Søknad om konsesjon på kjøp av Follum-skogene

Søknad om konsesjon på kjøp av Follum-skogene

Det vises til tidligere korrespondanse og møte i departementet i anledning saken.

1. Sakens faktiske forhold

Opplysningsvesenets Fond (heretter kalt OF) inngikk i november 2001 kjøpekontrakt med Norske Skogindustrier ASA (heretter kalt Norske Skog) om kjøp av Follum-skogene, som består av 5 teiger i 2 kommuner i Oppland, Etnedal og Søndre Land. Arealet er på til sammen 27.730 daa, og kjøpesummen ble fastsatt til kr 23 500 000. Fondet har ved kjøpet ikke ambisjoner om å bli større arealmessig. Med 500 skogteiger fordelt over hele landet vil det ligge betydelige rasjonaliseringsgevinster i en eiendomsstruktur av større og færre enheter. Formålet med kjøpet er å bedre arronderingen av fondets samlede eiendommer og selge ut igjen skogteiger med uhensiktsmessig beliggenhet.

Norske Skogs salg av Follum-skogene skjer samtidig med salget av Saugbruks-skogene til Vifor AS. I brev av 17. september 2001 bestemte departementet at salgene av Norske Skogs eiendommer skulle behandles samlet av Statens landbruksforvaltning, etter at berørte kommuner og fylker hadde fått uttale seg.

Både Etnedal og Søndre Land kommuner mente at det er så stor avstand mellom avkastningsverdien på eiendommene og kjøpesummen at det ikke vil være i samsvar med konsesjonsloven og de gjeldende retningslinjer å gi konsesjon. Med 5 mot 2 stemmer sluttet fylkeslandbruksstyret i Oppland seg til dette, men utformet enkelte vilkår hvis det skulle bli aktuelt å gi konsesjon ved en eventuell lavere kjøpesum. 2 av medlemmene i fylkesland-bruksstyret stemte for å gi konsesjon uten vilkår.

Statens landbruksforvaltning nedsatte et rådgivende utvalg for å vurdere prisene i forhold til gjeldende retningslinjer. Utvalget kom frem til at en pris på kr 18 088 000 for Follum-skogene vil være akseptabel i forhold til gjeldende regler og retningslinjer. På bakgrunn av utvalgets prisvurdering avslo Statens landbruksforvaltning søknaden om konsesjon fra OF i brev av 26. juni 2002. Vedtaket er påklaget til departementet av både Norske Skog og OF.

Representanter for OF og NORSKOG hadde et møte i departementet den 29. oktober 2002 og redegjorde for sitt syn, særlig knyttet til prisfastsettelsen. Departementet ønsket nærmere opplysninger om en planlagt hytteutbygging og mer konkrete planer for OFs salg av andre eiendommer i rasjonaliseringsøyemed. Dette ble oversendt til departementet i brev fra OF, datert 8. november 2002.

2. Regelverket

Konsesjonsloven har til formål (§ 1) å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet for å tilgodese en rekke forhold, bl.a. en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling for fast eiendom. Det vises også til konsesjonsloven § 8, jf. jordloven § 1.

§ 1 innebærer bl.a. at konsesjon kan gis dersom prisen er i samsvar med en ”samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling”. Landbruksdepartementet har senest i april 2002 i rundskriv M-3/2002 gitt retningslinjer for prisvurderingen. Det er lagt til grunn at en samfunnsmessig forsvarlig pris må forstås som en pris som ”bidrar til å realisere mål i landbrukspolitikken. Det gjelder bl.a. mål som å sikre rekruttering av aktive yrkesutøvere til næringen og legge til rette for eierskap til landbrukseiendommer som gir grunnlag for langsiktig god ressursforvaltning. Videre er det et mål å legge til rette for inntektsmuligheter og sosiale forhold som skaper stabile heltids- og deltidsarbeidsplasser i landbruket”.

Hensikten med priskontrollen er ikke å fryse fast prisene. Rundskrivet forutsetter at vurderingen skal bygge på avkastningsverdi for jord og skog og nedskrevet kostnadsverdi for bygninger. Kapitaliseringsrenten er satt til 5% for skog og 7% for jord og de øvrige elementer. Rundskrivet legger videre til grunn at marginalverdier kan trekkes inn ved erverv av tilleggsjord, men det er ikke uttalt noe tilsvarende om skog. Hver del av eiendommen skal vurderes separat, men etter at alle elementer er summert opp, skal det foretas en helhetsvurdering av prisen.

Etter konsesjonsloven § 9 kan det settes slike vilkår for konsesjon som er påkrevd ut fra de hensyn loven skal fremme.

3. Departementets bemerkninger

Formålet med kjøpet er å bedre arronderingen av fondets samlede eiendommer og selge ut igjen skogteiger med uhensiktsmessig beliggenhet. Dette vil gi rasjonaliseringsgevinster både for OF og for dem som får erverve tilleggsskog fra fondet. Departementet har merket seg at OF ved kjøpet ikke har ambisjoner om å bli større arealmessig. Ervervet legger etter dette til rette for rasjonelle løsninger som vil gi hensiktsmessige eier- og bruksforhold, jf. konsesjonsloven § 1 og jordloven § 1.

Når det gjelder kjøpesummen, er forklaringen på forskjellen mellom avtalt kjøpesum og den konsesjonspris Statens landbruksforvaltning er kommet frem til begrunnet av kjøper med at rotnettoverdien er satt for lav, at verdien av ungskog ikke er tillagt vekt, at verdien av bygningsmassen er satt for lav, at potensielle tomtearealer ikke er verdsatt samt at det ikke er tatt hensyn til rasjonaliseringsgevinster for kjøper.

På bakgrunn av Norske Skogs salg av både Follum-skogene og Saugbruks-skogene, har departementet foretatt en fornyet vurdering av verdsettingsprinsippene generelt for skog.

Kapitaliseringsrentefoten for skog ble i 2001 satt ned fra 7% til 5%, og det har vært delte meninger om dette var lavt nok i forhold til avkastningsverdien på skogarealer.

Finansdepartementet foreskriver i sitt rundskriv R-14/99 at diskonteringsrenten bør ta utgangspunkt i en risikofri diskonteringsrente og et risikotillegg. Den risikofrie diskonterings-renten er i rundskrivet satt til 3,5 %. Risikotillegget for prosjekter med lav risiko er satt til

0,5 %, og diskonteringsrenten blir da 4 %. Rundskrivets sats for prosjekt med lav risiko bør kunne benyttes som veiledning for valget av kalkulasjonsrentefot for dette skogsalget. Ved beregninger av statens petroleums- og finansformue legges en realrente på 4 % til grunn, jf. vedlegg til regjeringens langtidsbudsjett. Skogbrukslovens krav til utholdende skogbruk, plikt til å sørge for ny skog etter foryngelseshogst og det bebudede bortfall av tilskudd til skog-kultur sammen med undersøkelser av avkastning på investeringer i skogkultur og sparing av gammel skog, tilsier at samme vurdering legges til grunn for skog.

Som kjent er skogpolitikken nå under omlegging, bl.a. slik at ansvaret for investeringer i skogkultur i større grad tillegges skogeierne. Denne omleggingen medfører at skogeierne i større grad får ansvaret for å opprettholde de langsiktige avvirkningsmulighetene i skogen. Dette tilsier etter departementets oppfatning at skogeieren også bør gis større handlefrihet ved avgjørelsen av til hvilken pris han eller hun skal kjøpe skog. En har derfor kommet til at det er forsvarlig å redusere kapitaliseringsrentefoten til 4 % ved verdiberegning av skog.

Dette fører til at det må legges til grunn en høyere verdi på eiendommen enn antatt av Statens landbruksforvaltning.

På bakgrunn av de opplysninger som nå foreligger, legger departementet videre til grunn at det er påregnelig å få gjennomført en hytteutbygging på konsesjonseiendommen i Søndre Land kommune. Dette må etter departementets oppfatning også tillegges vekt ved vurderingen av kjøpesummen.

Under henvisning til det som er anført foran, har departementet etter en helhetsvurdering kommet til at kjøpesummen ut fra konsesjonsloven § 1 nr. 4 kan aksepteres. En finner etter dette ikke grunn til å gå inn på de øvrige punktene i klagen.

I medhold av konsesjonsloven av 31. mai 1974 gis herved Opplysningsvesenets Fond konsesjon på erverv av gnr. 98 bnr. 3 og 22 i Søndre Land og gnr. 126 bnr. 1, 21 og gnr. 129 bnr. 1 i Etnedal.

Det er lagt avgjørende vekt på at det ved ervervet oppnås en rasjonalisering både for konsesjonssøker og for andre skogeiere. Departementet setter derfor som et vilkår for konsesjon at OF innen 3 år selger et minst tilsvarende antall dekar skog som tilleggsskog til private skogeiere. Videresalget må skje til priser som kan aksepteres av konsesjons-myndighetene. Det forutsettes at det ved videresalgene legges vekt på å skape rasjonelle enheter.

Direktoratet for naturforvaltning og Søndre Land kommune har anmodet departementet om å sette vilkår om frasalg av noen særskilte teiger, hvis konsesjon gis. Sett på bakgrunn av at det gjennom ervervet oppnås en rasjonalisering både for OF og for andre skogeiere, finner departementet ikke tilstrekkelig grunn til å sette et slikt vilkår.

Departementet vil på bakgrunn av avgjørelsen foreta de nødvendige endringer i rundskriv M-3/2002 Priser på landbrukseiendommer ved konsesjon.

En kopi av dette brev er sendt Norske Skogindustrier ASA, NORSKOG, advokatfirmaet Haavind Vislie DA, Statens landbruksforvaltning, Fylkesmannen i Oppland, Direktoratet for naturforvaltning, Søndre Land kommune og Etnedal kommune til orientering.

Med hilsen

Lars Sponheim