Norge i dag ser annerledes ut enn for tretti år siden. Over en halv million mennesker har enten mor eller far eller begge foreldre som er født utenfor Norge. En av fire ekteskap inngås mellom en utlending og en norsk statsborger. Dette betyr at vi alle på et eller flere områder i hverdagen vår, forholder oss til folk har en annen bakgrunn enn oss selv.

Målet med regjeringens politikk er å sikre at alle skal få like muligheter til deltakelse. Samtidig må vi sikre fellesskap og oppslutning for grunnleggende verdier i samfunnet. For å få til dette må vi anerkjenne at Norge trenger en politikk som tar inn over seg mangfoldet og de utfordringer det skaper.

Regjeringen setter det enkelte menneske i sentrum. Dette innebærer at vi ikke ønsker en politikk basert på generaliseringer, eller som bygger på antakelsen om at alle med innvandrerbakgrunn har de samme utfordringene eller problemene i det norske samfunn.

Regjeringen er spesielt opptatt av å sikre at etterkommere – barn av innvandrere, som enten er født i landet eller har tilbrakt mesteparten av sin oppvekst her – skal ha like muligheter som andre, og oppleve at de hører til og at de aksepteres for den de er. Første kull av etterkommere er i ferd med å bli voksne og er på vei ut i arbeids- og samfunnsliv. Men fremdeles går flertallet at etterkommere fortsatt på barneskolen og hvordan det går med dem vil være svært viktig. Testen på om vi lykkes i vår politikk, om vi lykkes å skape et inkluderende samfunn med plass til alle, er om etterkommerne ikke plasserer seg dårligere enn andre når de er voksne.

At voksne innvandrere blir inkludert i arbeids- og samfunnsliv er helt avgjørende for levekårene for både voksne og barn. Introduksjonsprogram for flyktninger og rett og plikt til norsk for innvandrere er deler av vår innsats rettet mot denne gruppen En god del innvandrere har vokst opp under helt andre forhold enn de vi har i Norge i dag. Derfor er det viktig at innvandrede foreldre får informasjon om hvordan for eksempel fritidsaktiviteter og skolen i Norge er organisert, slik at de kan bidra til at deres barn får muligheter til å være aktive i samfunnet. Det er også viktig at de blir møtt med en forventing om at de må godta at deres barn kan ta andre valg når det gjelder familieliv eller utdanning, enn de selv ville ha gjort.

Skolens og utdanningens rolle er svært viktig. Dersom skolen skal være en inkluderende skole og gi alle elever et tilfredsstillende læringsutbytte, er det nødvendig at skolen tilpasser seg elevenes individuelle behov og forutsetninger.

Barn og unge trenger forbilder og gode rollemodeller. Derfor er det viktig å sikre voksne innvandreres tilknytning til arbeidslivet. Vi vet at barn og unge fra innvandrede familier står i fare for å bli møtt med skepsis fra arbeidsgiveres side, selv om de har skolegang og utdanning fra Norge, siden de ofte vil ha et navn eller utseende som signaliserer at familien ikke har sin opprinnelse i Norge.

Måten vi organiserer for eksempel skole og helsetjenester på, må ha som utgangspunkt at brukerne er ulike og har ulike behov avhengig av alder, kjønn, botid i Norge, norskkunnskaper, religiøs tilhørighet og familieforhold for å nevne noe. Vi må ta mangfoldet inn over oss.

Debatten i dag dreier seg fortsatt mest om nyankomne innvandrere. Etterkommerne og deres særskilte situasjon er liten grad tema. Fokuset på nyankomne, og på integrering og introduksjon av flyktninger, opplever jeg som en innsnevring av debatten. Det er viktig at alle partier nå tar inn over seg at vi har en voksende gruppe mennesker med innvandrerbakgrunn som er født og oppvokst i Norge og at tiden med standardløsninger og gruppedeling er forbi.