1. Regjeringen er opptatt av å sikre et størst mulig handlingsrom for norsk regionalstøtte innenfor rammen av EØS-avtalen og regelverket for offentlig støtte. Vi har derfor vært spesielt aktive overfor EU-kommisjonen, ESA og medlemslandene i EU, både i forbindelse med tolkingen av gjeldende retningslinjer for regionalstøtte og nå i forbindelse med arbeidet med den forestående revisjon av disse. Det nye regelverket for regional statsstøtte skal gjelde for perioden 1. januar 2007 til 31. desember 2012.

2. Norge ble allerede våren 2003 anmodet av EU-kommisjonen via ESA om å komme med innspill til nytt regionalt statsstøtteregelverk. Det formelle arbeidet i Kommisjonen med revisjon av regelverket var på dette tidspunktet ikke startet opp. Regjeringens innspill ble oversendt i juli 2003 hvor vi blant annet understreket behovet for å videreføre kriteriet med lav befolkningstetthet, samt argumenterte for at ordninger som differensiert arbeidsgiveravgift bør kunne omfattes av det nye regelverket.

I mai 2004 forelå det første kommentarutkastet fra Kommisjonen til nytt regelverk. Her ble det for første gang foreslått å åpne for andre former for driftsstøtte enn transportstøtte i arktiske regioner med kontinuerlig befolkningsnedgang. Dette var et viktig signal fra Kommisjonen, ettersom differensiert arbeidsgiveravgift er en form for driftsstøtte. Prinsippet fra dagens regelverk om at investeringsstøtte og transportstøtte fortsatt skal tillates i regioner med lav befolkningstetthet med færre enn 12,5 innbyggere pr km2, ble foreslått videreført. Regjeringens kommentarer til utkastet fra Kommisjonen, oversendt 2. juli 2004, fokuserer på å støtte ytterligere opp under forslaget om å tillate driftsstøtteordninger som differensiert arbeidsgiveravgift, samt at det må gis mulighet for fleksibilitet i avgrensningen av det geografiske virkeområdet. Det siste kommentarutkastet fra Kommisjonen forelå i begynnelsen av januar i år. Regjeringens merknader ble oversendt Kommisjonen i begynnelsen av mars i år.

3. Det er to hovedtyper av regioner som foreslås støtteberettiget i kommende periode:

1. Fattige regioner som har BNP pr innbygger mindre enn 75% av EU (25) gjennomsnitt målt i kjøpekraft eller regioner som ville hatt lavere BNP enn 75 % av EUs gj.snitt, samt noen andre regioner som ligger rundt 75 % terskelen.
2. Områder på NUTS III nivå (fylker) med lav befolkningstetthet mindre enn 12,5 innbyggere pr km2.

Transportstøtte skal fortsatt tillates i områder med lav befolkningstetthet.

Dersom dette forslaget blir stående, vil det bety en vesentlig reduksjon i omfanget av det geografiske virkeområdet for regionalpolitisk statsstøtte i mange av EU sine medlemsland. Mange regioner i EU som i dag blir omfattet av regelverket, vil falle ut. Samtidig gjennomgår Kommisjonen også det meste av de horisontale regelverkene som åpner for støtte til landsdekkende støtteordninger i alle EØS-landene (som støtte til FoU, SMB, kompetanseutvikling m.v.), for å gi medlemslandene fleksibilitet til å utforme støtteformer som skal fremme gjennomføringen av Lisboa-prosessen.

Kriteriet for lav befolkningstetthet er det samme som i inneværende periode. Forskjellen er at det nå ikke står noe i utkastet om at ”swapping” tillates, dvs. bytte ut sterke regioner i fylker med lav befolkningstetthet med svake regioner i fylker med befolkningstetthet høyere enn 12,5 innb. pr km2.

4. Det andre hovedpunktet i Kommisjonens forslag som er av vesentlig interesse for Norge, er at det skal tillates andre former for driftsstøtte i regioner med svært lav befolkningstetthet, færre enn 8 innbyggere pr km2, med sikte på å motvirke avbefolkning i disse områdene. Dette kan åpne for å gjeninnføre differensiert arbeidsgiveravgift i noen av de regionene som tidligere hadde nedsatt avgift.

5. Regjeringen har aldri gitt opp kampen for differensiert arbeidsgiveravgift. I tillegg til å argumentere for en videreføring av differensiert arbeidsgiveravgift innenfor gjeldende retningslinjer, arbeidet Regjeringen parallelt for at selve Kommisjonens og ESAs retningslinjer for regional støtte til skulle endres slik at de ga direkte rom for en ordning som differensiert arbeidsgiveravgift. Dette er i utgangpunktet meget krevende for et ikke- EU- land som Norge, men det er dette arbeidet som nå delvis kan se ut til å ha lykkes. Vi kan imidlertid fortsatt ikke ta det helt for gitt at åpningen for andre former for driftsstøtte enn transportstøtte, blir stående i det endelige regelverket.

6. Det er så langt ikke klart fra Kommisjonens side om det er landsdeler (NUTS II) eller fylker (NUTS III) som skal legges til grunn for den geografiske avgrensningen av hvor slik støtte skal tillates. Regjeringen vil imidlertid arbeide aktivt for at minimum de fire nordligste fylkene blir med i det norske virkeområdet.

7. Forslaget fra Kommisjonen er etter min vurdering rimelig tilfredsstillende både med hensyn til støtteformer og hva som tillates av maksimale støtteintensiteter for regionalt begrunnet investeringsstøtte. Forslaget imøtekommer langt på vei de synspunktene som Regjeringen fremmet som innspill til Kommisjonen i juli 2003, før arbeidet med å utarbeide regelverket startet opp, og senere i juli 2004 etter at det Kommisjonens første konsultasjonsnotat forelå. Dette gjelder spesielt vår argumentasjon om at differensiert arbeidsgiveravgift er et næringsnøytralt, målrettet og treffsikkert virkemiddel for å fremme sysselsetting og bosetting i tynt befolkede områder.

8. Det er også tilfredsstillende at Kommisjonen legger opp til at områder med lav befolkningstetthet mindre enn 12.5 innbyggere pr. km ²> skal omfattes av det nye regelverket. Dette vil sikre at regionalt begrunnet investeringsstøttefortsatt kan gis i store deler av landet, likeledes muligheten til å gi transportstøtte.

9. Et problem i det foreliggende forslaget er imidlertid knyttet til hvilken fleksibilitet Kommisjonen vil tillate når den geografiske avgrensningen skal foretas. Tidligere har en viss fleksibilitet vært mulig ved at en kunne bytte ut sterke regioner i fylker som tilfredsstiller befolkningskriteriet med svake regioner i fylker som ikke tilfredsstiller kriteriet. Dette prinsippet synes det som en nå ikke skal kunne anvende lenger. For Norge vil det innebære at ingen kommuner i Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal, Buskerud, Hordaland, Rogaland eller Vest-Agder vil falle innenfor det geografiske virkeområdet for regionalpolitisk statsstøtte. Dette betyr at store geografiske områder som i dag er innenfor virkeområdet, som næringsvake fjellregioner, kystsamfunn og øyer uten fastlandsforbindelse, vil kunne falle utenfor.

10. Administrative grenser reflekterer på ingen måte de regionalpolitiske utfordringene i Norge. Nabokommuner som ligger på hver sin side av fylkesgrensen, for eksempel mellom Sør-Trøndelag og Hedmark eller mellom Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal eller Hordaland, og som står overfor likartede utfordringer, vil med Kommisjonens forslag gis helt ulike muligheter for offentlig støtte til investeringer. Dette vil stille disse kommunene i ulik konkurransemessig situasjon og føles svært urettferdig. Det vil også være uforståelig for så vel næringsliv som innbyggerne i de aktuelle kommunene at øykommuner på Vestlandet eller fjellkommuner i Sør-Trøndelag eller Buskerud ikke skal kunne få regionalpolitisk statsstøtte, mens kommuner i Hedmark og Oppland noen få mil nord for Oslo, teoretisk skal kunne få støtte slik forslaget fra Kommisjonen nå er utformet. Regjeringen står selvfølgelig fritt til selv å avgrense virkeområdet innenfor det handlingsrommet som det nye regelverket vil tillate.

11. Fleksibilitet i avgrensningen av virkeområdet er et viktig og rasjonelt prinsipp for å sikre at det geografiske virkeområdet kan avgrenses i samsvar med de regionalpolitiske utfordringene i Norge. En løsning som Regjeringen har foreslått i sine kommentarer til Kommisjonen, er at det i regelverket gis åpning for å bytte ut sterke regioner/kommuner i fylker med færre enn 12,5 innbyggere pr km2 med svakere regioner/kommuner i fylker med mer enn 12,5 innbyggere pr km2. Dette er et velkjent prinsipp som benyttes i dag, og som både er gjennomsiktig og kontrollerbart. ESA har også i sine merknader til Kommisjonens forslag argumentert for den samme fleksibilitet og det samme prinsipp.

12. Argumentasjon for å kunne anvende prinsippet er derfor et av de viktigste budskapene i kommentarene til Kommisjonen som ble sendt 8. mars i år. Dette var også mitt viktigste budskap i møtet jeg hadde 23. februar i år med kommissær Neelie Kroes, ansvarlig for bl.a. statstøttereglene. Jeg har også invitert henne også til Norge. 10. mai i forbindelse med en nasjonal konferanse i Ålesund hvor bl.a. regionalpolitisk statstøtte står på dagsorden. Dessverre har hun gitt beskjed om at hun ikke har anledning til å delta. Isteden kommer en av hennes medarbeidere i DG Konkurranse, ansvarlig for bl.a. statsstøtte. Jeg vil selvsagt benytte anledningen til ytterligere å utdype og synliggjøre behovet for fleksibilitet i mine samtaler med han

13. I de aktuelle områdene/kommunene som kan risikere å falle ut av det geografiske virkeområdet, vil det likevel fortsatt kunne gis investeringsstøtte. I hvert av årene 2003 og 2004 ble det tildelt rundt 20 millioner kroner i investeringsstøtte fra SND/Innovasjon Norge til bedrifter i disse områdene. Nesten alle tildelingene var til små- og mellomstore bedrifter. Støtte til små og mellomstore bedrifter er ifølge gjeldende EØS-regelverk tillatt også utenfor de geografiske virkeområdene i EU/EØS. De maksimalt tillatte støttegrensene pr. prosjekt er imidlertid betydelig lavere. Det vil selvsagt fortsatt være mulighet til å gi bedriftsstøtte til FoU og kompetanse.

14. Regjeringen har benyttet alle de mulighetene vi har hatt for å gi skriftlige innpill til Kommisjonen på arbeidet med nytt regelverk for regionalpolitisk statstøtte. Også i møter med Kommisjonen og EUs medlemsland på så vel administrativt som politisk nivå har vi benyttet anledningen til å argumentere for norske interesser i denne sammenhengen. Arbeidet har også vært nært koordinert mot spesielt Sverige og Finland som står overfor mange av de samme regionalpolitiske utfordringene. Jeg kan forsikre om at Regjeringen fortsatt vil gi saken høy prioritet og benytte alle muligheter til å påvirke Kommisjonen inntil nytt regelverk blir endelig vedtatt.