EU-kommisjonen ville altså dekoble landbruksstøtten, det vil si gjøre den produksjonsnøytral. Kompromisset ble en fleksibel løsning der EU-landene innenfor en viss ramme fritt kan bestemme hvordan de vil fordele støtten.

- Det har i EU-drøftingene vært understreket behovet for å opprettholde en koblet støtte i områder med høye produksjonskostnader. Dette er langt på vei blitt akseptert i vedtaket som nå foreligger. Dette er samsvar med den norske oppfatningen og vi opplever vedtaket som en støtte for vår linje. Det betyr at man i større grad kan ta hensyn til ekstraordinære kostnader og spesielle nasjonale forhold, sier statssekretær i landbruksdepartementet, Leif Helge Kongshaug (V).

EU kommisjon la også opp til betydelige priskutt på eksempelvis smør og korn, men også her modererte medlemslandene det opprinnelige forslaget.

-Dette er positivt sett med norske øyne. Et stort priskutt ville opplagt ha betydd et større press på norske landbrukspriser. Nå vil det i liten grad påvirke handelen over grensene, sier Kongshaug.

EU-landene kutter noe i støtten til de store brukene til fordel for bygdeutviklingen.

-EU vil satse mer på bygdeutvikling. Dette er noe av den samme strategien som vi legger opp til gjennom Landbruk Pluss. Vi ønsker å styrke næringsutviklingen som har basis i landbruket og dermed bosetningen i distriktene, sier Kongshaug.

EU-landene vedtok at kvotesystemet for melk forlenges til 2014.