Dette er hovedkonklusjonene fra et utvalg som har vurdert jordskiftevirksomhetens framtidige organisasjonsform med grunnlag i de alminnelige domstolsprinsipper, bl.a. prinsippet om domstolenes frie og uavhengige stilling. Utvalget, som har hatt 11 medlemmer, ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 10. oktober 2000 med forstkandidat Johan C. Løken som leder. Utvalget ble nedsatt bl.a. med bakgrunn i merknader fra Domstolkommisjonen (NOU 1999:19) og innsigelser til jordskiftevirksomhetens organisering som Den Norske Advokatforening og Den norske Dommerforening i den forbindelse gjorde gjeldende i uttalelser til Stortingets næringskomite. Utvalget overleverte i dag sin innstilling ( NOU 2002:09 Jordskifterettenes stilling og funksjoner) til landbruksminister Lars Sponheim.

Ved vurderingen har utvalget delt seg. Et flertall, 10, medlemmer går inn for en videreføring av dagens domstolsmodell, mens et mindretall, ett medlem, går inn for at jordskifterettenes oppgaver i det vesentlige skal legges til et frittstående forvaltningsorgan.

• Utvalget legger samlet til grunn at det ikke er i strid med uavhengighetsprinsippet eller andre sentrale domstolsprinsipper å videreføre jordskifteretten i sin nåværende form.
• Utvalget er enig i at ingen av de avgjørelser som jordskifterettene treffer, kan anses som typiske utslag av forvaltningsvirksomhet.
• Utvalget kan ikke se at det er forenlig med konstitusjonelle prinsipper å legge jordskifteoppgavene til et forvaltningsorgan som er direkte underlagt instruksjonsmyndighet fra overordnet utøvende myndighet.
• Etter utvalgets vurdering er det ikke mulig å inkorporere jordskifteoppgavene i de alminnelige domstolenes virksomhet på grunn av de særlige krav til fagkyndighet som kreves.
• Dersom jordskifterettene videreføres, foreslår utvalget at jordskifteretten administrativt flyttes fra Landbruksdepartementet til Domstolsadministrasjonen.
• Utvalget tilrår at jordskiftedommere blir embetsmenn og får oppsigelsesvern og stilling som dommerne i de alminnelige domstoler.
• Utvalget mener at jordskiftevirksomheten skal videreføres med den samme desentraliserte struktur som i dag, og at det tekniske hjelpeapparatet som i dag er knyttet til jordskifterettene videreføres uavhengig av organisasjonsform.
• Utvalget anbefaler at lovgivningen vedrørende jordskifte fortsatt må høre under Landbruksdepartementet.
• Utvalget har flere steder pekt på behovet for endringer av enkeltbestemmelser i jordskifteloven. Det har vært gjennomført en rekke enkeltstående lovendringer etter 1979. Jordskifteloven er nå blitt så uoversiktlig at utvalget mener det må foretas en bred gjennomgang av hele loven.
• Utvalget legger vekt på at den jordskiftefaglige kompetanse må styrkes uavhengig av organisasjonsmodell.

MMI-undersøkelse: Jevnt over gode erfaringer med og høy tillit til jordskifteretten.

Utvalget har engasjert Markeds- og Mediainstituttet AS for å kartlegge kunnskaper om og holdninger til jordskifterettene blant brukergrupper, og andre med erfaring og kjennskap til jordskifterettenes virksomhet. MMI oppsummerer sin undersøkelse bl.a. i følgende punkt:

• Jordskifteretten blir sett på som en viktig institusjon for å sikre rettsikkerheten for grunneiere i Norge. 74 prosent av de spurte mener at Jordskifteretten ivaretar grunneiernes rettsikkerhet i meget eller ganske stor grad. Mens f.eks 54 prosent av de spurte sier det samme om vanlige domstoler.
• ^3 av de spurte i denne undersøkelsen har godt totalinntrykk av jordskifteretten. Parter i sakene og lagdommere rapporterer et noe dårligere inntrykk enn de øvrige målgrupper.
• Landbruksfaglig kunnskap, dommernes personlige trygghet i rollen, evne til konfliktløsning og rimelighetsbetraktninger er jordskifterettens sterkeste sider idet rundt 2/3 av de spurte har et godt inntrykk i så henseende. Framdriftsaspekter er de viktigste ankepunktene mot retten. Jurister (lagdommere, prosessfullmektiger) er skeptiske til juridisk kunnskap og hvorvidt jordskifteretten er formell.
• Jordskifterettens mest typiske egenskaper er at den utviser respekt for partene og at den er ryddig og rettferdig. Flere enn ^3 av de spurte har disse oppfatningene.
• Jordskiftedommeren oppfattes av over 80% å være interessert i saken og å være upartisk, engasjert og kunnskapsrik.
• Lagdommere er gjennomgående mer kritiske til ulike sider ved jordskifterettens virksomhet enn andre målgrupper. I forhold til formelle sider ved virkemåten, er også prosessfullmektiger kritiske.
• Jordskifteretten oppfattes ikke å være en vanlig domstol i juridiske miljøer.
• Jordskifterettens integritet trekkes ikke i tvil av særlig mange. Dog er det en del aktører i juridiske miljøer som ser faren for ”samrøre” mellom retten og myndighetene.
• Det er utbredt enighet om at jordskifteretten bør videreføres i samme form som i dag, skjønt en god del av juristene er skeptiske til dette.
• Det er utbredt motstand mot å omdanne jordskifteretten til et forvaltningsorgan.

2/3 av de som har medvirket i jordskiftesaker er fornøyd med måten jordskifteretten fungerte på i forbindelse med den siste saken. Tidsforbruket er imidlertid et ankepunkt og tydeligvis et problem for retten.