Regjeringen mener at brukertilpassede tjenester og økt valgfrihet er en viktig del av det å sikre bedre kvalitet på de offentlige tjenestene. Dette er et spørsmål om å anerkjenne at vi hver for oss er forskjellige som mennesker, og at vi har forskjellige behov. En rapport fra NOVA nylig viser også at fremtidens eldre vil stille større krav til tjenestene. Økt valgfrihet er et svar på dette.

Når Regjeringen arbeider for å styrke valgfriheten på en rekke områder, gjør vi det derfor av hensyn til innbyggernes beste. Vi gjør det for eksempel innenfor helsesektoren gjennom fritt sykehusvalg. Barnehagesektoren har også et stort element av valgfrihet, både når det gjelder omfang av tilbud, og type barnehage. Og vi har tilrettelagt for økt valgfrihet i utdanningssektoren, blant annet gjennom den nye friskoleloven. Regjeringen har i kommuneproposisjonen også sagt at vi kommer til å gi større valgfrihet når det gjelder brukerrettet personlig assistanse for funksjonshemmede.

Hvorfor mener jeg at valgfrihet gir et bedre tjenestetilbud? Jo, fordi valgfrihet handler om å bedre kvaliteten på tjenestene. Jeg vet at de som for eksempel jobber i den kommunale hjemmehjelpstjenesten, gjør det de kan for å gi best mulig tjenester til dem som mottar tjenestene. Men likevel har vi ikke klart å lage systemer som gjør det til en selvfølge at det er et fåtall personer som kommer til en hjemmehjelpsmottaker, og at de kommer når de skal.

Å innføre valgfrihet betyr etter min mening også å myndiggjøre mennesker. Folk bør selv få ta beslutninger som er viktige i deres eget liv, enten det gjelder valg av skole eller valg av hvem som skal komme hjem og stelle for en. Det handler om å gi makt tilbake til den enkelte brukeren, dvs. til den som tjenestetilbudet faktisk er til for. Rike mennesker kan i dag kjøpe seg det tilbudet de ønsker, enten det gjelder skoleplass eller hjemmehjelp. De har en reell valgfrihet. Etter min mening bør denne valgfriheten gjelde alle, uavhengig av økonomiske ressurser, ikke bare for de rike slik sosialistene vil. Derfor ønsker jeg å stimulere til flere ordninger med fritt valg innenfor kommunal sektor.

Tidligere i vinter kunne vi lese i Adresseavisen om en ung mann – en rullestolbruker – som hadde sagt opp den kommunale hjemmehjelpen og kjøpt seg en privat tjeneste. Årsaken var at denne mannen, som trengte hjelp til å legge seg, opplevde at hjemmehjelperne ikke kom når de skulle. På et tidspunkt opplevde han å bli vekket for å bli lagt, fordi hjemmehjelpen ikke hadde klart å komme på det tidspunktet som var avtalt. Han valgte et privat firma, som han måtte betale for selv, men som han egentlig ikke hadde råd til. Med fritt brukervalg kunne han ha valgt en leverandør som tilfredsstilte de kravene han hadde, uten å måtte betale for det selv. Det betyr også at han – hvis han hadde opplevd det samme fra den private leverandøren som han opplevde fra kommunen – kunne valgt å skifte til en annen.

Erfaringene fra Oslo når det gjelder brukervalg er gode, viser en uavhengig evaluering av prøveordningen i to bydeler. Generelt synes tilfredsheten med hjemmehjelpstjenestene å være noe høyere i 2004 enn i 2002. De som benytter private hjemmehjelpere, er mer fornøyd enn de som benytter kommunale hjemmehjelpere. Tilfredsheten med det kommunalt drevne tilbudet er den samme i disse to årene.

Nær 70 prosent av brukerne sier at de er positive til brukervalg, og 80 prosent av brukerne foretar et aktivt valg av leverandør, ifølge den samme undersøkelsen. Men mange velger fortsatt kommunal hjemmehjelp. Dette sier at muligheten til å velge er noe brukerne i seg selv setter pris på – uten at de nødvendigvis velger noe annet. Dette stemmer dårlig med påstander om at eldre ikke er i stand til å velge. Da ville ikke så mange gjort et aktivt valg. Jeg har selv møtt en rekke eldre som har fått retten til å velge og tilbakemeldingene er entydige: Det vil vi fortsette med!

Fritt brukervalg innføres ikke for å spare penger, men for å bedre kvaliteten. Heidi Holme Frøberg i Privat Omsorg sa til Bergens Tidende en tid tilbake: «Her handler det ikke om hvem som kan stelle bestemor billigst. Vi konkurrerte ikke på pris, men måtte dokumentere overfor kommunen at vi kunne levere en tjeneste med kvalitet.» Hun sa videre: «Vi er nødt til å levere kvalitet. Gjør vi ikke det, vil brukerne bytte til en annen innen kort tid.» Det er faktisk den enkleste beskrivelsen av hva valgfrihet i eldreomsorgen dreier seg om: Kvalitet er tryggest!

Jeg vil understreke at selv om det gis større valgfrihet innenfor det tjenestetilbudet som kommunene har ansvaret for, er det kommunene som står ansvarlig for tjenestetilbudet overfor innbyggerne. Det er og skal være den enkelte kommunes valg om de vil innføre fritt brukervalg innen eldreomsorgen, innføre fritt skolevalg eller på annen måte stimulere og styrke innbyggernes valgfrihet og innflytelse over tjenestetilbudet. Men jeg registrerer at det arbeidet man har gjort under denne regjeringen, bidrar til at flere kommuner nå velger å gjøre det. Oslo og Bærum er eksempler på kommuner som har innført fritt brukervalg i hjemmehjelpstjenesten. Bergen, Tønsberg, Haugesund og Eide (med 3 200 innbyggere) er eksempler på kommuner som enten har startet eller er i ferd med å innføre valgfrihet.