Kommunal- og regionalminister Erna Solberg (H)

Regjeringen ønsker vekst i alle landsdeler

Innlegg sendt de store regionavisene 5. april 2005

Regjeringen har som mål å holde balansen i bosettingen mellom de ulike landsdelene. Dette er et ambisiøst, men realistisk mål for bosettingsmønsteret. Målet vil ligge til grunn i den kommende stortingsmeldingen om regionalpolitikken og dermed for den regional- og distriktspolitiske innsatsen i de kommende årene.

I flere tiår har et sentralt mål i regional- og distriktspolitikken vært å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret. Det har ofte blitt knyttet til å bevare bosettingen i kommuner med befolkningsnedgang. Dette har lenge vært mål uten rot i virkeligheten. Utviklingen i sysselsetting og folketall har, på tross av en stor virkemiddelinnsats, i hovedsak gått i retning av vekst i byområdene, særlig i storbyområdene, og nedgang i bygder og områder med småsentra. Dette er ikke en ny utvikling. Tvert i mot er det en langsiktig trend som har gått i samse retning i flere tiår. Dette er også en hovedgrunn til at denne regjeringen har ønsket å fastsette et mer realistisk bosettingsmål, som er å beholde balansen i bosettingen mellom landsdelene.

Befolkningen i Norge er ganske godt fordelt utover landet. Samstundes er det slik at nesten 90 prosent bor i bo- og arbeidsmarkedsområder som har et senter med minst 5 000 innbyggere. Det vil altså si at hoveddelen av befolkningen bor i byregioner av ulik størrelse, i småbyregioner som Steinkjer og Mosjøen, i mellomstore byregioner som Harstad og Gjøvik og i storbyområder som Oslo og Bergen.

Vekst eller nedgang i folketall og sysselsetting er resultat av befolkningsendringer og endringer i næringsstrukturene. Tidligere hadde mindre sentrale strøk et større fødselsoverskudd enn byene, men dette har jevnet seg ut i de siste årene. Tallet på fødte per 1000 innbygger i landet har også gått ned generelt, fra 3,6 i 1990 til 2,4 i 2002. Folketallet øker dermed lite samlet sett. Omtrent halvpartene av økningen kommer fra innvandring, og innvandrerbefolkningen bosetter deg i stor grad i byområder. Tendensen er at de større byområdene får en relativt yngre befolkning, og at flere barn blir født der, mens mindre sentrale områder får en relativt eldre befolkning.

Storbyområdene og en del mellomstore byer og fylkessentra har hatt en sterk vekst både i nye, konkurranseutsatte ”kunnskapsnæringer” og i virksomhet knyttet til lokal tjenesteyting. I mange småbyer og bygdeområder er nedgangen i sysselsettingen i primærnæringene og i industrien i mindre grad blitt erstattet av nye, tjenesteytende næringer. Gjennom verdikjeder er samtidig næringslivet i byregionene ofte direkte avhengig av den verdiskapingen som foregår i det vi gjerne kaller ”distriktene”, for eksempel når det gjelder eksportindustri, reiseliv eller landbruk.

Summen av utviklingstrekk tilsier at tendensen også framover vil være at mange av områdene med mindre sentra og spredt bosetting vil gå noe ned i folketall. Også en del småbyregioner har en utfordring i å opprettholde bosettingen framover. Om vi ser utviklingstrekkene i folketallet og i næringsstrukturene i sammenheng, er utviklinga i de store og ikke minst i de mange mellomstore og mindre byområdene svært viktig. Et mål om en mer balansert utvikling i bosettingen, der alle landsdeler har vekst, kan kun nås dersom byveksten fordeles. Byregioner er i økende grad viktige som motorer for regional utvikling og for den samlede verdiskapingen. Det er knyttet både til økt folketall og næringsaktivitet i byregionen selv og til tilbudet av tjenester for bedrifter og befolkning i et større omland. Dersom byregioner i enkelte landsdeler ikke blir attraktive som bosteder og for lokalisering av bedrifter, vil det over tid bli vanskelig å beholde balansen i bosettingen mellom landsdelene og å utnytte ressursene i og omkring byene til verdiskaping. Det vil dessuten svekke grunnlaget for å beholde det mangfoldet i lokalkultur, levesett og kulturlandskap som er en viktig kvalitet knyttet til det norske bosettingsmønsteret. For Regjeringen er det derfor et viktig mål å få til vekst i alle landsdeler.