Med mobilitet over landegrensene får norske virksomheter tilgang på tiltrengt arbeidskraft. Dette gjelder både offentlig og privat virksomhet. Samlet bidrar det til å styrke norsk arbeidsliv og økonomi.

Den konkurranseutsatte delen av næringslivet får bedret sin konkurranseevne. Det kan dempe behovene for å flytte hele eller deler av produksjonen utenlands. Regjeringen legger til grunn at enklere regler for rekruttering av utenlandsk arbeidskraft bidrar til å styrke sysselsetningen i Norge, snarere enn å svekke den.

Regjeringen har siden 2002 gjennomført en rekke justeringer i utlendingslovgivningen for å fjerne hindringer for rekruttering av utenlandsk arbeidskraft som er nødvendig for norsk næringsliv. Dette gjelder både arbeidsinnvandring fra EØS-området og arbeidsinnvandring fra såkalte tredjeland. Arbeidstakere fra EØS-området nyter i utgangspunktet retten til fri bevegelighet. Men Norge har benyttet seg av retten til å ha overgangsregler i en periode for å sikre ordnede forhold på arbeidsmarkedet. Regjeringen vil på grunnlag av erfaringer og kunnskaper vi har, vurdere om overgangsreglene skal videreføres eller avvikles etter 01.05.2006. I denne vurderingen vil det være naturlig å konsultere partene i arbeidslivet.

Når det gjelder arbeidsinnvandring fra tredjeland har regjeringen gjennomført endringer både når det gjelder de materielle vilkårene som må være oppfylt for å kunne innvilges arbeidstillatelse, og saksbehandlingsreglene. I tillegg har regjeringen styrket kontrollen med at regelverket etterleves.

Arbeidssøkere med visse kvalifikasjoner kan få arbeidssøkervisum. Videre er det gitt større frihet i valget om arbeidstakeren ønsker å fremme søknaden selv eller la arbeidsgiveren i Norge fremme søknaden om arbeidstillatelse. Enkelte utenriksstasjoner kan innvilge søknader om arbeidstillatelse når det er klart at vilkårene er oppfylt.

Fra 01.10.2004 ble det innført nye regler som gir Arbeidstilsynet ansvaret for å føre tilsyn med at vilkårene for arbeidstillatelse som gjelder lønns- og arbeidsvilkår og arbeidets omfang, følges i virksomheten. Det skal føres tilsyn med at lønns- og arbeidsvilkårene ikke er ”dårligere enn etter gjeldende tariffavtale, regulativ eller det som ellers er normalt for vedkommende sted og yrke.” Det er tatt inn en bestemmelse i utlendingsloven om at UDI plikter å anmelde forhold hvor det er grunn til å tro at arbeidsgiver har benyttet arbeidskraft som ikke har nødvendig tillatelse etter loven.

Regjeringen vurderer fortløpende om det er behov for endringer i regelverket om arbeidsinnvandring. Behovet for ytterligere oppmyking må ses i forhold til målsettingen om regulert innvandring som bidrar til økonomisk og sosial utvikling, og målet om å redusere ledigheten innenlands og å bekjempe utnyttelse av billig arbeidskraft. På det nåværende tidspunktet er det nærliggende å legge vekt på endringene som utvidelsen av EU innebærer, og spesielt avvente vurderingen av oppheving av overgangsreglene. Som kjent er også en helt ny utlendingslov, som nettopp har vært på høring, på trappene og det vil i den forbindelse bli foretatt en helhetlig vurdering av om det er behov for vesentlige endringer i regelverket om arbeidsinnvandring.