Lær norsk – bli inkludert?

Tilsvar av statssekretær Cathrin Bretzeg sendt Dagsavisen 06.01.2005

Regjeringen mener at kunnskaper i norsk er viktig for å kunne delta i det norske samfunnet. Men vi er likevel ikke like naive som det man kan få uttrykk av i Marit Greek sin kronikk i Dagsavisen den 5. januar 2005.

Undervisning i norsk og samfunnskunnskap er ikke det eneste saliggjørende for at innvandrere og deres etterkommere får samme muligheter som andre. Deltakelse i arbeidslivet er for eksempel en annen viktig forutsetning som vi vet er positivt når det gjelder å få til samhandling mellom mennesker.

Som Marit Greek konstaterer i sin kronikk er integrering, og inkludering en gjensidig prosess. Majoritetsbefolkningens holdninger og handlinger, og måten samfunnets tjenester er bygget opp, har stor betydning for hvilke muligheter minoriteter har, eller selv opplever å ha.

I Stortingsmeldingen om mangfold gjennom inkludering og deltakelse, legger regjeringen stor vekt på at samfunnets offentlige tjenester må ta inn over seg at Norges befolkning er sammensatt av mennesker med ulik bakgrunn, og dermed ulike behov. Dette gjelder ikke bare i forhold til norskkunnskaper, men også i forhold til religion, verdier og levemåter. Dersom offentlige virksomheter ikke tilpasser seg den sammensatte befolkningens behov, vil store grupper risikere å få dårligere behandling og dermed dårligere muligheter til deltakelse.

Undervisningssektoren representerer i så måte svært viktige arenaer. Skoler og universiteter må sikre at undervisningen, og skolehverdagen oppleves som inkluderende for alle. Dette innebærer blant annet å bidra til at de som trenger det, får god undervisning, i norsk og i andre fag, slik at de får muligheter til delta i videre utdanning og i arbeidslivet. Samtidig må alle ledere, lærere og elever, anerkjenne at elevene er ulike, og tilrettelegge for samhandling. Det samme gjelder for andre samfunnsområder. Bare på denne måten får vi et samfunn med like muligheter for alle.