Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og staten har blitt enige om en jordbruksavtale som gir bøndene en inntektsvekst på vel 3 prosent. Jordbruket får beholde effektiviseringsgevinsten fra perioden 2002-2004 samtidig som det blir lettere for enkeltbruk å vokse seg større og mer kostnadseffektive. Det blir minimale endringer i matprisene.

- Regjeringen har lagt stor vekt på å komme frem til en avtale. Dette betyr at jordbruket får den samme inntektsmuligheten som andre yrkesgrupper. Det er inngått kompromisser fra begge parter og resultatet bidrar til nødvendig omstilling og effektivisering av jordbruket, sier landbruksminister Lars Sponheim.

Jordbruksavtalen innebærer at budsjettoverføringene kuttes med 410 millioner. Målprisene, de høyeste prisene bonden kan ta for produktene sitt, økes med 40 millioner kroner samtidig som det legges inn 200 millioner kroner i ledige budsjettmidler. Inntekstsrammen for årets avtale får dermed et samlet kutt på 170 millioner kroner. Inntektene til den enkelte bonde kan likevel øke, pga. effektivisering i næringen og gunstig kostnadsutvikling.

Jordbrukets inntekter beregnes å øke med om lag 18 prosent pr årsverk fra 2002 til 2004. Inntektene for andre grupper øker i samme periode med om lag 8 ½ prosent. Det innebærer at jordbruket får beholde en vesentlig del av produktivitetsgevinsten.

Større armslag

Virkemiddelbruken endres bl.a. med sikte på en harmonisering av regelverket for melkeprodusenter slik at enkeltbruk i større grad likestilles med samdrifter.

I dag tillater regelverket en melkekvote for enkeltbruk på 250.000 liter. Denne økes til 375.000 liter. For samdrifter beholdes kvotetaket på 750.000 liter melk, men antall deltagere i nye samdrifter begrenses til 5. Her avvikles aktivitetskravet (krav om at alle i samdriften skal delta i driften), samtidig som det ekstra driftstilskuddet som samdriftene har reduseres. Taket for utbetaling av husdyrtilskudd settes til 200.000 for alle typer foretak med unntak for samdrifter etablert før 1. juli i år hvor det fastsettes til 250.000 kroner.

Det blir en friere omsetning av melkekvoter. En bonde som velger å avvikle eller legge om kan selge inntil 60 prosent av melkekvoten i markedet (30 prosent i dag) til fritt avtalt pris, mens staten forplikter seg til å kjøpe resten. Omsetningen av melkekvoter skal som nå foregå innenfor samme fylke, med unntak av Østfold, Vestfold, Oslo og Akershus som danner en egen Oslofjordsregion.

Det blir minimale endringer i målprisene på jordbruksråvarer. Målprisene på matkorn reduseres med 8 øre, bl.a. av hensyn til konkurransesituasjonen i sektoren. Fôrkornprisene reduseres med 5 øre pr kg for å bidra til reduserte produksjonskostnader i husdyrholdet. Avtalen innebærer videre at bygdeutviklingsmidlene moderniseres og miljøarbeidet styrkes.

Mer til miljø

Omleggingene vil forsterke miljøinnsatsen og tilskuddene til areal blir en betaling for miljøgoder samt kompensasjon for regionale driftsulemper. Samlet sett vil areal- og kulturlandskapstilskuddene etter dette tilfredsstille kriteriene for tilskudd i grønn boks i WTO. Summen av arealtilskuddene som flyttes fra blå til grønn boks i WTO utgjør vel 3 milliarder kroner. De kommunale miljømidlene økes fra 105 til 115 millioner kroner.

Satsingen på økologisk jordbruk videreføres. Det legges opp til en mer effektiv bruk av prosjektmidlene med vekt på markedstiltak og bedre samspill med de store markedsaktørene.

Tabell 1. Oppbygging av økonomisk ramme for avtalen

Tabell 2. Finansiering av rammen