Statssekretær Cathrin Bretzeg, Kommunal- og regionaldepartementet

Frivillig statsborgerseremoni?

Innlegg sendt Klassekampen, Dagbladet, Vårt Land, Dagsavisen og Aftenposten 20. januar 2005

Regjeringen fremmet 7. januar i år forslag om ny lov om statsborgerskap. Det foreslås en ordning med frivillig seremoni og troskapsløfte for personer som har fått innvilget norsk statsborgerskap. Seremonien skal bidra til å understreke betydningen av å ha blitt norsk statsborger, med de rettigheter og plikter statsborgerskapet innebærer. Dersom deltakelse gjøres obligatorisk, må deltakelse enten være et vilkår for statsborgerskap, slik at seremonier avholdes før statsborgerskapet innvilges, eller det må knyttes sanksjoner til manglende deltakelse, etter at statsborgerskap er innvilget. Det siste er lite aktuelt. Dersom deltakelse i seremoni gjøres til et vilkår for statsborgerskap, vil det av praktiske årsaker forlenge tiden det tar å bli norsk statsborger. Det er ikke ønskelig.

Regjeringen legger opp til at det ikke skal være nødvendig å delta på seremoni for å få utlevert statsborgerbrevet. Dersom statsborgerbrevet skal utleveres i en seremoni vil det innebære en forsinke tidspunktet for når den enkelte kan få norsk pass, og dermed kan legitimere seg som norsk.

Blant annet for å skape høytidelighet og fest er det ønskelig at flest mulig deltar i den enkelte seremoni. Derfor er det foreslått at fylkesmannen arrangerer seremoni én til to ganger i året. Det vil innebære at det må gå noe tid fra den enkelte får innvilget statsborgerskap og til vedkommende får anledning til å delta i seremoni. Tidsaspektet taler også mot at deltakelse i seremoni gjøres obligatorisk.

I forslaget til ny statsborgerlov foreslås det at de som deltar i seremoni skal avgi et troskaps- eller lojalitetsløfte. Regjeringen ønsker at den enkelte i seremonien blant annet erklærer å respektere Norges demokratiske styringssystem, og å overholde Norges lover.

Andre partier hevder at en slik seremoni bør være obligatorisk. En obligatorisk seremoni vil imidlertid måtte avholdes hyppigere og vil være ressurskrevende og byråkratisk. Regjeringen mener vi istedenfor skal konsentrere ressursene om en inkluderende markering.