Norge trenger utenlandsk arbeidskraft
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Bondevik II
Utgiver: Kommunal- og regionaldepartementet
Innlegg av kommunal- og regionalminister Erna Solberg sendt Nationen 19. januar 2005
Tale/innlegg | Dato: 19.01.2005
Kommunal- og regionalminister Erna Solberg (H)
Norge trenger utenlandsk arbeidskraft
Innlegg sendt Nationen 19. januar 2005
Hvert år kommer det mange tusen utenlandske arbeidstakere som gjør en kjempeinnsats for norsk næringsliv. Uten denne arbeidskraft hadde for eksempel innhøstingsarbeidet og dermed mye av landbruksvirksomheten stoppet opp. Norge skal være takknemlig for at borgere fra de nye EØS-landene finner det interessant å komme til Norge.
Norge trenger utenlandsk arbeidskraft. Dette skyldes ikke bare mangel på arbeidskraft, men også behovet for sunn konkurranse. Det er sunt at norske virksomheter ikke har monopol på oppdrag i Norge. EØS-reglene gir EØS-borgere adgang til det norske arbeidsmarkedet. De gjør det også lettere for EØS-virksomheter å ta oppdrag her og for EØS-borgere å etablere ny virksomhet. Dette gir økt konkurranse, noe som betyr at norske forbrukere kan stille økte krav til kvaliteten på arbeidet og til hvilken pris man skal betale.
EØS-utvidelsen førte til at det i 2004 kom 40 prosent flere arbeidstakere fra de nye medlemslandene. Dette er en betydelig, men ikke en dramatisk økning. Økningen er reell, men neppe så stor som tallene kunne tyde på. Det er nemlig grunn til å tro at EØS-utvidelsen har ført til at personer som tidligere arbeidet ulovlig i Norge, nå arbeider lovlig. Registreringen av tillatelsene fanger altså opp flere av de reelle ankomstene.
Noen har undret seg over at statistikk over arbeidstakere fra de nye EØS viser større økning i Norge enn i et land som Sverige, som ikke har innført overgangsregler. Her er det imidlertid viktig å være klar over at de norske overgangsreglene innebærer krav om arbeidstillatelse fra dag en. I Sverige kan borgere fra de nye EØS-landene arbeide i inntil tre måneder før de må skaffe seg en arbeidstillatelse. Statistikken baserer seg på antall tillatelser som er gitt. Mye av arbeidsinnvandringen til Sverige ikke fanges opp. Statistikken gir altså ikke noe godt sammenlikningsgrunnlag. Den reelle forskjellen mellom Norge og Sverige er neppe så stor. Skulle det likevel være slik at flere er kommet til Norge, viser det at det norske arbeidsmarkedet er attraktivt. Det er bra.
I debatten om arbeidsinnvandring mener jeg hovedfokus burde være på hvordan Norge kan sikre at nødvendig utenlandsk arbeidskraft ønsker å komme hit og tilby sine tjenester. Norge må gjøre seg attraktiv for utenlandsk arbeidskraft. Hvis ikke vil Norge tape kampen om arbeidskraften som vi og i fremtiden vil være avhengig av.