Dyresykdom: Lav risiko for kugalskap

EFSA, European Food Safety Authority, har foretatt en ny risikoanalyse for kugalskap (BSE) og plasserer nå Norge i kategori II. Dermed rykker vi ned fra en topplassering (BSE: ikke sannsynlig) og kommer i klassen med Sverige og andre land der man ikke kan utelukke BSE-utbrudd. Usikkerheten knytter seg til forhold før 2000, og i analysen påpekes det at det er foretatt flere sikkerhetstiltak som igjen kan plassere Norge i elitedivisjonen.

• EFSA Scientific Report on the Assessment of the Geographical BSE-Risk

Ingen dramatikk
- Det ligger ingen dramatikk i nedrykket. Norge regnes fortsatt blant de tryggeste landene i verden, men det minner oss på hvor viktig det er å ha en kontinuerlig oppmerksomhet på kugalskap og andre farlige dyresykdommer. Vi kan aldri slå oss til ro, sier landbruks- og matminister Lars Sponheim.

Ny vurdering
I forbindelse med revidering av TSE-regelverket i EU besluttet Kommisjonen i desember 2001 å foreta nye vurderinger av BSE-risikoen. Denne vurderingen er nå avsluttet for syv land, nemlig Australia, Canada, Mexico, Norge, Sør-Afrika, Sverige og USA. Vurderingen er foretatt av EFSA og dens vitenskapelige ekspertgruppe. Vurderingen av Norge er foretatt på grunnlag av søknad utarbeidet i 2002 av Statens dyrehelsetilsyn i samarbeid med Statens næringsmiddeltilsyn. De to tilsynene, fra 1. januar 2004 Mattilsynet, har senere gitt utfyllende opplysninger til EFSA på forespørsler.

EFSA konkluderer
Norge er nå blitt plassert i kategori II (usannsynlig at BSE forekommer, men det kan ikke utelukkes). Sverige har tidligere vært i kategori II og har beholdt denne plasseringen. Vurderingen av Norge er basert på data som dekker tidsperioden 1980 – 2003. Resultatet er i samsvar med det Statens dyrehelsetilsyn regnet med etter at den nye søknaden var ferdig utarbeidet i 2002.

• EFSA konkluderer med at BSE-situasjonen i Norge er meget stabil etter 2001, og sannsynligheten for at nye storfe kan bli smittet med BSE, er meget lav. Hvis nåværende tiltak fortsetter, vil risikoen minske over tid fordi dyr som eventuelt kunne vært smittet før 2001, går ut, og ingen nye dyr kan være smittet de siste 3 årene. Det vil heller ikke innebære noen risiko å importere dyr hvis de tiltakene som er på plass, blir korrekt gjennomført, fordi den smitte importerte dyr eventuelt bærer med seg, ikke vil nå norskfødte dyr.

Flere faktorer
EFSA har vurdert stabiliteten i det norske systemet. Den er vurdert ut fra flere faktorer:

• Fôring - selv om det kom forbud mot kjøttbenmel allerede i 1994, ble ikke situasjonen stabil før i 2001 da totalforbud mot kjøttbenmel til matproduserende dyr ble innført.
• Behandling av animalsk avfall - først i 1994 ble det satt krav om behandling ved 133°C i 20 minutter. Siden det fram til 1999 ble tillatt blanding av høy- og lavrisikomateriale, kan det ikke sies å være stabilt før fra 1999.
• Spesifisert risikomateriale ble ikke fjernet før fra 2001, da EU-regler om dette ble vedtatt
• Før 1998 var overvåkingen etter EFSAs vurdering ikke god nok til å oppdage eventuelle BSE-tilfeller. Siden har den bedret seg, og er god fra 2001. Et stort antall risikodyr har blitt testet og er funnet negative

Tilbake på topp
Ved den nye kategoriseringen har vurderingen vært strengere og antakelig riktigere i forhold til tidligere analyser. Norge har en bedre situasjon og stabilitet nå enn i 2000 ved at vi nå fjerner spesifisert risikomaterial, ikke bruker kjøttbenmel til matproduserende dyr og har en god overvåking av storfepopulasjonen. Dermed har vi kuttet muligheten for spredning av eventuell smitte og oppformering av smitte i dyrepopulasjonen. EFSA konkluderer med at den norske BSE-risikoen vil minske om tiltakene fortsetter. Dette innebærer at vi om noen år har muligheten for å komme i kategori I igjen, eller få tilsvarende god plassering avhengig av hva slags regelverk for kategorisering EU legger seg på.

20. august 2004