Historisk arkiv

Stadig færre kommuner under statlig kontroll

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Kommunal- og regionaldepartementet

Innlegg av statssekretær Just Hjalmar Johansen sendt regionavisene 11.07.2005

Statssekretær Just Hjalmar Johansen (H)

Stadig færre kommuner under statlig kontroll

Innlegg sendt ti regionaviser 11.07.2005

I inneværende stortingsperiode har regjeringen sørget for en realvekst i kommunesektorens inntekter. Særlig i 2004 var inntektsveksten rekordstor, noe som gjenspeiles i en betydelig bedring av kommunesektorens økonomiske situasjon uten at tjenestetilbudet er svekket. Også neste år legges det opp til vekst i inntektsrammene.

I de siste årene har vi sett en økning i antall kommuner i Register for betinget godkjenning og kontroll (ROBEK), eller av pressen kalt "svartelisten". Dette registeret fanger opp de kommunene som har dårligst økonomistyring og som derfor er gjenstand for en viss statlig kontroll. Konsekvensen av å være registrert i ROBEK er at fylkesmannen kontrollerer årsbudsjettet, samt godkjenner eventuelle låneopptak eller langsiktige leieavtaler som kommunen inngår.

Mange av kommunene som har vært inne i registeret, er registrert på grunn av et regnskapsmessig underskudd som oppstod før inneværende stortingsperiode. Vi nådde en topp i antall registrerte kommuner i ROBEK våren 2005 med hele 124 kommuner. Fra 2004 ble det stilt krav om en forpliktende plan for omstilling og kostnadsreduksjon til ROBEK-kommuner som søkte om ekstra skjønnsmidler. Samtidig var som nevnt inntektsveksten svært høy i 2004. Antall registerte kommuner går nå ned. Pr dags dato er det 113 ROBEK-kommuner, og en gjennomgang av kommunenes regnskaper for 2004 tyder på en ytterligere reduksjon i løpet av de nærmeste månedene. Ved utgangen av året forventes antallet å være redusert til mellom 90 og 100 kommuner, og alt tyder på at nedgangen vil fortsette i 2006.

Mange av de kommunene som allerede har gått ut, og også de som snart forventes meldt ut, har tatt svært gode organisatoriske grep for å komme i balanse. Vanylven, Eide, Eid, Fet og Snåsa er noen eksempler på kommuner som har klart å tilpasse utgiftene til det faktiske inntektsnivået.

Samtidig med at kommunene har tatt tak i egne problemer gjennom omstilling og bedre økonomistyring, har også regjeringen lagt opp til økt kommunalt selvstyre og en realvekst i inntektene.