Med det understrekes hovedpunktene i Landbruksdepartementets budsjettforslag. Det nye Mattilsynet skal føre et effektivt tilsyn over hele landet av både matproduksjon og dyrevelferd, og får et totalbudsjett på nær 1,1 milliard kroner.

Regjeringen vil styrke den strategiske satsingen for nyskaping og næringsutvikling i hele verdikjeden for skog og jordbruk. Kommunene får større innflytelse over landbrukspolitikken.

Regjeringen legger frem et budsjett for Landbruksdepartementet på 14 mrd. kroner. Dette er en økning på ca. 247 millioner kroner i forhold til saldert budsjett 2003. Hovedprioriteringene i budsjettet er etableringen av Mattilsynet og ny organisering av matforvaltningen, utvikling av ny næringsvirksomhet med basis i landbruket, en bærekraftig og miljøvennlig landbruksproduksjon og et lokaldemokrati som får større mulighet til å gjøre prioriteringer på landbruksområdet.

Mattilsynet

Mattilsynet overtar fra 1.1.2004 forvaltningsoppgaver som frem til nå har vært løst av Statens landbrukstilsyn, Statens dyrehelsetilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn. I tillegg tar det nye apparatet over tilsynet med sjømat fra Fiskeridirektoratet og det utøvende tilsynet med næringsmidler fra de kommunale og interkommunale næringsmiddeltilsynene. Totalbudsjettet blir på 1098,3 millioner kroner. Av dette utgjør tilskudd til veterinær vaktordning 66,65 millioner. Brukerfinansieringen av myndighetenes tilsyns- og kontrollvirksomhet på matområdet økes med 195 millioner kroner i forhold til 2003. Summen av gebyr og avgifter, eksklusive kjøttkontrollavgiften, er 654,1 millioner. Det innebærer at den brukerfinansierte delen av Mattilsynets virksomhet øker fra 58 prosent til ca. 76 prosent.

- Regjeringen vil bygge opp et moderne og effektivt mattilsyn som er blant de beste i Europa. En slik satsing koster. Men en investering i et effektivt mattilsyn er også investering i en tryggere hverdag for oss alle og en viktig investering for næringen som lever av matproduksjon. Med matskandalene i Europa i friskt minne må vi gjøre det som er mulig for å sikre et godt kontrollapparat, sier Sponheim.

Lokaldemokrati og landbruk

Regjeringen vil iverksette tiltak som gir kommunene økt ansvar og handlingsrom i landbrukspolitikken. Dette skal bidra til en sterkere integrering mellom landbruk, annen næringsutvikling og miljøtiltak. Virkemiddelbruken skal forenkles.

Fra årsskiftet overføres vedtaksmyndigheten for til sammen ca 230 millioner kroner fra staten til kommunene. Det gjelder tilskuddsmidler til landbrukets kulturlandskap, til nærings- og miljøtiltak i skogbruket, og til skogbruksplanlegging. Kommunene får også vedtaksmyndighet i de aller fleste saker etter landbrukslovene (konsesjonslov, skogbrukslov og delingssaker etter jordloven). Rammeoverføringene til kommunenes landbruksforvaltning har ikke vært prisjustert siden 1996. Nå blir det gjort, og beløpet økes fra 349 til 475 millioner kroner. Nye objektive landbrukskriterier for fordelingen vil styrke landbrukskommunene.

Fra 2005 blir det opprettet regionale miljøprogram med en samlet ramme på 350 millioner kroner. Disse skal styres av fylkene og kommunene.

Disse reformene må sees i sammenheng med strategien Landbruk Pluss, som skal legge til rette for ny næringsaktivitet og attraktive bosteder i bygdene parallelt med strukturendringene i landbruket. Landbrukspolitikken må sees mer i sammenheng med øvrig næringspolitikk og annen ressurs- og miljøforvaltning. Strategien skal derfor omfatte både økonomiske virkemidler og en målrettet eiendoms- og ressursforvaltning.

- Ressursgrunnlaget på bygdene må i større grad bli utnyttet til ulike typer næringsutvikling og til bosetting, også for borgere uten direkte tilknytning til primærnæringene, sier landbruksminister Lars Sponheim. - Vi ønsker at kommunene skal være aktive deltagere i landbrukspolitikken og få sterkere innflytelse over egen landbrukspolitikk. Vi gir kommunene redskap og penger for å gjøre en bedre jobb. Nå er det opp til kommunene selv å ta tak i de lokale utfordringene i landbruket, sier Sponheim.

Næringsutvikling og nyskaping

For å nå regjeringens mål i Sem-erklæringen, er det behov for grunnleggende endringer i næringspolitikken. En realistisk landbrukspolitikk må ta hensyn til nødvendige strukturendringer og effektiviseringer i hele produksjonskjeden fra primærproduksjon frem til forbruker. Disse endringene må gjennomføres på en sosial og økonomisk forsvarlig måte for jordbruksbefolkningen. Parallelt med dette er det behov for å etablere nye strategier i landbrukspolitikken med bred satsing på næringsutvikling for utvikling av alternative inntekts- og sysselsettingsmuligheter med grunnlag i ledige ressurser på gardene og i bygdene.

- Regjeringens mål er et landbruk over hele landet med et mangfold av bruksstørrelser og driftsformer, slår landbruksminister Lars Sponheim fast. - Samtidig skal vi være klare på at landbruket slik vi kjenner det i Norge, er under press. Det tradisjonelle landbruket vil spille en stadig mindre rolle i distrikts- og bosettingspolitikken. Bygdene må derfor ha flere bein å stå på. Dette arbeidet samler vi nå i strategien Landbruk Pluss, som skal omfatte både økonomiske virkemidler og en målrettet eiendoms- og ressursforvaltning, opplyser Sponheim.

Det vil bli laget en samlet strategi for utvikling av landbruksnæringene gjennom hele verdikjeden fra bonde til forbruker, og for nyskaping både innenfor landbruket og i forhold til nye næringer. Det vil bli stimulert til en mer markedsbasert vare- og tjenesteproduksjon der landbrukets samlede ressurser og fordeler tas i bruk.

Landbruksdepartementet vil fra 2004 samordne de tre verdiskapingsprogrammene (mat, skog og reindrift) med satsing på bioenergi, utmarksnæringer og reiseliv i en stor helhetlig satsing. Målet er større slagkraft ved å se det tradisjonelle landbruket i sammenheng med nye næringstiltak, og der en legger grunnen for en mer samordnet bruk av de økonomiske virkemidlene.

Bevilgningene til verdiskapingsprogrammene er henholdsvis 95 millioner til mat, 36,5 millioner til skog og 7,7 millioner kroner til reindrift. Rammen for de samlede Bygdeutviklingsmidlene er på 323 millioner kroner. Med tillegg av en del andre poster utgjør de samlede bevilgningene til landbruksrettet næringsutvikling over Landbruksdepartementets budsjett og jordbruksavtalen nær 500 millioner kroner.

Bioenergi

Satsingen på bioenergi videreføres ved at bevilgningene som er øremerket til dette formålet økes fra 15 til 18 millioner kroner. I forslaget til statsbudsjett tar regjeringen sikte på at produksjonen av bioenergi skal kunne inngå i jordbruksfradraget. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med forslag om endringer, med mulig virkning fra 2004, i revidert nasjonalbudsjett.

Forskning

Innen landbruksforskning og utvikling legger regjeringen opp til et budsjett på 309 millioner kroner. Dette er en nominell økning på 11 millioner kroner i forhold til fjorårets salderte budsjett. I tillegg legger en til grunn at uttaket fra Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter kan økes med 10 millioner kroner til 80 millioner kroner for 2004. Det legges vekt på en økt kommersialisering av forskningsresultatene slik at kunnskapen lettere kan bidra til ny vekst og nye arbeidsplasser innenfor landbrukssektoren.

-Det er behov for en politikk som tar hensyn til all slags næringsvirksomhet som har det til felles at den drives med gården og bygda som utgangspunkt. Regjeringen vil legge til rette for ny aktivitet innen landbruket og har gjennom prosjektet Landbruk Pluss satt i gang et omfattende og langsiktig arbeid som skal gi landbruket og bygdene flere bein å stå på. Verdiskapingsprogrammet for mat gir mellom 400 og 600 arbeidsplasser hver eneste år og dette viser at politikken virker, sier Sponheim.

Miljø

Skogvern

Landbruksdepartementet vil gi viktige bidrag for å øke skogvernet. Statskogs areal skal brukes mer aktivt for å sikre viktige samfunnsoppgaver, blant annet skal det på statens grunn sikres nødvendig verneareal. Det vil også bli et økt fokus på kjøp, tilrettelegging og forvaltning av eiendommer til beste for allmennheten. Dette gjelder også arealer som i dag eies av forsvaret.

- Norge ligger etter andre land på dette området. Nå stiller Statskog viktige områder til rådighet og vi får fremdrift i vernearbeidet, sier landbruksministeren.

Økologisk

Bevilgningen over jordbruksavtalen til utvikling av økologisk jordbruk økes med 8 millioner til 124 millioner for 2004. I 2004 vil det spesielt være utviklingen av markedet for økologiske produkter som står i fokus. I tillegg økes bevilgningene til tilsyn med økologisk jordbruk med 2.7 millioner.

Jordvern

I budsjettforslaget understrekes behovet for at verdifulle landbruksareal får et bedre vern mot omdisponering og at dette sees i sammenheng med behovet for å styrke kulturlandskapet. Det legges i 2004 opp til en større jordvernkonferanse som fokuserer på jordvern.

Reindrift

Det skal etableres et Reindriftens ressurssenter. Til dette er det for 2004 satt av 2 millioner kroner. Ved å skape alternative arbeids- og inntektsmuligheter vil senteret ha stor betydning i arbeidet med å tilpasse antall rein i forhold til beiteressursene.

Reindriftsstyret har fastsatt en øvre grense på antall rein i Vest-Finnmark og det etableres en bonusordning på 11 millioner kroner for reineiere som frivillig avvikler virksomheten eller som reduserer besetningen sin.