1. Generelt om den nye forskriften

I henhold til EØS-avtalens artikkel 19 skal Norge og EF med to års mellomrom gjennomgå vilkårene for handelen med basis landbruksvarer (melk, kjøtt, grønnsaker m.v.) med sikte på en gradvis liberalisering. Forhandlingene skal skje innenfor rammen av partenes respektive landbrukspolitikk, og videre reduksjoner av handelshindringer skal skje på gjensidig fordelaktig basis.

Den 18. desember 2002 kom Norge og EF-Kommisjonen til enighet om en skisse til avtale for utvidet handel med landbruksvarer. Etter behandling i Stortinget og EFs organer er nå avtalen formelt vedtatt gjennom brevveksling og vil tre i kraft fra 1. juli 2003.

Artikkel 19-avtalen innebærer at Norge etablerer nye importkvoter med preferanse for EF for til sammen 19 landbruksprodukter. 15 av disse kvotene er inkludert i den nye forskriften. Det legges opp til at 12 av de 19 nye kvotene fordeles ved auksjon, 2 fordeles etter søknadstidspunkt, mens det er en særskilt fordelingsmekanisme for ostekvoten.

Fordelingen av de resterende 4 kvotene vil bli regulert i andre forskrifter. Kvotene for eplejuice og frosne jordbær vil bli fordelt i henhold til forskrift om individuelle tollnedsettelser og fordeling av tollkvoter til konservesindustrien, mens Toll- og avgifts-direktoratet vil få ansvar for fordeling av verdikvotene for grønne potteplanter og gress i ruller. Direktoratet har i dag ansvaret for fordeling av eksisterende verdikvoter for grønne planter.

Bestemmelsene om auksjon i tidligere forskrift var ufullstendige, bl.a. er auksjon nå basert på internett. I den nye forskriften er derfor bestemmelsene om auksjon helt omarbeidet.

Artikkel 19-avtalen innebærer og betydelige endringer av osteavtalen med EF. Avtalen medfører at ostekvoten fra EF til Norge øker fra gjeldende 2560 tonn til 4000 tonn. Avtalen innebærer videre at 1) historiske importrettigheter fra gjeldende osteavtale skal være en basis for tildeling av importrettigheter innenfor den nye osteavtalen, 2) det skal legges til rette for nye importører, 3) andelen av kvoten til industriost skal begrenses og 4) ostelista og 80/20 fordelingen skal videreføres for kvantumet i osteavtalen fra 1983. Det er videre lagt til grunn at auksjon ikke skal benyttes som fordelingsprinsipp for ostekvoten. Den nye osteavtalen medfører således behov for større endringer av forskriftens bestemmelser om fordeling av tollkvoter for ost.

I henhold til artikkel 19-avtalen vil videre kravene om utstedelse av IMA 1-sertifikater ved eksport av ost oppheves fra 1. juli 2003.

Den nye forskriften innebærer at den nye importkvoten for epler på 2000 tonn skal fordeles på auksjon. Dette er begrunnet med konkurransemessige og forvaltningsmessige hensyn. I Stortingets behandling av artikkel 19 avtalen ba komiteen i sin innstilling om at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget på en egnet måte når det gjelder gjennomføringen av avtalen på frukt- og grøntområdet. Regjeringen vil ta dette spørsmålet opp til høsten i forbindelse med statsbudsjettet for 2004.

For å samle forvaltningen av alle landbrukskvotene som auksjoneres i en forskrift, er videre de såkalte GSP-kvotene for u-land innarbeidet i den nye forskriften. Disse kvotene fordeles også via auksjon over internett. Innarbeiding av GSP-kvotene i den nye forskriften er utelukkende en forvaltningsmessig forenkling.

For kvotene for matkorn og andre råvarer til kraftfôr innebærer den nye forskriften en noe større fleksibilitet knyttet til hvor stor andel av totalbehovet som kan bli fordelt ved auksjonene i august og november i forhold til det som ble vedtatt ved jordbruksoppgjøret 2002. Bakgrunnen for denne endringen er erfaringer med importen foregående år. Bestemmelsen er endret på bakgrunn av høringen; se nærmere omtale under revidert § 13.

Videre er det for disse kvotene bestemt at kvoteåret skal forskyves med en måned. Nytt kvoteår vil gå fra 1. september til 31. august. Begrunnelsen for denne forskyvningen er å få større samsvar mellom kvoteåret og den perioden den norske avlingen skal forbrukes. Også denne bestemmelsen er endret på bakgrunn av høringen. Siden kvotene som ble fordelt ved forrige auksjon kun har gyldighet til og med 31.07.03, vil disse kvotenes gyldighetstid utvides til 31.08.03. Videre vil tollsatsene som er fastsatt for perioden mai, juni og juli 2003 bli videreført til og med 31.08.03. Det er også åpnet for at det ved auksjonen i august i år kan tildeles et tilleggskvantum med gyldighet i perioden 01.08.-31.08.03. Bakgrunnen for dette er at en ved fastsettelsen av kvoten i mai kun la til grunn at kvotene skulle gjelde til og med 31.07.03.

Forskyvningen av kvoteåret for disse kvotene innebærer også at periodene for tollsatsene innenfor kvotene endres. Tollsatsene vil nå kun endres 1. september, 1. desember, 1. mars og 1. juni.

Importutvalget for ost vil bli avviklet fra 1. juli 2003. I dag har dette utvalget ansvaret for godkjenning av nye importører og videre godkjenning av ostetyper innenfor ostelista. En egen ekspertkomite har gitt råd til dette utvalget. Godkjenning av importører vil med den nye forskriften ikke lenger være noen særskilt oppgave. Statens landbruksforvaltning vil bli tillagt oppgaven med godkjenning av nye ostetyper. I tilfeller hvor det er tvil om godkjenning kan ekspertuttalelser og råd fra markedet innhentes. Det understrekes at dette bare er en administrativ omlegging som ikke innebærer noen endring av kriteriene for godkjenning av nye ostetyper. Forenklings- og effektiviseringshensyn samt at godkjenning bør ivaretas av et nøytralt organ, har begrunnet disse endringene.

Artikkel 19-avtalen vil bli iverksatt fra 1. juli 2003, dvs. midt i kvoteåret. Det legges til grunn at de nye kvotene fordeles på pro-rata basis for 2. halvår 2003.

2. Merknader til de enkelte kapitler og bestemmelser

Landbruksdepartementet sendte 28. april d.å. forslaget til forskrift på en omfattende høring. På bakgrunn av høringsuttalelsene er det gjort en del endringer i forskriftens bestemmelser i forhold til høringsutkastet.

I det følgende vil en kommentere nærmere bestemmelser i forskriften. Dette gjelder både endringer i forhold til høringsutkastet og videre bakgrunnen for og forståelsen av enkelte av bestemmelsene.

Til Kapittel I. Generelle bestemmelser

Til § 1. Virkeområde

Som følge av implementering av artikkel 19-avtalen er virkeområdet utvidet med nye kvoter inkludert kvotemengder. I tillegg er GSP-kvotene inkludert.

Til § 2. Definisjoner

Begrepet ”skriftlig” er definert i forskriften. I tidligere forskrift ble brev og telefaks ansett å oppfylle kravet til skriftlighet i forbindelse med søknad om kvote. På brev eller telefaks vil avsenderens underskrift fremgå slik at det er et grunnlag for å identifisere vedkommende. E-post vil sammenholdt med dokumentasjon jf. § 4, opplysninger Statens landbruksforvaltning ellers besitter, og annen nødvendig kontakt med søkeren, i de fleste tilfeller gi god nok sporbarhet, slik at underskrift normalt ikke er avgjørende for å identifisere avsenderen. Det er imidlertid ikke tilstrekkelig erfaringsgrunnlag til å konkludere med at e-post i alle tilfeller vil være godt nok, og dette er heller ikke nærmere utredet. Statens landbruksforvaltning er derfor gitt fullmakt til å kreve brev eller telefaks dersom behovet for sikker identifisering tilsier det.

Til § 4. Generelle vilkår for tildeling av kvote

Årsrapporter/årsregnskap kan nå innhentes inntil tre år tilbake i tid, ikke bare for siste år som tidligere. Dette gjelder i praksis fordeling av viltkvoter til mindre virksomheter som har foredling av viltkjøtt som hovedmål, hvor kvotetildeling avhenger av virksomhetenes gjennomsnittlige omsetning de tre foregående år før søknadstidspunktet.

Forbeholdet ”med mindre annet er bestemt i denne forskriften” i fjerde ledd første setning er tatt inn i forskriften pga at kvoteandeler for ost skal tildeles i to omganger. Virksomhetene får kun tildelt halvparten av kvoteandelen for ost ved første tildeling. Resten blir tildelt ved tildeling nr. 2. De spesielle reglene vedrørende dette fremgår av Kapittel V. Presiseringen i siste setning om at kvoterettighet kun har gyldighet for ett år ad gangen er tatt inn for å markere at rettigheter tildelt etter forskriften har begrenset varighet.

Tidligere krav om særskilt godkjenning av osteimportør er opphevet, da nye vilkår for tildeling av ostekvote går direkte frem av nytt kapittel V.

Etter § 48 kan det dispenseres fra § 4, 2. ledd. Dispensasjonsadgangen gjelder utelukkende kravet om at attestene ikke må være eldre enn 6 måneder.

Til Kapittel II. Fordeling av tollkvoter etter søknadstidspunkt

Til § 6. Minimums- og maksimumsandel

Etter tidligere forskrift kunne det kun fastsettes maksimumsandeler. Etter den nye forskriften kan det også kan fastsettes minimumsandel, slik at en kan unngå for stor grad av tildeling av svært små kvoteandeler. Bestemmelsen om refordeling av ubenyttet kvote er gitt i bestemmelsen om ubenyttet kvoteandel, jfr. § 10.

Til § 7. Søknad

Etter tidligere forskrift skulle det søkes skriftlig pr. brev eller telefaks. Se merknad under § 2 Definisjoner om bakgrunn for endringen på dette punkt.

Til § 8. Fordeling av kvoten

Etter bestemmelsen er 50 % av kvoten for isbergsalat på 600 tonn forbeholdt industri som bearbeider isbergsalat, mens 50 % skal nyttes til konsum. For 2. halvår 2003 vil industrikvoten bli fordelt på grunnlag av bedriftenes markedsandel for 2002. Metode for fordeling av industrikvoten for 2004 vil bli vurdert senere bl.a. på grunnlag av erfaringer med fordelingen for 2003.

Høringsinstansene har gitt uttrykk for at den foreslåtte gyldighetsperioden på en måned er for kort. I forskriften er gyldighetsperioden satt til tre måneder.

Med industribedrift menes i denne sammenheng virksomheter som har maskinelt utstyr for industriell bearbeiding av landbruksråvarer.

Bestemmelsens første og annet ledd tilsvarer § 18 i tidligere forskrift. Den er skrevet om, og har av klargjøringshensyn byttet plass med prioritetsregelen. At Staten landbruksforvaltning utsteder tillatelse til import med nedsatt toll i samsvar med tildelt kvoteandel og at tillatelsen ikke gis gyldighet for varer som er importert før åpningsdato er tatt ut, da dette i prinsippet allerede følger av § 4 som krever at kvote må være tildelt før import finner sted.

Til § 9. Prioritering av søknad

Bestemmelsen tilsvarer § 17 i tidligere forskrift og er skrevet noe om for å klargjøre bestemmelsen. Dette innebærer ikke innholdsmessige endringer.

Til § 10. Ubenyttet kvoteandel

Det er tatt inn enkelte presiseringer. Annet ledd siste setning er ny i forhold til tidligere forskrift, og er en nødvendig forutsetning for refordeling. Når det gjelder siste ledd henvises det til merknaden til § 6 ovenfor.

Til § 11. Omsetning av kvoter fordelt etter kapittel II

Bestemmelsen er endret etter høringen. Andel av kvoten for isbergsalat kan omsettes én gang. Dette åpner for agenters deltagelse i importen av produktene. Øvrige kvoteandeler som er tildelt etter søknadstidspunkt kan ikke omsettes.

Til Kapittel III. Fordeling av tollkvoter ved auksjon

Etter at tidligere forskrift ble vedtatt, er auksjonssystemet lagt om til en internettbasert løsning. De nye bestemmelsene bygger på praksis, jf. bl.a. den veilederen som er utarbeidet for bruk av auksjonssystemet og som er lagt ut på Statens landbruksforvaltnings internettsider http://www.slf.dep.no, under Handel, Import, Auksjon av tollkvoter, Veiledning. Det er ikke lagt opp til helt detaljert regulering, men enkelte regler er relativt tekniske. Det har vært vurdert om slike regler i stedet bør gis i en egen forskrift, men en har kommet til at det er mest hensiktsmessig å samle alle reglene i én forskrift. Mer detaljert regulering og eventuell utskillelse av tekniske regler vil bli vurdert når en har trukket erfaring med regelverket.

Forvaltningsloven § 15 a, jf. forskrift om elektronisk kommunikasjon med og i forvaltningen fastsatt av Arbeids- og administrasjonsdepartementet 28.06.2002, gir forvaltningen adgang til å stille krav om framgangmåte, sikkerhetstjenester og produkter som skal benyttes ved elektronisk kommunikasjon når det gjelder særskilte formkrav, krav til konfidensialitet m.v. De forvaltningsrettslige bestemmelsene om elektronisk kommunikasjon i og med forvaltningen bygger imidlertid på en forutsetning om at publikum som et alternativ kan henvende seg til forvaltningen uten å benytte seg av elektroniske medier, gjennom brev eller lignende. Denne muligheten ligger ikke i auksjonssystemet. Gjennom å tilby potensielle auksjonsdeltakere uten tilgang til påkrevet datautstyr lån av slikt utstyr ivaretas likevel også denne gruppens interesser.

Til § 12. Vareomfang

Det er tatt inn en egen bestemmelse om vareomfang for å følge systematikken i de andre kapitlene. Vareomfanget under auksjonskapitlet er utvidet som følge av de nye kvotene i artikkel 19-avtalen. I tillegg innlemmes kvotene i GSP-forskriften.

Til § 13. Tidspunkt for auksjoner

Bestemmelsene om tidspunkt for auksjon er omfattende og regulert i en egen paragraf med tilsvarende overskrift. Reglene tilsvarer tidligere § 21 første, andre og tredje ledd. I tillegg kommer nye ledd for de nye auksjonskvotene som ikke omfattes av eksisterende bestemmelser. GSP-kvotene som auksjoneres hvert år er omfattet av annet ledd, mens det er gitt et nytt femte ledd for de kvoter som auksjoneres hvert annet år. Siste ledd er en videreføring av tidligere § 21 andre ledd siste setning, men det er presisert at senere auksjon/tilleggsauksjon kun gjelder kvote som ikke tidligere er fordelt. Dette for å gjøre det klart at det også ved denne type auksjoner kun fordeles kvotemengder innenfor totalkvantum, jf. vedlegg 1. Tidligere femte, sjette og syvende ledd er ivaretatt i andre paragrafer.

For korn, oljefrø og andre råvarer til kraftfôr innebærer den nye forskriften en større fleksibilitet i opplegget for kvotefordeling enn det som ble vedtatt ved jordbruksoppgjøret 2002. Dette punktet er endret som følge av innspill i høringen.

Det legges opp til større fleksibilitet i forhold til hvor stor andel av totalbehovet som blir fordelt ved auksjonene i august og november. Det legges videre opp til at auksjonene kan gå til samme tidspunkt som nå. Dette imøtekommer ikke behovet for sikrere prognoser ved første auksjon, men vil kunne oppveies av økt fleksibilitet i forhold til hvor stor andel av totalbehovet som kan fordeles ved auksjonen i august. Forvaltningsmessig vil dette og være en fordel.

Videre er kvoteåret for disse kvotene forskjøvet med en måned. Bakgrunnen for endringen er at flere høringsuttalelser har påpekt et behov for større samsvar mellom kvoteåret og den perioden den norske avlingen forbrukes.

Til § 14. Minimums- og maksimumsandel

Etter tidligere forskrift fastsatte Statens landbruksforvaltning en minimums- og maksimumsgrense. For korn, mel og kraftfôr er det ikke hensiktsmessig med slike grenser. I den nye forskriften er bestemmelsen derfor gjort om til en kan-regel.

Til § 15. Gjennomføringen av auksjonen

Data som overføres til og fra auksjonssystemet over internett skal av Statens landbruksforvaltning sikres gjennom kryptering eller på annen betryggende måte.

Elektronisk auksjon forutsetter at budgiver har tilgang til en datamaskin med tilgang til internett med program- og maskinvare som nærmere angitt av Statens landbruksforvaltning. Forvaltningslovens § 15 a, jf. forskrift om elektronisk kommunikasjon med og i forvaltningen 28.06.2002, gir forvaltningen adgang til å stille krav om framgangmåte, sikkerhetstjenester og produkter som skal benyttes ved elektronisk kommunikasjon når det gjelder særskilte formkrav, krav til konfidensialitet m.v. Statens landbruksforvaltning stiller i dag kun krav om tilgang til en nettleser. Tester viser at Netscape navigator versjon 4.0 eller nyere, eller Microsoft Internet Explorer 4.0 eller nyere kan benyttes. Det antas at de fleste vil ha tilgang til slik programvare. For å ivareta publikum som eventuelt ikke skulle ha det, og som p.g.a. auksjonssystemets karakter ikke kan delta på annen måte, vil budgiver uten tilgang til påkrevet datautstyr bli tilbudt lån av slikt utstyr og få informasjon om denne muligheten.

Til § 16. Tekniske problemer

Denne bestemmelsen bygger på praksis, jf. veileder med visse presiseringer, herunder regelen om at budgiver gjennom klage må godtgjøre eventuell feil ved linjenettet som danner grunnlag for annullering av auksjonen. Klagefrist etter § 49, jf. forvaltningslovens kap. VI, er tre uker. Dette innebærer en relativt lang periode med usikkerhet fram til endelig avklaring av kvotefordelingen. På den annen side vil det uansett være klageadgang på kvotefordelingsvedtak med en klagefrist på tre uker etter forvaltningslovens regler. Det er videre lagt til grunn at det vil ta noe tid å fremskaffe nødvendig dokumentasjon slik at dette er en rimelig frist. Det er på denne bakgrunn vurdert som hensiktsmessig å behandle annullasjonsgrunnlag og eventuelle andre klagegrunner i samme prosess.

Kravet om at budgiver må underrette Statens landbruksforvaltning om problemer med deltakelsen som følge av feil ved linjenettet uten ugrunnet opphold, er begrunnet med behovet for å informere de andre auksjonsdeltakerne så raskt som mulig om at auksjonen vil kunne bli annullert.

Til § 17. Krav til budgiver

Bestemmelsen er ny i forhold til tidligere forskrift. Registrering og brukernavn/passord er en nødvendig forutsetning for deltakelse på auksjon. Brukernavn/passord har en sikkerhetsmessig funksjon. Det bemerkes ellers at deltakerne kan registrere seg for flere auksjoner samtidig. Dette gis det informasjon om.

Import av såvarer er regulert i forskrift om såvarer. For å kunne importere såvarer kreves det at firmaet er autorisert som såvareforretning. Siden ingen andre enn de som er autorisert kan importere, er autorisasjon er et krav som må være oppfylt for å kunne delta på auksjonen for disse kvotene. Dette vil hindre at det åpnes for spekulasjon ved at kvotene kjøpes av andre enn de som har mulighet for å importere varene.

Til § 18. Krav til oppbevaring av brukernavn og passord mv.

Brukernavn og passord bidrar til å ivareta sikkerheten ved overføring av data til og fra auksjonssystemet. Forskrift om elektronisk kommunikasjon med og i forvaltningen kap. 3 regulerer tiltak for sikker elektronisk kommunikasjon. Øvrige bestemmelser i kap. 3 om bl.a. sikkerhetsprosedyrer og informasjon til publikum forutsettes ivaretatt gjennom andre tiltak enn forskriftsregulering. Når det gjelder utstedelse av nytt brukernavn/passord, jf. siste setning, er det tatt forbehold med sikte på tilfeller hvor innehaveren har brutt annet ledd, jf. sanksjonsbestemmelsen § 47.

Til § 19. Budfrister

Bestemmelsen bygger på praksis, jf. Statens landbruksforvaltnings veileder for auksjoner.

Til § 20. Budgivning

Bestemmelsen bygger på praksis, jf. veilederen og § 21 tredje ledd i tidligere forskrift.

I tidligere auksjonssystem var det for Statens landbruksforvaltning anledning til å gå inn manuelt og fordele kvote som ikke ble fordelt gjennom bud. Dermed kunne budgiverne få tildelt et større kvantum enn det som følger av den tildelingsregelen som er foreslått ovenfor. Slik intervensjon er avviklet i den nye forskriften fordi det var vanskelig å finne fram til prinsipper for rettferdig fordeling for restkvantum. Dette ville også kunne bli svært krevende administrativt. I stedet innebærer forskriften at restkvantum kan legges ut til ny auksjon, jf. § 13 siste ledd. Det samme gjelder restkvantum som oppstår p.g.a. at en deltaker ikke betaler inn auksjonsbeløpet. Eventuelt misbruk av auksjonsordningen ved at deltakere byr for å få opp prisen uten å betale auksjonsbeløp senere, motvirkes gjennom sanksjonsbestemmelsen § 47, slik det fra før er lagt opp til gjennom den tidligere GSP-forskriftens § 8.

Til § 21. Særlige bestemmelser om tildeling av kvoteandel

Det er ikke ansett å være behov for egen bestemmelse for kvoter som auksjoneres hvert annet år. Selv om auksjonen avholdes samtidig auksjoneres kvotene for det enkelte år separat, og det tildeles en egen kvoterettighet for hver av kvotene. Dermed vil de generelle reglene komme til anvendelse.

Til § 23. Omsetning av kvoteandel

Bestemmelsen presiserer at kvotekjøper må fylle vilkårene i § 4. I tillegg er det tatt med en henvisning til de spesielle kravene når det gjelder kvotene for svingelfrø, engrappfrø og raigrasfrø. Videre er den spesielle bestemmelsen om omsettelighet for GSP-kvoter som auksjoneres annet hvert år videreført.

Til Kapittel IV. Fordeling av tollkvoter til mindre virksomheter som har foredling av viltkjøtt som hovedformål

For dette kapittelet er det bare gjort mindre endringer i den nye forskriften i forhold til tidligere forskrift.

Til § 30. Ubenyttet kvoteandel

Reglene om ubenyttet kvoteandeler er samlet i en bestemmelse.

Til Kapittel V. Fordeling av tollkvoter for ost

Artikkel 19-avtalen legger føringer for utforming av bestemmelsene for forvaltning av den nye ostekvoten på 4000 tonn. Importører som har hatt andeler i gjeldende ostekvote får videreført denne andelen i den nye forskriften tilsvarende grunnkvoten i 2002. Dette samme gjelder også for industriostkvoten. Industriostkvoten er noe endret, andeler av denne delen av ostekvoten kan nå også på de vilkår som fremgår av forskriften fordeles til virksomheter som ikke har hatt andeler av ostekvoten tidligere.

Videre er det etter forskriften satt av en frikvote på 650 tonn til nye importører. Artikkel 19-avtalen forutsetter en slik frikvote til nykommere. En slik frikvote er begrunnet både av konkurransemessige hensyn og for å stimulere til økt mangfold for det norske markedet.

Kvantumet i frikvoten er redusert i forhold til høringsbrevet.

Resterende kvantum opp til 4000 tonn skal fordeles mellom 1) importører som historisk har hatt betydelig import av ost med ordinær toll uten importandeler i gjeldende ostekvote, 2) produsenter av ost som ikke har hatt importandeler i gjeldende ostekvote og 3) aktører i dagligvarehandelen som har hatt mindre importrettigheter enn markedsandelen i dagligvarehandelen skulle tilsi. Reduksjon av frikvoten innebærer i praksis en tilsvarende økning av kvantumet avsatt til aktører i dagligvarehandelen, jf. ovennevnte pkt. 3.

Det stilles krav om bankgaranti for tildeling av kvote. EF har tilsvarende krav i sin importordning for ost.

Til § 32. Vareomfang

Vareomfanget omfatter både EF- og EFTA-kvotene for ost.

Til § 33. Søknad

Bestemmelsen innebærer at også importører som tildeles kvote etter historiske andeler må søke om kvoteandel. Kvoteandelen vil kun være gyldig ut hvert enkelt kvoteår, slik at det må søkes på nytt hvert år. Dette er hensiktsmessig for å ivareta kravene i § 4 første ledd. Samtidig blir det avklart om de importører som kan få tildelt kvote etter § 35, vil ha tildelt hele den kvoteandel som kan innvilges for den enkelte, eller om det blir restkvantum igjen som skal fordeles under frikvoten, jf. § 37.

Til § 34. Bankgaranti

Det stilles krav om bankgaranti for å få tildelt kvoteandel. Krav om bankgaranti vil bidra til å sikre utnyttelse av kvoten. Videre vil garantien ha en betydning i forhold til at kvoteandelene er omsettelige. Interessen for å søke om en kvoteandel for kun å selge den videre som et verdipapir begrenses ved at den som får kvoteandel påtar seg en økonomisk forpliktelse for import. Dette hensynet er viktig for å unngå at prisen øker ut til forbruker som følge av fordyrende mellomledd som har til hensikt å ta ut profitt på selve kvoteandelen, ikke på import av ost. Bankgaranti er forbundet med visse kostnader for virksomhetene. En slik garanti kan ha en kostnad fra 0,5 % til ca. 2 % av garantibeløpet. Forskriften krever derfor at bankgaranti først må stilles når kvoteandel er tildelt. Videre gis importørene mulighet til å få frigitt garantien så snart det er dokumentert at kvoteandelen er utnyttet i samsvar med forutsetningene.

Til § 35. Fordeling på grunnlag av historisk import

Med fjerde ledd legges til rette for utjevning mellom osteprodusenten TINE, som er omfattet av bestemmelsens annet ledd, og andre osteprodusenter når det gjelder muligheten for import av ost uten toll. Andre produsenter vil med formelen i bestemmelsen få en kvoteandel beregnet ut fra deres andel av salg på det norske ostemarkedet. Beregnet kvoteandel tar utgangspunkt i forholdet mellom den historiske andelen som TINE har opparbeidet pr. 01.01.2003 og TINEs produksjon av ost med unntak av mysost for salg i det norske markedet i 2002. Det tas således ikke hensyn til produksjon av mysost ved beregning av kvoteandel. Det er videre i formelen lagt til grunn salg av ost til dagligvaremarkedet; salg av ost til industri er holdt utenom. Dette er endret siden høringsforslaget.

Bestemmelsen innebærer at importørene, forutsatt at artikkel 19-avtalen og forskriften ikke endres på dette punktet, vil få den samme importkvoten fra år til år. Det må søkes hvert år.

Til § 36. Ost til bearbeiding i industrien

Tidligere industriostkvote var på 240 tonn (inkludert ostepulver). Forskriften innebærer en økning til 300 tonn. I artikkel 19-avtalen er det begrensninger på hvor mye ost som kan reserveres for industriformål.

Bearbeidede landbruksvarer er i forskriften er definert som varer omfattet av EØS-avtalens protokoll 3 tabell 1 vedlegg 3.

Til § 37. Fri kvote

Det er satt av en frikvote på 650 tonn til nykommere. Eventuell ubrukt kvote etter § 35 bli inkludert i frikvoten.

Til § 38. EFTA-kvoten

Fordelingen av EFTA-kvoten for ost på 60 tonn opprettholdes som før.

Til § 39. Ostetyper

I høringen var det lagt opp til at 60 % av tildelt kvoteandel skulle nyttes til import av oster innenfor ostelista (vedlegg 2), mens 40 % av kvoteandelen kunne importeres fritt. Dette skulle gjelde generelt ved tildeling av kvoteandeler.

Som følge av innspill i høringsprosessen er dette endret. For importører som får videreført kvoteandel fra tidligere osteavtale skal begrensningene om fordeling mellom harde og myke oster (20 % / 80 %) og godkjente oster for import (ostelista) videreføres. Dette gjelder ikke 200 tonn innenfor tidligere osteavtale som var uten slike begrensninger. Unntaksbestemmelsen i annet ledd retter seg mot denne delen av kvoten.

For importører som tildeles kvote innenfor økningen på 1440 tonn legges det ikke slike begrensninger på importen. Dette gjelder 1) importører innenfor frikvoten, 2) importører som har hatt import av ost med full toll uten importandeler i ostekvoten, 3) produsenter av ost som ikke har hatt importrettigheter og 4) kvantumet som nyttes til utjevning i henhold til markedsandeler i dagligvarehandelen.

§ 39 første ledd siste setning refererer seg til den nevnte 20/80-regelen som begrenser importen av harde oster (tolltariffens varenummer 04.06.9091 og 04.06.9099) til 20 % innenfor det kvantumet som skal importeres fra ostelista. I praksis har enkelte ostetyper innenfor varenummer 04.06.9091 og 04.06.9099 vært unntatt fra begrensningen som følger av ”20/80- regelen”. På grunnlag av dette er Statens landbruksforvaltning gitt fullmakt som nevnt i § 39 første ledd annen setning. Gjennom denne fullmakten kan Statens landbruksforvaltning videreføre de nevnte unntakene.

Slik det går fram av vedlegg 2, er ostelista meget omfattende slik at denne i praksis ikke vil legge særlige begrensninger for den enkelte importør med unntak for import av harde oster .

Importører som ønsker å ta inn nye oster innenfor godkjenningsordningen må be om en vurdering fra Statens landbruksforvaltning, som på denne bakgrunn fatter vedtak i forhold til om osten oppfyller kriteriene.

Til § 40. Rapportering

Det er kvoteeier som skal rapportere etter bestemmelsen. Kvoteeier er i følge § 2 nr. 3 den virksomhet som har fått tildelt andel av totalkvote fra Statens landbruksforvaltning eller har kjøpt kvoteandel, jf. bl.a. § 42. Dette innebærer at virksomheten som har fått tildelt en kvoteandel men som omsetter den, fortsatt skal være ansvarlig for rapportering. Omsetning er ikke grunnlag for å frigi bankgaranti. Selger av kvoteandelen er økonomisk ansvarlig for at den blir benyttet. Rapportering er grunnlag for frigivelse av bankgaranti. Det er derfor lagt opp til at den ansvarlige virksomheten også er ansvarlig for rapportering. I tillegg er dette administrativt hensiktmessig.

Selv om dette kan anses som dobbeltregulering, er det gitt en særskilt presisering av kvoteselgers ansvar med hensyn til rapportering i bestemmelsen om omsetning av kvoteandel på grunn av de konsekvenser manglende rapportering har med hensyn til bankgarantiens forfall.

Til § 42. Omsetning av kvoteandel

Etter annet ledd er selgeren av kvoteandel fortsatt økonomisk ansvarlig for at kvoteandelen blir benyttet. Bankgarantien skal bl.a. motvirke at kvoteandeler erverves kun med sikte på omsetning som verdipapir. Dette formålet ville ikke ivaretas dersom kvoteeier kan bli løst fra garantien nettopp gjennom omsetning.

Til Kapittel VI. Generelle bestemmelser

Det er lagt til grunn at den som kjøper kvoteandel, jf. §§ 23 og 42, likestilles med den som får tildelt kvote fra Statens landbruksforvaltning, jf. definisjonen av kvoteeier i § 2 nr. 3.

Til § 43. Kunngjøring

Statens landbruksforvaltning forvalter en rekke tollkvoter i henhold til forskriften om kvotefordeling. En del kvoter er små og interessante for en begrenset målgruppe. Høsten 2002 ble det gjort forsøk med å begrense kunngjøringsomfanget blant annet etter størrelse på målgruppe og importkvote uten at dette har fått store konsekvenser for interessen. Bestemmelsen er på denne bakgrunn endret for å gi mulighet for mer målrettet kunngjøring.

Til § 44. Opplysningsplikt

Overskrift og ordlyden i bestemmelsen er av presiseringshensyn noe endret i forhold til tidligere forskrift .

Til § 45. Rapporteringsplikt

Den spesielle sanksjonsbestemmelsen i forhold til rapportering er flyttet til den generelle sanksjonsbestemmelsen.

Til § 46. Kontroll

Bestemmelsen er ny og tilsvarer kontrollbestemmelsen i forskrift om administrative landbruksvarer 18. desember 2000 med visse tilpasninger. Det er lagt til grunn at opplysningsplikt vil være tilstrekkelig grunnlag for å foreta nødvendige undersøkelser i forkant av kvotetildeling, slik at det ikke er behov for å foreta kontroll hos kvotesøkere og budgivere som ikke får tildelt kvote.

Til § 47. Sanksjoner

Sanksjonsbestemmelsen er harmonisert med sanksjonsbestemmelsene i forskrift om administrative tollnedsettelser og konservesforskriften. Dette innebærer at dagens henvisning til straffeloven erstattes med en utestengelsesadgang. En slik utestengelsesadgang finnes allerede i dag i GSP-forskriften og for brudd på rapporteringsplikten i kvoteforskriften. Utestengelse kan etter disse reglene skje for inntil ett år. I konservesforskriften er det også utestengelsesadgang i inntil ett år, mens det i forskrift om administrative tollnedsettelser er fastsatt utestengelsesadgang uten tidsavgrensning. Tollkvoteandeler er et begrenset gode som det ofte er konkurranse om. Brudd på forskriften kan derfor gå direkte utover aktører som etterlever regler og vilkår, og kunne vært interessert i større andeler av totalkvoten. Dette taler for at utestengelsesadgangen bør være like vid som etter forskrift om administrative tollnedsettelser hvor aktørene ikke konkurrere om tollnedsettelser på samme måte. Utestengelse kan imidlertid få betydelige økonomiske konsekvenser for virksomhetene. Det er derfor lagt opp til en tidsavgrensing på 3 år.

Straffelovens bestemmelser vil gjelde uavhengig av om de er gjengitt i forskriften slik at anmeldelse uansett kan være aktuelt i grove tilfeller.

Kvotesøker og budgiver er omfattet av sanksjonsbestemmelsen i tillegg til kvoteeier. Dette kan for eksempel ha betydning i forhold til budgivere som deltar på auksjon, men ikke betaler inn auksjonsbeløpet.

Til § 48. Dispensasjon

Det er gitt en tilføyelse slik at det også blir mulig å dispensere fra § 4 annet ledd. Her kreves det at skatteattester mv. ikke skal være eldre enn 6 mnd. I enkelte tilfeller er det lite hensiktsmessig å kreve inn nye skatteattester hver 6 mnd, for eksempel der en virksomhet får tildelt kvoteandel flere ganger i løpet av ett år. Det anses tilstrekkelig at det i slike tilfeller legges frem skatteattest m.v. en gang og at det så kreves nye attester neste år.

Til § 49. Klage

Kvoteforskriften og GSP-forskriften har ikke bestemmelser om klageadgang. Dette vil følge av forvaltningsloven uavhengig av hva som står i forskriften om dette. En egen forskriftsbestemmelse er tatt inn for å bidra til å øke bevisstheten om klageadgang.

Landbruksdepartementet har sendt en kopi av dette brevet med forskrift til høringsinstansene. Vi ber Statens landbruksforvaltning vurdere behovet for underretning av andre berørte parter.

Med hilsen

Henrik Einevoll kst. avdelingsdirektør
		Eivind Skjulestad førstekonsulent