Historisk arkiv

Noen fakta om asyl og opphold

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Kommunal- og regionaldepartementet

Innlegg av kommunal- og regionalminister Erna Solberg sendt Nationen 3. februar 2005

Kommunal- og regionalminister Erna Solberg (H)

Noen fakta om asyl og opphold

Innlegg sendt Nationen 3. februar 2005

I en kommentar artikkel den 1. februar skriver Alf Skjeseth om norsk asyl- og innvandringspolitikk. Basert på det er det behov for meg å avlegge det et par kommentarer.

For det første har det ikke blitt gjort noen innstramninger på regelverk eller fortolkninger i forhold til hvem som kan få asyl eller opphold i Norge, slik Skjeseth hevder. Dette er en påstand som gjentas av enkelte personer og organisasjoner, men det blir ikke mer korrekt av den grunn.

Vi har strammet inn bla. på lommepenger, redusert saksbehandlingstider og gjennomført raskere returnering av asylsøkere med avslag. Men det er noe helt annet enn å stramme inn på grunnlaget for å få asyl eller opphold, noe vi som sagt ikke har gjort.

Jeg registrerer at Skjeseth gir ros til Senterpartiets Magnhild M. Kleppa for å være opptatt menneskelige hensyn og for å kritisere meg for ikke å være det. Både Skjeseths ros og Meltveit Kleppas ris er faktisk helt feilplassert.

For det første har ikke jeg lov til å gripe inn i eller mene noe om enkeltsaker. Det har et Stortingsvedtak i forrige stortingsperiode sørget for. Da vedtok flertallet, herunder Meltveit Kleppas Senterpartiet å frata en statsråd mulighet til å gripe inn i enkeltsaker. Høyre og jeg stemte i mot denne innstramningen.

Videre foreslo denne regjering å utvide adgangen til å instruere UDI om praksis i saksbehandling. Denne ordningen vil gi mulighet til å i større grad styre UDI i forhold til praksis i utlendingssaker. Senterpartiet gikk i mot dette også!

Da vil jeg spørre Skjeseth og andre i media om hvorfor dere aldri stiller spørsmål til Meltveit Kleppa og andre som er opptatt av å sikre menneskelige hensyn, om hvorfor de har fratatt en statsråd en hver mulighet til å gripe inn overfor enkeltsaker? Det blir noe absurd å kritisere meg for ikke å ta menneskelige hensyn, når jeg i realiteten er den siste som kan mene noe om en enkeltsak. Av og til er det faktisk på sin plass å spørre hvorvidt enkelte Stortingsrepresentanter, herunder Meltveit Kleppa om de noen gang faktisk tenker over hva det er de selv har vedtatt?