Skogens kulturminner: Ta deg tid til å registrere førhistoriske fangstgroper under høstens elgjakt. Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS) prøver ut et nytt registreringsopplegg for kulturminner i skog, myntet på folk flest. Medlemmer av Norges Jeger- og Fiskerforbund og Kulturarvens lesere inviteres til å delta i testen. En egen registreringsveiledning er utarbeidet av NIJOS for fangstgroper.

Historisk fangstmetode
Tusenvis av fangstgroper er kjent i norske skoger. De ligger gjerne i system, er markante nedgravninger med tydelige voller og finnes ofte i eksisterende elgtrekk. Fangstmetoden er flere tusen år gammel og forsvant først da geværet ble allemannseie og endelig forbudt ved lov i 1860-årene.

Kilde til kulturhistorie
Skogens kulturminner er vår viktigste kilde til utmarkas kulturhistorie, og det høye antallet setter Norge i en særstilling, også i Nordisk sammenheng. Kulturminner eldre enn 1537 er automatisk fredet og kalles gjerne fornminner. Over 70 kommuner i Norge savner fremdeles systematiske registreringer av disse. Det betyr at verdifulle spor i terrenget er uten markering på kart og i beste fall er kjent av grunneier og lokalmiljø. Fornminnene er viktige fordi de ofte tilhører en periode vi ellers ikke kjenner fra skriftlige kilder. Når røysa forsvinner, rives et blad ut av historieboka. Kulturminneregistrering er som å gå inn i et uåpnet arkiv til folk du bare fornemmer.

Norsk institutt for jord- og skogkartlegging prøver ut et nytt registreringsopplegg for kulturminner i skog, og har utarbeidet egen veiledning for registrering av fangstgroper.