Sykdommer som smitter fra dyr til mennesker – Norges tilstand 2002

Norges situasjon er i hovedsak gunstig når det gjelder sykdommer som smitter fra dyr til mennesker (zoonoser). Det er imidlertid en høy forekomst av innenlandsk smitte av den utbredte diarésykdommen campylobacteriose. Forekomsten sank i 2002 etter kraftig økning over flere år. Dette har sannsynligvis sammenheng med at norske myndigheter for to år siden innførte et strengt kontrollprogram mht campylobacter-bakterien hos norsk broiler. Men det er stort forbedringspotensiale mht campylobacter-smitte. Det bekymrer at en meget fryktet multiresistent salmonella-type er blitt påvist hos dyr i Norge. To andre salmonella-typer har etablert seg blant villfugl og pinnsvin og vært årsak til utbrudd hos mennesker. Zoonoserapporten 2002, som oppsummerer Norges smittesituasjon på området fra ”jord-til-bord”, blir overlevert Landbruksminister Lars Sponheim 11. juni på et arrangement i regi av Norsk zoonosesenter.

Zoonoserapporten 2002 omhandler data om zoonoser – sykdommer som smitter fra dyr til menneske – i hele kjeden fra ”jord-til-bord”, dvs. for fôr, dyr, næringsmidler og mennesker, i Norge for 2002. Rapporten er en forkortet norsk utgave av ”Trends and sources of zoonotic agents in animals, feedingstuffs, food, and man in Norway 2002”, en rapport utarbeidet i henhold til EUs zoonosedirektiv (Council Directive 92/117/EEC) etter oppdrag fra Landbruksdepartementet. Innholdet vil bli presentert sammen med EU-landenes tilsvarende rapporter.

Rapporten dokumenterer at Norges situasjon i hovedsak er gunstig mht sykdommer som smitter fra dyr til mennesker (zoonoser). Dette har sammenheng med flere forhold; naturgitte faktorer og en lite intensiv husdyrproduksjon, samt omfattende overvåkings- og kontrollprogram.

Positiv folkehelseeffekt av campylobacter-tiltak hos broiler?

Campylobacter-infeksjon hos menneske viste en reduksjon i 2002 etter mange år med kraftig økning. Det var totalt 2192 meldte tilfeller, hvorav halvparten var smittet i Norge. Fordi kyllingkjøtt, i tillegg til ubehandlet drikkevann, er en viktig risikofaktor for campylobacter-smitte, ble det medio 2001 etter initiativ fra Norsk zoonosesenter igangsatt en handlingsplan for å redusere smitte via kylling til forbrukerne. Nå undersøkes slaktekyllingflokkene for denne bakterien både før slakting og på slakteri, og slakt fra flokker en vet er smittet før slakting blir varmebehandlet eller frosset for å drepe bakteriene. Besetninger som leverer smittede kyllinger får besøk med rådgivning med hensyn på smitteforebyggende tiltak. I 2002 var 6,3 % av flokkene (representerer 28% av besetningene) positive for campylobacter. Så langt har denne handlingsplanen stoppet mer enn 2 millioner smittede kyllinger. Det er grunn til å tro at tiltakene i forhold til broiler har hatt en positiv effekt på forekomsten av campylobacteriose hos menneske.

Salmonella smitter også på hjemmebane

Selv om nordmenns reiselyst medfører at mange smittes av tarminfeksjoner i utlandet, smittes en god del av slike infeksjoner også i Norge. I 2002 var 75% av totalt 1495 meldte salmonellosetilfeller smittet i utlandet. En spesiell salmonellatype har etablert seg blant ville fugler og pinnsvin i Norge og vært årsak til flere innenlandske utbrudd blant mennesker; i 2001 ble et utbrudd (48 tilfeller) i Hordaland knyttet til pinnsvin. I 2001 ble den fryktede salmonellatypen multiresistent S. Typhimurium DT104 oppdaget for første gang blant dyr i Norge – i to storfebesetninger, hhv i Rogaland og Østfold. Smittekilden(e) er den dag i dag ukjente. Det ble gjort påvisninger i de samme besetningene også i 2002, men smitten klinget etter hvert av og restriksjonene opphevet. Bakterien ble imidlertid også påvist fra en hest på en nabogård. I 2002 ble det også salmonella i eg importert fra Nederland. Når gjelder dyrefôr påvises salmonella iblant i fôrfabrikker, spesielt fiskefôrfabrikker. Hundesnacks-produkter slik som tyggeben av tørket dyrehud, har vist seg å være risikoprodukter mht salmonella.

En fryktet parasitt etablert på Svalbard

Den fryktede parasitten Echinococcus multilocularis, en liten bendelorm med rovdyr som hovedvert og smågnagere som mellomvert, har etablert seg på Svalbard. Mennesker som smittes av egg gjennom avføring fra infiserte rovdyr, f.eks. rev og hund, kan utvikle alvorlig dødelig sykdom.

Norsk zoonosesenter

Zoonoserapporten er utarbeidet av Norsk zoonosesenter, som er organisert ved Veterinærinstituttet og er et samarbeid med Nasjonalt folkehelseinstitutt. Mandatet er å samle, analysere og presentere epidemiologiske data om zoonoser og zoonotiske agens i Norge som grunnlag for å forebygge eventuell smittespredning av zoonoser gjennom fôr, vann, mat, dyr og dyreprodukter.

Både den engelskspråklige rapporten, en norsk popularisert versjon, samt annen informasjon fra Norsk zoonosesenter, er lagt ut på Zoonosesenterets hjemmeside: www.zoonose.no

Kontakt:
Hilde Kruse, leder Norsk zoonosesenter
Tlf: 23 21 64 80
Mobil: 908 93 853
E-mail: Hilde.Kruse@vetinst

Preben Aavitsland, Avd. direktør Nasjonalt folkehelseinstitutt
Tlf: 22 04 24 57
Mobil: 901 98 221
E-mail: preben.aavitsland@fhi.no