Kommunal- og regionalminister Erna Solberg (H)

Politisk styring med utlendingsfeltet

Innlegg sendt Dagbladet 25. februar 2005

Utlendingspolitikken må styres politisk. Samtidig er forutsigbarhet og likebehandling viktig for rettssikkerheten til de som søker en tillatelse til opphold i Norge. Regjeringen har derfor foreslått at politiske myndigheter skal få større innflytelse, uten at politikerne skal gå inn og avgjøre konkrete enkeltsaker. Jeg mener at regjeringens forslag gir den riktige balansen mellom nødvendig politisk styring og forutsigbarhet og likebehandling.

Dagbladet har hatt en rekke kronikker om Utlendingsnemda og deres praktisering av regelverket. Utlendingsnemnda ble opprettet etter forslag fra en Arbeiderparti-regjering. Einar Gelius, som nylig kritiserte meg og utlendingsforvaltningen her i avisen, satt selv som statssekretær med Sylvia Brustad som kommunalminister i 2001, i den tiden da Utlendingsnemnda ble utformet.

Høyre og jeg stemte den gang mot opprettelsen av Utlendingsnemnda, nettopp fordi jeg mente det var nødvendig med en tydeligere politisk styring med utlendingspolitikken.

Vi har nå gjennomført en stor uavhengig evaluering av utlendingsfeltet. På bakgrunn av blant annet de resultatene har jeg likevel funnet det riktig å videreføre ordningen med Utlendingsnemnda som uavhengig klageinstans, og ikke funnet grunn til å foreslå mer detaljert styring av Utlendingsnemndas enkeltavgjørelser. Men vi har foreslått endringer som skal styrke den politiske styringen av Utlendingsdirektoratet

. Jeg mener at utlendingsforvaltningen ikke bare skal styres gjennom lover og forskrifter.

Det er i debatten blitt reist kritikk mot Utlendingsnemnda med at den bare omgjorde Utlendingsdirektoratets vedtak i 2003 i 2,5 % av sakene. Prosenten er feil, omgjøringsprosenten i 2003 var 4,2 og 6,3 i 2004. Det pussige er at man synes å mene at jo høyere omgjøringsprosenten er, desto bedre. Utlendingsnemnda betegnes ofte som et domsstolsliknende organ. Det er da nærliggende å sammenligne med domstolene. Mener Gelius og andre at desto flere av Tingrettens avgjørelser Lagmannsretten omgjør, desto bedre er det?

For at ikke lov og forskrift skal bli veldig detaljert og firkantet, må en rekke vurderinger og beslutninger nødvendigvis bygge på skjønn.. Men jeg mener at Utlendingsdirektoratets skjønn må suppleres med politiske føringer og instrukser. Det er faktisk ikke alle forhold som kan lov- eller forskriftsfestes. Gelius, derimot, mener at forvaltningsvedtak skal privatiseres, ved at klagesakene overlates til organisasjoner helt utenfor politisk styring. Skal disse organisasjonene, uten noe demokratisk mandat, settes over politiske vedtak?

Samtidig mener han at langt flere saker burde behandles av nemnd, med nemndleder og legmedlemmer, og færre av saker av nemndleder alene og av sekretariatet.. Jeg minner i denne forbindelse om at den uavhengige evalueringen av Utlendingsnemnda konkluderte med at: ”Det er ikke grunn til å tro at saker som burde blitt behandlet i nemnd avgjøres på lavere nivå”.

Utlendingsnemndas direktør er i sin fulle rett, når han tar til motmæle mot en kritikk av enkeltavgjørelser eller feilaktige påstander om den instans han er satt til å lede. Min erfaring er, at pressens dekning av en enkeltsak ikke alltid belyser alle sider ved en sak. Enkelte av disse sidene kan forvaltningen ikke gå inn på, på grunn av taushetsplikten. Men for eksempel et så viktig poeng som at vedtaket ble fattet av en enstemmig nemnd, der også legmedlemmet oppnevnt etter forslag fra de humanitære organisasjonene stemte for avslag, bør frem. Jeg har forøvrig merket meg at Utlendingsnemnda på den ene siden kritiseres for å være tause, og i neste omgang for at de svarer på kritikk.

Den kritikk som er blitt reist mot Utlendingsnemnda og utlendingsforvaltningen generelt den senere tiden er lite sammenhengende og til dels selvmotsigende. Men det har likevel vært behov for å gjøre noen justeringer, slik regjeringen har foreslått.