Kommunal- og regionalminister Erna Solberg

Verdiskaping og kulturelt mangfold

Åpningsinnlegg på konferansen "Verdiskaping og kulturelt mangfold", Union Scene i Drammen 17. februar 2005

(Manuset ble ikke fulgt helt, men innholdsmessig ble dette sagt.)

Innledning

Jeg vil takke for invitasjonen til å være med og åpne denne konferansen om verdiskaping og kulturelt mangfold.

Mange nordmenn har opp gjennom tidene hatt en ønskedrøm om at vi var 40 millioner og ikke fire komma fem. Det ville gjort seg i internasjonale sammenhenger der størrelsen teller. Vel vi er ikke så mange. Men, det at vi har vært få, har også hatt sine fordeler. Det har tidlig lært oss at hver eneste av oss teller. Norge er et lite land som lever av å produsere og selge varer og tjenester i konkurranse med de beste i verden. Når regnskapet skal gjøres opp gjelder det samme for oss som for alle andre. Å unngå røde tall i boka. For å få det til må vi være flinke til å utnytte våre ressurser på best mulig måte. Vår nåværende og vår fremtidige levestandard er direkte avhengig av det. Vi vet at den viktigste ressursen for Norge ikke er oljen. Det er vi, som lever, arbeider og skaper i dette landet.

Om det menneskelige kapital var viktig før i tiden da Norge var et mer ensartet og homogent samfunn, så er det enda viktigere i dag, når Norge er blitt et flerkulturelt samfunn. Mange i likhet med meg har sett at det ligger et stort potensial i innvandrerbefolkningen. Vi ser også at Norge hittil ikke har klart å utnytte dette potensialet fullt ut. Jeg mener derfor at det er en hovedutfordring i de kommende tiårene å ta i bruk den ressursen som innvandrerbefolkningen representerer som arbeidskraft, kompetanse, og innenfor entreprenørskap, innovasjon og på andre områder.

De strategiene vi må bruke i dag for å ta i bruk hele befolkningens kompetanse og ressurser i et flerkulturelt samfunn, må nødvendigvis være forskjellige fra de strategiene man brukte før i tiden. Vi må endre vår måte å tenke Norge på, og vi må tilpasse politikken til at Norge er flerkulturelt. Bare på denne måten kan vi klare å utnytte det potensial som ligger i innvandrerbefolkningen fullt ut.

Prinsippene i regjeringens politikk for mangfold

I stortingsmelding nr. 49(2003-2004): Mangfold gjennom inkludering og deltakelse – ansvar og frihet, som ble lagt frem for Stortinget høsten 2004, presenterte regjeringen prinsippene for en politikk for det flerkulturelle Norge, som vil bidra til en langt bedre utnyttelse av innvandrerbefolkningens ressurser.

En viktig byggestein i regjeringens politikk, er å ha fokus på enkeltmennesket og enkeltmenneskets muligheter for å gjøre selvstendige valg.

Befolkningen i Norge er i dag sammensatt av mennesker med bakgrunn fra mange ulike land, med ulik religiøs tilhørighet, språkbakgrunn og verdisett. Mitt og regjeringens utgangspunkt er at dette mangfoldet beriker Norge og er ønskelig.

Dette innebærer at vi må erkjenne at det finnes mange ulike måter å være norsk på. Hvem som skal betraktes som norsk, må også omfatte innbyggere som ser annerledes ut enn flertallet, mennesker med ulike slektshistorier, hverdagsliv, religion, tradisjoner, skikker, verdiorienteringer og hjemmespråk. Vi må derfor få en mer inkluderende forståelse av hva det vil si å være norsk. Dette skjer best ved at alle grupper i befolkningen er inkludert og representert på ulike samfunnsområder. Regjeringen mener at det i fremtidens Norge vil bli mindre meningsfylt å trekke skillelinjer mellom befolkning med innvandrerbakgrunn og nordmenn, mellom ”dem” og ”oss”.

Når alle blir mer forskjellige med hensyn til livsstiler, trosspørsmål og verdiorientering, er det samtidig meget viktig at vi har noen felles kjøreregler. Regjeringen er opptatt av at alle må slutte opp om grunnleggende rettigheter og plikter, og vise respekt for demokratiske spilleregler, også om man er uenige i utfallet av konkrete saker. Alle, også de som ikke er født i Norge, har imidlertid rett til å søke å påvirke samfunnets spilleregler og lover gjennom demokratiske virkemidler. Regjeringen mener at man oppnår best oppslutning rundt felles kjøreregler ved å legge til rette for like muligheter for deltakelse på alle samfunnsområder, og at rettigheter og plikter gjelder for alle.

Todelingen i de politiske målsetninger / integrering – mangfold

De siste årene har ca. 100 000 mennesker til enhver tid bodd her i kortere enn fem år. De som er nyankomne møter ofte helt andre utfordringer enn innvandrere med lengre botid i landet. De som selv har innvandret til Norge i voksen alder, og de som er født her eller har kommet til Norge som barn, etterkommere, møter også ulike utfordringer i det norske samfunnet.

Regjeringen mener derfor at det må lages klarere og mer differensierte mål som skiller mellom, dem som innvandret til Norge i voksen alder og etterkommerne, og som også skiller mellom nyankomne innvandrere og innvandrerbefolkningen for øvrig.

Integreringspolitikken og integreringstiltakene skal omhandle de forutsetninger som må til for at nyankomne innvandrere skal kunne inkluderes og delta i det nye samfunnet og forsørge seg selv i størst mulig grad.

Mangfoldspolitikken gjennom inkludering og deltakelse, handler på sin side om å organisere samfunnet slik at alle får like muligheter uavhengig av bakgrunn, religiøs tilknytning, eller foreldrenes fødeland.

En slik todeling av politikken innebærer at vi må skille tydeligere på ulike målgrupper og å være mer presise på hvem politikk og tiltak er ment for.

Nærmere om integreringspolitikken

De viktigste tiltakene i integreringspolitikken er rett og plikt til deltakelse i introduksjonsprogram og rett og plikt til norskopplæring. Introduksjonsordningen markerer et veiskille i norsk integreringspolitikk. Her er det et uttalt mål å ta utgangspunkt i den enkeltes ressurser og tilby kvalifisering som er individuelt tilpasset den enkeltes behov. Vi skal bevege oss bort fra den tidligere praksis med sosialhjelp som bidro til klientifisering og passivitet. Målet er å få til et system der man helt fra begynnelse må yte for å motta. Det innebærer respekt for den enkelte.

Erfaringer så langt tyder på at kommuner som, i tråd med lov om introduksjonsloven, tilrettelegger for et individuelt tilpasset og strukturert opplæring for den enkelte, oppnår positive resultater.

Jeg har stor tro på at introduksjonsprogrammet og endringene i norskopplæringen vil føre til betydelige forbedringer i kvalifiseringen av nyankomne, som dere i arbeidslivet vil merke allerede om noen år. Jeg vil samtidig understreke betydningen av at næringslivet fortsatt stiller praksisplasser til disposisjon for nyankomne som trenger det. Jeg vil takke NHO, KS og HSH for arbeidet i prosjektet ”Det er lov å prøve seg også i arbeidslivet”, støttet av mitt departement. Introduksjonsprogrammet bør gjøres kjent for næringslivet, slik at det blir lettere å skaffe praksisplasser for deltakerne i introduksjonsprogram.

Introduksjonsordningen skal evalueres i sin helhet for å sikre at eventuelle svakheter i ordningen forbedres og at gode eksempler formidles videre. Ordningen må gå seg til en stund, slik at vi vinner noen erfaringer. En slik evaluering skal iverksettes i 2006. På ett viktig område, nemlig samarbeidet mellom kommunene og Aetat, har jeg allerede igangsatt en evaluering som utføres av Fafo. Denne delevalueringen skal være ferdig 1. mai i år.

Nærmere om mangfoldspolitikken

Mangfoldspolitikken, har et bredere perspektiv enn integreringspolitikken og omfatter i utgangspunktet alle i samfunnet, flertall som mindretall, innvandrere og ikke-innvandrere, nyankomne og mer etablerte. Målet er å gi alle borgere, uavhengig av bakgrunn, religion eller opprinnelse, like muligheter til å gjøre selvstendige valg for hvordan de vil ordne livene sine. Målet er samtidig at det ikke skal utvikle seg store sosiale og økonomiske forskjeller som følger etniske skillelinjer, og at forholdet mellom grupper og miljøer i befolkningen utvikler seg harmonisk og uten store sosiale spenninger.

Mangfoldspolitikken innbærer en styrking av sektoransvaret. Mangelen på konkrete målsettinger når det gjelder sektormyndighetenes arbeid overfor innvandrerbefolkningen er en viktig årsak til at inkluderings- og integreringsarbeidet ikke har vært drevet effektivt nok. Det er blant annet derfor jeg har igangsatt en omorganisering av forvaltningen på innvandrings- og integreringsområdet.

Regjeringen vil starte et arbeid med å utvikle målbare og konkrete mål for hva sektormyndighetene skal oppnå innenfor eget ansvarsområde i forhold til ulike målgrupper. Klarere målsettinger på alle samfunnsområder er en forutsetning for å motvirke systematiske og store forskjeller i livssituasjonen for ulike befolkningsgrupper etter etniske kjennetegn. På denne måten kan vi følge politikken, og måle resultater, over tid.

Ny sjanse – tilbud til innvandrere med lang botid

Regjeringen mener at det er behov for en særlig innsats overfor innvandrere med lang botid i landet, som står utenfor arbeidsmarkedet og er avhengig av offentlige stønadsordninger. Regjeringen er i ferd med å sette i gang forsøk med bruk av kvalifiseringsprogram for denne gruppen etter samme modell som introduksjonsordning for nyankomne. Prosjektene skal legge vekt på kvalifisering og formidling til ordinært arbeid.

Spesielt om tiltak mot diskriminering

Skal vi lykkes i målet om å ta innvandrerbefolkningens ressurser i bruk fullt ut, er det nødvendig med tiltak som forhindrer rasisme og diskriminering. Vi vet at innvandrere opplever diskriminering i arbeidslivet, det viser studiene både i Norge og internasjonalt. Regjeringen vil understreke at alle former for diskriminering er uakseptabelt og må bekjempes. Vi har tatt tak i utfordringene knyttet til å motvirke diskriminering. Jeg vil trekke frem følgende viktige tiltak i denne sammenhengen:

Vernet mot diskriminering i arbeidsmiljøloven

Det rettslige vernet mot diskriminering i arbeidslivet er styrket gjennom et nytt kapittel 10 A om likebehandling i arbeidslivet inntatt i arbeidsmiljøloven. De nye bestemmelsene trådte i kraft 1. mai 2004. Det stadfestes her et vern mot diskriminering i arbeidslivet knyttet til alle faser i et arbeidsforhold, fra ansettelse, forfremmelse, kompetanseutvikling, lønns- og arbeidsvilkår og opphør av arbeidsforholdet. Loven gir vern mot forskjellsbehandling på grunn av blant annet religion, livssyn, hudfarge, nasjonal eller etnisk opprinnelse. Det er blant annet innført forbud mot direkte og indirekte diskriminering, mot trakassering og instruks om å trakassere eller diskriminere.

Ny diskrimineringslov

Regjeringen fremmet 17. desember 2004 forslag til ny diskrimineringslov for Stortinget ( Ot.prp. nr. 33 (2004-2005)). Den nye loven skal gjelde på alle samfunnsområder, også for arbeidslivet. Loven slår fast et forbud mot direkte og indirekte diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion og livssyn. Prinsippet om delt bevisbyrde blir nedfelt i loven. Det innføres også reaksjoner ved brudd på forbudet i form av erstatning og oppeisning.

Nytt håndhevingsapparat for likestilling og diskriminering

Regjeringen går inn for å etablere et nytt felles håndhevingsapparat for likestilling og diskriminering ved et nytt Likestillings- og diskrimineringsombud og en ny Likestillings- og diskrimineringsnemnd. Likestillingsombudet, Likestillingssenteret og Senter mot etnisk diskriminering blir således samlet i et nytt felles organ.

Ombudet og nemnda skal håndheve likestillingsloven, diskrimineringsloven, arbeidsmiljølovens likebehandlingsregler og forbudene mot diskriminering på grunn av homoseksuell legning i boliglovene. Ombudet skal også være en pådriver i arbeidet for etnisk likestilling og likestilling mellom kjønnene, og skal blant annet kunne tilby konkret veiledning til arbeidsgivere om hvordan de kan arbeide for å styrke likestillingen i egen virksomhet. Det nye ombudet vil etter planen bli etablert fra 1. januar 2006 og administrativt sortere under Barne- og familiedepartementet.

Spesielt om kvinner

Regjeringen mener det er behov for mer kunnskap om hvordan kvinner med ikke-vestlig bakgrunn klarer seg i arbeidslivet. Mange innvandrerkvinner arbeider og mange bruker mye tid til skolering for å få seg en bedre jobb. Det er også viktig å være oppmerksom på at det eksisterer en forestilling på arbeidsmarkedet om at disse kvinnene generelt er offer og ”etnisk undertrykt” av sin familie, mann og kultur. Denne forestillingen kan i seg selv bli til en barriere når kvinnene søker kvalifisering, utdanning og arbeid. Særlig introduksjonsprogrammene må være oppmerksom på hvilke kvalifiseringstilbud kvinnene får tilbud om.

Et annet prosjekt som også fikk støtte fra mitt departement i 2004 har hatt som målsetning å kartlegge hindringene som innvandrerkvinner med høy utdanning og et ønske om å gjøre karriere, møter i arbeidslivet. En har også sett på de vellykkede strategiene de har anvendt i sin karriere for å overvinne hindringene. En av erfaringene handler om medias overfokusering på problemer i fremstilling av innvandrere. Dette kan få negative konsekvenser for den enkelte kvinne som søker arbeid. Prosjektet er selv et eksempel på et forsøk på å nyansere det stereotype bildet av innvandrerkvinnen, ved å vise hvilke store ressurser mange kvinner kan representere for arbeidslivet.

Entreprenørskap

Å fremme nyskapning og innovasjon, herunder entreprenørskap og oppstart av egen virksomhet, er en viktig del av både nærings- og distriktspolitikken. Regjeringen ser på gründervirksomheten blant innvandrere i Norge som et positivt bidrag til verdiskapningen i samfunnet og vil legge til rette for å utnytte mer av næringspotensialet blant innvandrerbefolkningen, som i dag forblir uutnyttet.

Mange innvandrere kommer fra land hvor gründervirksomhet er en mer naturlig del av samfunnslivet. I enkelte innvandrergrupper starter over ti prosent av mennene egne virksomheter. Det er imidlertid mindre vanlig å drive egne virksomheter blant innvandrere sett under ett sammenliknet med befolkningen for øvrig. Det er også mindre vanlig å drive egen virksomhet blant innvandrere fra ikke-vestlige land sammenliknet med innvandrere fra vestlige land. Det har blant annet sammenheng med at mange innvandrere som ønsker å starte egne bedrifter mangler startkapital. Ordningen med nettverkskreditt som også prøves ut blant innvandrere, kan bidra til at flere innvandrere blir etablerere.

Entreprenørskap blant innvandrere dreier seg ikke bare om ferdigheter, men også om kunnskap om hvordan man etablerer egen bedrift i Norge. Mange innvandere ønsker å skape sine egne arbeidsplasser, men har ikke nok kjennskap til lover, regler og andre forhold. Regjeringen vil i løpet av våren sette i gang forsøk med etablerervirksomhet for innvandrere. Hensikten er å prøve ut hvordan en best kan legge til rette for at innvandrere kan etablere sin egen bedrift. Hovedmålgruppen vil være innvandrere med tilstrekkelige kunnskaper i norsk. Netteverkskaping, rådgiving, veiledning og personlig oppfølging av den enkelte deltaker vil være sentrale elementer. Evaluering av erfaringene og metodikken skal inngå som en del av forsøkene.

Kunnskap om entreprenørskap gjør det lettere å etablere ny virksomhet og øker overlevelsesraten til nyetableringene. Derfor er det av avgjørende betydning å trekke entreprenørskap inn i undervisningen, og det så tidlig som mulig.

Dere kjenner til regjeringens plan for helhetlig innovasjonspolitikk: Fra ide til verdi som ble lagt frem i oktober 2003, og til strategiplanen med tittel ”Se mulighetene og gjør noe med dem!”, som er en strategiplan for entreprenørskap i utdanningen. En strategi for entreprenørskap i utdanningen er en strategi for å styrke individets evne til å utnytte muligheter i næringslivet og samfunnslivet for øvrig, og dermed legge grunnlaget for fremtidig økonomisk vekst og verdiskapning i Norge. Formålet med strategien er å tydeliggjøre entreprenørskap som utdanningsmål og opplæringsstrategi, samt å motivere og inspirere opplæringsinstitusjoner, kommuner og fylkeskommuner til å planlegge og forankre opplæring i entreprenørskap i samarbeid med næringslivet og andre relevante aktører i lokalmiljøet.

Jeg mener en strategi for entreprenørskap i utdanningen også må gjelde for introduksjonsprogram for nyankomne. Kontakten med arbeidslivet er av fundamental betydning for deltakerne i introduksjonsprogram. I tillegg til språk- og arbeidspraksisplasser må vi også søke etter andre måter å etablere kontakt mellom nyankomne innvandrere og norsk arbeidsliv. Et eksempel på dette er prosjektet Introduksjonsbedrift, som drives av Næringslivets Hovedorganisasjon i samarbeid med Ungt Entreprenørskap med støtte fra mitt departement.

Introduksjonsbedrift er basert på Ungdomsbedriftkonseptet, som gir skoleungdom kunnskap om, erfaring med og forståelse for næringslivets vilkår. Dette konseptet har blant annet vist seg å være et godt tilbud til etterkommere bosatt i Oslo, og i særdeleshet jenter. Introduksjonsbedrifter er øvingsbedrifter som voksne deltakerne i introduksjonsprogram etablerer, driver og avvikler. Gjennom denne prosessen og gjennom Partnerskapsavtaler knyttet til Introduksjonsbedriften, skal deltakerne i introduksjonsprogrammet skaffe seg kunnskap om og erfaring i å etablere egne bedrifter i Norge. Jeg tror at Introduksjonsbedrift kan bli et nyttig supplement til andre tiltak for deltakere i introduksjonsprogram. Metodikken som nå testes og utvikles skal gjøres tilgjengelig for kommuner som vil ta den i bruk.

Økt mangfold i arbeidslivet

Et større etnisk mangfold i arbeidslivet byr på store muligheter. Bedriftene i Norge vil få et bredere grunnlag for å rekruttere kompetent arbeidskraft fra. På den andre siden innebærer møtet mellom mennesker med ulik bakgrunn og livserfaring, større muligheter for at det utvikler seg nye tanker, ideer og skaperkraft. Men for at disse gevinster skal kunne tas ut av arbeidsstyrken kreves det at arbeidslivet klarer å utnytte mangfoldet og gi plass til mennesker med ulik kompetanse og bakgrunn.

Regjeringen vil legge til rette for et samarbeid med partene i arbeidslivet for å få til økt innsats for mangfold i arbeidslivet. Regjeringen ønsker å forankre denne innsatsen i Arbeidslivspolitisk råd, hvor partene deltar på høyt nivå. Representanter fra landsdekkende organisasjoner på innvandrerfeltet og institusjoner med ekspertise på området vil også trekkes inn. Målet er å følge opp og videreutvikle mangfoldet på arbeidsmarkedet, tilrettelegge for erfaringsutveksling, og gjennomføre tiltak for økt mangfold. Det legges opp til en årlig prisutdeling til en virksomhet som har utmerket seg positivt når det gjelder tiltak for å fremme mangfold på arbeidsplassen.

Regjeringen vil legge til rette for en vellykket integrering og inkludering av innvandrere i samfunnet og i arbeidslivet gjennom tiltak på en bred front. Men jeg vil understreke at vi politikere ikke kan vedta oss frem til det vellykkede flerkulturelle samfunn. Det er ikke nok med politiske vedtak for å skape mangfoldet og den gode flerkulturelle arbeidsplassen. Til dette må særlig bedriftene, fagforeningene og arbeidstakerne bidra gjennom god dialog og samhandling. På denne måten kan vi om noen år være stolte av at, ja, vi fullt ut utnytter de ressursene innvandrerbefolkningen representerer. Til beste for alle.

Takk for oppmerksomheten.