Innledningsforedrag til åpent høringsmøte om velferd hos sports- og selskapsdyr 30.11.2001

Velferdsutfordringer hos sportshest
Veterinær Marianne Ølstad Steenland

Hesten er et fantastisk dyr som fortjener et liv i frihet. Kun slik kan den få dekket sitt velferdsbehov fullt ut.

Jeg skal snakke om velferdsutfordringer hos sportshest. Foredraget er basert på personlige, praktiske erfaringer fra mitt samvær med hesten.

Når vi nå har valgt å ta hesten i bruk og ønsker å fortsette med det, må vi være vårt ansvar bevisst. Debatter som i dag ernødvendige.

Det er verdt å merke seg at fokuset i debatten er flyttet fra dyrevern til dyrevelferd, det holder ikke lenger å sikre hesten mot mishandling; den skal trives.

For å kunne bedømme hva som er velferd for hesten, må vi vite noe om dens behov.

Følgende fire forutsetninger er viktige:

Hestens behov er ikke lik menneskets behov.

Hesten er et steppedyr, den lever i utgangspunktet i relativt åpne og karrige områder. Den beveger seg hele døgnet og spiser lite, men ofte.

Hesten er et flokkdyr, den er et sosialt vesen som vil innordne seg et hierarki. Den er avhengig av flokken for beskyttelse.

Hesten er et byttedyr, og må være på vakt hele tiden. Den er derfor et meget alert dyr. Den registrerer utrolig godt bevegelse, er meget følsom for berøring og lærer fort. (den får ikke mange sjanser til å lære at ulven er farlig). Hestens forsvar er i første rekke flukt. Noe av det som oppleves som farligst for hesten er trange, mørke rom hvor den er avskåret fra oversikt og fluktmuligheter. Plutselige bevegelser vil også utløse fluktinstinktet.

Jeg vil begynne å snakke om oppstalling, det er tross alt grunnpilaren i ethvert hestehold.

Hestene i Norge står for det meste oppstallet enkeltvis i staller. Disse stallene er laget for å tilfredsstille menneskets behov; de er varme, tette og ofte med dårlig luft, hestene står med dekken på for å gjøre pelsstellet lettere og de fôres sjelden (2-3 ganger daglig). Utelivet består av en liten tur i luftegården og/ eller en treningstur. Mange står inne 23 timer i døgnet, enkelte mer. Mange hester kommer ikke ut hver dag, spesielt ikke når været er dårlig, og da mener jeg dårlig etter menneskets definisjon.

Når vi ser på de fire forutsetningene, skjønner vi at det er helt feil å stenge hesten inne på denne måten. Den får

• ikke dekket sitt sosiale behov
• ikke dekket sitt behov for bevegelse
• ikke dekket sitt behov for frisk luft

Dette fører til

• avvikende adferd (diverse stressymptomer)
• luftveislidelser (kron./ astma)
• halthetsproblematikk (pga. manglende og ensidig bevegelse)
• mage/ tarmproblemer (kolikk/ magesår)

Det finnes regelverk som sier noe, om enn mangelfullt, om hester som går ute. De skal ha hus å gå inn i. Det finnes også regelverk for hester som står oppstallet (størrelsen på boksene og lignende), men det stilles ingen krav til at hesten skal få være ute. Dette er en stor mangel.

Du vil oppleve hvis du gir hesten din valget, at den oppholder seg forbausende mye ute, hele døgnet, og ikke bare i fint vær.

Andre forhold rundt oppstalling som er viktig for velferden er

• Tilrettelegging for å unngå skader (piggtråd/ spiker, dårlige gjerder, for liten plass, usikret fôr……)
• Treningsanleggets underlag (halthetsproblemer er utrolig utbredt)
• Transport (Dagens hestehold krever mye transport av hest. Biltilsynets kontroller har vist at transportmidlene ikke er gode nok. Jeg har for øvrig reist mye med hester og vet at det kan være uproblematisk for hestene. Men det krever innlæring/ tilvenning; dette leder oss inn på neste tema som er

Temming av hest

Hesten er et flokkdyr og et sosialt vesen som er innstilt på rangordninger. For å trives må den ha en leder, ellers leder den selv.

Hesten er også et stort og voldsomt dyr som kan være farlig for seg selv og sine omgivelser, når den er ukontrollert.

Hesten kan kontrolleres ved at den er trygg på situasjonen og omgivelsene og ved at den aksepterer mennesket som lederen. Det vil si den er temt.

Det finnes et utall av metoder, det enkleste og mest effektive er når mennesket gjennom sitt kroppsspråk og sin holdning inntar lederposisjonen.

Men det krever kunnskap og tid.

Hesten lærer som sagt meget fort og gjør utrolig mye for å tilfredsstille lederen. Den kan trenes til mange oppgaver. En hest som er riktig forberedt til oppgaven og hvor det er harmoni mellom hest og trener/ rytter vil ikke trenge bruk av hjelpemidler eller pressmidler. Den vil utføre sin oppgave som den skal. Mange hester er glad i den jobben de gjør; de liker å konkurrere eller vise seg fram på dressurbanen.

Men at en hest løper fort og vinner et løp eller hopper høyt og vinner en konkurranse er ikke ensbetydende med at den er frisk. Vi har tidligere vært inne på at hesten vil gjøre mye for å skjule at den er syk, slik at den ikke skiller seg ut som et lett bytte. Det er heller ikke til å stikke under en stol, at mye kan gjøres med hjelpe- / pressmidler for å oppnå ønskede resultater på kort sikt. Anvendelsen av disse er som en egen vitenskap og det er mye rart i bruk.

Det må legges arbeid i å sette grenser mellom hvilke hjelpemidler som kan brukes, hvilke hjelpemidler som kan brukes med begrensninger og hvilke hjelpemidler som må forbys. Det er også viktig at det legges ned ressurser i å fjerne grunnen til at disse må brukes.

Det er meget viktig at hesten er fysisk og psykisk trent for den oppgaven den skal utføre. Det kreves omfattende kunnskap om fysiologi, anatomi, trenings- og fôringslære.

Hesten er som andre atleter utsatt for skader. Et menneske kan selv si stopp når det er vondt , hesten sier ofte ikke fra før det er gått en stund, og signalene som blir gitt blir ofte misforstått.

Av avgjørende betydning for velferden er at hestene undersøkes og behandles adekvat ved sykdom, uavhengig av økonomiske og fagpolitiske forhold.

Løpshester deltar i konkurranser hvor det er penger involvert. Det gir et ekstra behov for kontroll. Men vi skal ikke undervurdere betydningen av å vinne heder og ære. Og det finner vi i flere hestemiljøer.

Kontrollen utføres i henhold til dopingreglementet og dette er et meget viktig redskap for å sikre hestens velferd. Det nåværende reglementet er under revisjon og det er bra.

Behovet for kontroller mellom løpene, i form av dopingtester eller stevneveterinærs kontroll av hester i banen, bør vurderes.

Det finnes en del regelverk om dyrehold generelt og hestehold spesielt. Informasjon om og tilgjengelighet til regelverket er viktig, jeg tror mange ikke er klar over hva som finnes av regelverk.

Dyrevelferd kan ikke sikres gjennom regelverk alene. Kunnskap hos den som er ansvarlig for hesten er essensiellt.

Norsk Hestesenter er et kompetansesenter som er helt sentralt i kunnskapsformidlingen, og må utvikles videre. Tilbudet om elementærkurs rundt om i landet er også positivt.

Utvikling av rideskoler må stimuleres. Her treffer man de yngre og nye. Det må undervises i håndtering og andre forhold rundt hesten i tillegg til ridningen.

Det er innført hestelinje på videregående skole. Dette vil utvilsomt bidra til å heve kompetansen i hestemiljøet.

Ellers vil jeg si at alle som driver stall har et ansvar for å sørge for opplæring av de personer som skal håndtere hestene.

Det kreves lisens for å trene hest for andre. Utifra hensynet til hestens velferd bør det kreves lisens av alle som skal ha ansvaret for sportshest. Fordelen med dette er at man kan sikre at vedkommende har kjennskap til den grunnleggende viten og dette må bekreftes gjennom en prøve. Videre vil man på den måten få registrert hvem som har ansvaret for hestene.

Man kan ikke snakke om dyrevelferd uten å komme inn på avlen. Naturlig seleksjon er erstattet av menneskelig seleksjon og vi plikter å velge ut friske og holdbare individer. Arvelige sykdommer og feil som disponerer for sykdom, spesielt eksteriørfeil, må utelukkes fra avlen.

I dag veies hingstens kvaliteter opp og ned, mens det er fritt fram for alle hoppene. Denne rutinen er mangelfull.

Jeg vil avslutte med å si at enhver innføring av kvalitetssikring i ridesentre, løpsstaller, stutterier, opplæringsanstalter vil være et pluss for dyrevelferden. Innføring av ks vil gi

• Risikokartlegging/ bevisstgjøring av målsettningen med hesteholdet
• Avviksbehandling/ korrigerende tiltak

Begge disse punktene vil gi grunnlag for godt forebyggende arbeide. I tillegg hører

• Dokumentasjon med i ethvert ks-system. Dokumentasjon gir bedre mulighet for egenkontroll, men også for ekstern kontroll