Kommunal- og regionalminister Erna Solberg (H)

Sterkt næringsliv styrker distriktene

Innlegg sendt Nationen 14. april 2005

Den viktigste forutsetningen for levedyktige regioner i Norge er at vi har konkurransedyktige bedrifter, og dermed trygge arbeidsplasser. Store deler av det konkurranseutsatte næringslivet befinner seg i distriktene. Regjeringen har gjennom sin politikk bidratt til lavere rente, mer konkurransedyktig kronekurs og lavere skatter. Sammen med økt satsing på forskning og nyskaping bidrar vi til å styrke norsk næringslivs konkurranseevne. Dermed styrker vi også distriktene.

Lederartikkelen i Nationen mandag 11. april har noen kritiske merknader til regjeringens regionalpolitikk. Samtidig pekes det på at det er behov for tverrpolitisk ydmykhet i regionalpolitikken, med hensyn til ”kampen mot sentralisering”. En slik ydmykhet er det all grunn til å etterlyse. I regionalmeldingen er vi ærlige og realistiske når vi peker på at mange områder med spredt bosetting og småsentra vil komme til å gå ned i folketall også i årene framover. Dette henger sammen med endringer i demografi og i nærings­strukturer.

Vi fortsetter vi å bruke betydelige økonomiske virkemidler for å styrke grunnlaget for bosetting og verdiskaping i områder og landsdeler med tynne og sårbare næringsmiljø og nedgang i folketall. I 2005 utgjør dette ca 13 milliarder kroner, hvorav differensiert arbeidsgiveravgift og kompensasjon for omlegging av denne alene utgjør ca 9 mrd.kr. Den ”distriktspolitiske verktøykassen” blir altså videreført og målrettet, samtidig som vi sikrer det konkurranseutsatte næringslivet vesentlig bedre rammebetingelser for å overleve og vokse. Dette mener vi bidrar til at vi får utnyttet verdiskapingsmulighetene i alle deler av landet og til at flere av de mindre byene kan få en del av byveksten. Forhåpentligvis bidrar dette også til å dempe farten i sentraliseringen.

Nationen og politiske motstandere anklager regjeringen for å være passive når vi overlater til regionale og lokale aktører å ta de konkrete valgene av virkemidler. Det er vanskelig å ta denne kritikken på alvor når den kommer fra de samme politiske miljøene som nå ivrer for mer makt til større regioner. Dette er jo ett av feltene der myndighet og midler faktisk er desentralisert, men der staten tar ansvar ved å stille midler til disposisjon for fylkeskommunene. Over én milliard kroner av de regional- og distriktspolitiske virke­midlene er desentralisert til fylkeskommunene, slik at de kan samarbeide med kommuner, næringsliv, høyskoler og statlige etater om å prioritere blant annet tiltak til næringsutvikling og attraktive bosteder. Dersom dette er ansvarsfraskrivelse, må det bety at kritikerne mangler tiltro til det regionale folkevalgte nivået de selv hevder å ville styrke. Her må det være et minimum av ryddighet!

For de som har fulgt med, bør det ikke komme som noen overraskelse at regionalmeldingen ikke behandler spørsmålet om et nytt mellomnivå som eventuell erstatning for dagens fylkeskommuner. Regjeringen har hele tiden sagt at dette bør komme opp som en egen sak i neste stortingsperiode. Dette har også vært forutsetningen overfor Stortinget. Som vi også har varslet, vil opplegget for dette arbeidet bli skissert i kommuneproposisjonen i mai. Jeg mener det er uforsvarlig å forsere beslutninger om et så stort spørsmål. Å tegne kartet over landsdelsregioner, uten å ha avklart hvilket ansvar og oppgaver disse eventuelt skal overta fra kommuner og Storting, blir å begynne i helt feil ende. Og da er en god start å avklare fordeling av ansvar og myndighet for virkemidlene i regional- og distriktspolitikken!