Kommunal- og regionalminister Erna Solberg (H)

Fra ord til handling i kommunesektoren

Innlegg sendt Aftenposten 9. mai 2005

Statens styring av kommunesektoren må balanseres mellom hensynet til et likeverdig tjenestetilbud uavhengig av bosted, og kommunesektorens behov for å gi tjenester i tråd med innbyggernes ønsker og behov. Statens styring skjer i stor grad gjennom øremerket finansiering og til dels detaljert regelverk. Tidvis kan det synes å være konkurranse mellom ulike statlige sektorer om å styre kommunene sterkest mulig for å sikre sektorpolitiske mål. Konsekvensen blir ofte at ulike statlige virkemidler motvirker hverandre.

En utvikling i retning av mer omfattende bruk av lovfestede individuelle rettigheter innenfor ulike tjenester kan bidra til å flytte ansvaret for prioritering av knappe ressurser fra folkevalgte organer til ulike statlige kontroll- og tilsynsmyndigheter og domstolene. Begrenset lokalt handlingsrom svekker motivasjonen for å engasjere seg i lokalpolitisk arbeid og for å finne lokalt tilpassede løsninger. I tillegg krever statlig detaljstyring betydelige administrative ressurser både i staten og kommunene. Regjeringen mener at kommunesektoren må få bedre rammevilkår og økt handlingsrom. Det lokale selvstyret gir både den mest kostnadseffektive utnyttelsen av ressursene og tjenester best tilpasset innbyggernes behov.

Kommuner og fylkeskommuner har i Norge større oppgaver enn lokalforvaltningen i mange andre land. Regjeringens mål er å gi kommunesektoren gode rammevilkår som kan styrke kommunene - både som tjenesteprodusenter og som demokratisk arena. Dette har regjeringen langt på vei lykkes med. I Sem-erklæringen ble det lagt opp til en realvekst i kommunesektorens inntekter i inneværende stortingsperiode. Til tross for økte pensjonskostnader i 2002 og skattesvikt i 2003 har regjeringen nådd dette målet. I 2004 var det en klar forbedring av netto driftsresultat, som er et godt mål på kommunenes økonomiske handlingsrom. For kommunesektoren som helhet ble netto driftsresultat 2,4 prosent av inntektene i 2004, mot 0,6 prosent av inntektene både i 2002 og 2003. I kroner utgjorde nettodriftsresultatet for kommunesektoren samlet 5,6 milliarder kroner. Samlet sett kan vi ved utgangen av 2004 konstatere at kommunesektorens økonomiske balanse er gjenopprettet uten at tjenestetilbudet er svekket. Tilbudet er de siste årene om lag uendret i skolesektoren, dekningsgraden er noe redusert i eldreomsorgen og betydelig økt i barnehagesektoren.

Regjeringen arbeider med regelverksforenkling rettet mot kommunesektoren som en del av arbeidet med modernisering av offentlig sektor. For regjeringen har arbeidet med regelforenkling vært et viktig tiltak for å bidra til større handlingsrom og færre bindinger på kommunesektoren, særlig som skoleeier.

Med virkning fra 1. mai 2004, ble også forhandlingsansvaret for å inngå tariffavtaler om lønns- og arbeidsvilkår for undervisningspersonalet overført til kommuner og fylkeskommuner. Overføringen omfattet om lag 100 000 ansatte i undervisningsstillinger, hvorav ca. 8 500 skoleledere. Som i det øvrige arbeidslivet, er det nå arbeidsgiver som er forhandlingsmotpart for de ansatte.

I kommuneproposisjonen for 2004 (St.prp. nr. 66 (2002-2003)) la regjeringen fram en plan for innlemming av øremerkede tilskudd for perioden 2004-2007. Planen omfattet innlemming eller avvikling av i alt 24 øremerkede tilskudd til kommunesektoren, tilsvarende 11,4 milliarder kroner (2003-kroner). Så langt har Stortinget gitt sin tilslutning til at 12 av disse tilskuddene innlemmes eller avvikles. Regjeringen vil komme tilbake med flere forslag til innlemminger.

Kommuneundersøkelsen som ble foretatt i 2004, viser at innbyggerne stort sett er fornøyd med de kommunale tjenestene. Undersøkelsen viser også en positiv utvikling fra tilsvarende undersøkelse foretatt i 2003. De av kommunenes innbyggere som ikke er brukere, blir i stor grad påvirket negativt av oppslag i media. Brukernes oppfatning av tjenestene er ofte er mer positiv enn befolkningen for øvrig. Både i årets undersøkelse og ved to tidligere målinger er det barnehagetilbudet, fysioterapeuttjenesten og folkebibliotekene som kommer best ut.

Regjeringen mener at økt konkurranse og valgfrihet er viktig i kommunesektoren. Dette vil gi større effektivitet og mer brukertilpassede tjenester. Fra 1. januar 2004 ble det innført en generell momskompensasjonsordning for kommunesektoren. Ordningen opphever de konkurransevridninger som tidligere fulgte av merverdiavgiftssystemet. Kommunal- og regionaldepartementet har sammen med 11 kommuner gjennomført et prosjekt om friere brukervalg for brukerne av kommunale tjenester, blant annet innen hjelp i hjemmet. Hensikten er å gi brukerne av tjenestene bedre innflytelse over tilbudet og derigjennom styrke kvaliteten. På bakgrunn av erfaringer er det laget en veileder om brukervalg. Kristiansand kommune har med støtte fra Kommunal- og regionaldepartementet utviklet og tatt i bruk innsatsstyrt finansiering innenfor pleie- og omsorgssektoren i kombinasjon med en bestiller-utførermodell.

Kommunesektoren har gjennomgått betydelige endringer i de siste årene. De viktigste av disse er endret organisering (færre nivåer, flere og mer selvstendige resultatenheter, mer profesjonalisert ledelse, bestiller/utfører-organisering, nye politiske styringsformer), sterkere brukerfokus (økt vekt på service og møtet med publikum, økt bruk av brukertilfredshetsundersøkelser, m.v.) og mer målrettet arbeid med kvaliteten i tjenestene, mer bruk av konkurranse og sterkere vektlegging av måling på alle nivåer. Regjeringen mener at det er gjort mye bra omstillingsarbeid i kommunesektoren som har gitt resultater. Samtidig er det viktig å understreke at moderniseringsarbeidet må fortsette, og at det er store forskjeller i hvor langt den enkelte kommune har kommet.