Statssekretær Cathrin Bretzeg (H), Kommunal- og regionaldepartementet

Regjeringen satser på barn og unge med innvandrerbakgrunn og å styrke foreldrenes rolle

Gjøvik satser på informasjon og samarbeid

Innlegg sendt Oppland Arbeiderblad 11. april 2005

Utdanning er det viktigste innsatsområdet overfor barn og unge når man skal forebygge et samfunn med systematiske økonomiske og sosiale forskjeller i befolkningen som følger etniske skillelinjer. En del barn med innvandrerbakgrunn begynner på skolen uten å ha gode nok norskkunnskaper til å få tilfredsstillende utbytte av undervisningen. Regjeringen vil satse mer på å bedre språkkunnskapene hos førskolebarn med innvandrerbakgrunn, og på å styrke deres foreldres evne til å fremme sine barns muligheter i det norske samfunnet.

Sommeren 2002 la regjeringen fram handlingsplanen ”Tiltak for å øke deltagelsen i samfunnet for barn og unge med innvandrerbakgrunn”.

Hovedsatsingen i planen var å styrke språk- og samfunnskunnskapene både hos barn og deres foreldre, få mer foreldresamarbeid i skolen, bedre oppfølgingen av enslige mindreårige, samt øke deltagelsen fra innvandrerungdom i kultur og idrett.

Regjeringen ønsker å ha en fortsatt satsing på å bedre språkkunnskapene hos barn med innvandrerbakgrunn og på å styrke deres foreldre i sin foreldrerolle, og lanserer i disse dager en rekke tiltak i den forbindelse. Tiltakene går ut på å gjennomføre språkkartlegging ved helsestasjoner og språkstimulering i barnehager, og foreldreveiledning særlig tilpasset minoritetsforeldre, foreldrerettede tiltak som en integrert del av introduksjonsprogrammet for nyankomne innvandrere og tiltak for et bedre samarbeid skole-hjem. Satsingen er et samarbeid mellom Kommunal- og regionaldepartementet, Barne- og familiedepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Utdannings- og forskningsdepartementet.

En del kommuner, deriblant Gjøvik har fått midler i 2005 for å utvikle en del av disse tiltakene.

Gjøvik kommune vil utvikle modeller/rutiner for utveksling av informasjon og forventninger i samarbeidet mellom foreldre i introduksjonsprogrammet og skoler, barnehager, frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner.

Det vil bli laget en informasjonsfilm (DVD) i samarbeid med kommunen. Informasjonen blir lagt inn på flere språk, slik at filmen kan brukes overfor flere språkgrupper. Det skal også utarbeides en brosjyre knyttet opp mot filmen som foreldrene får med seg og en informasjonsbrosjyre.

Flere etater skal involveres i prosjektet og Foreldreutvalg og foreldrekontakter vil være viktige samarbeidspartnere. Det skal innhentes informasjon og erfaringer fra skoler, barnehager og frivillige organisasjoner, og fra innvandrere.

Det er tidligere blitt laget en dokumentarfilm til Gjøvik kommunes internasjonale uke, der innvandrerungdom samarbeidet med kommunen.

Målet er at alle barn og unge som vokser opp i Norge skal mestre skole og utdanning på lik linje med andre og ha like muligheter i arbeidslivet når de blir voksne. De skal kunne delta på lik linje med andre i det sivile og politiske liv, og oppleve tilhørighet og aksept for den man er.

Blant innvandrere og deres etterkommere finner man noen av de mest utdanningsorienterte og skoleflinke ungdommene, og de fleste barn og unge klarer seg godt både på skolen og i arbeidslivet. Samtidig er det slik at

barn og unge med innvandrerbakgrunn er overrepresentert blant de som har dårlige skoleprestasjoner, og de som faller ut av skolen. De er underrepresentert i organiserte fritidsaktiviteter, og de er overrepresentert i enkelte kriminalitetstyper. Innvandrede familier med ikke-vestlig bakgrunn har lavere inntekt enn andre familier i Norge. Det kan påvirke barnas muligheter til å delta i fritidsaktiviteter. Mange unge med innvandrerbakgrunn føler seg heller ikke verdsatt for den de er eller ønsket som en del av samfunnet.

Når det norske samfunnet skiller seg mye fra samfunnet voksne innvandrere selv har vokst opp i, kan foreldrerollen i Norge være en særlig stor utfordring.

Det er bekymringsfylt at en del barn med innvandrerbakgrunn lever relativt isolert fra norsktalende miljøer i sine første leveår, og begynner på skolen uten å ha gode nok norskkunnskaper til å få tilfredsstillende utbytte av undervisningen. Mange av foreldrene har begrenset kjennskap til det norske samfunnet som undervisningen i skolen bygger på, og til nødvendigheten i å engasjere seg i barnas skolehverdag. Og det er ofte slik at de som klarer seg godt på skolen har fått hjelp og støtte av voksne hjemme i sitt skolearbeid.

Det er på bakgrunn av dette at regjeringen ser det som særlig viktig å satse videre på at førskolebarn med innvandrerbakgrunn kan oppnå best mulig språkforståelse, og på å gjøre foreldrene bedre i stand til å støtte sine barn i skolearbeid og deltagelse i det norske samfunnet.