Ærede president.

Regjeringen har lagt fram et budsjettforslag med vekt på tiltak for å sikre forbrukerne trygge matvarer av god kvalitet og tiltak for en mer forbrukerrettet mat- og landbruksproduksjon.

Jeg konstaterer at det er bred enighet om mat – og landbrukspolitikken slik det kommer til uttrykk gjennom komitéens innstilling. Jeg er videre glad for at komiteen støtter regjeringens arbeid for å sikre handlingsrommet for en fortsatt aktiv landbrukspolitikk gjennom å påvirke prosessene og forhandlingene i WTO, avtaler med EU og annet internasjonalt arbeid.

Norske forbrukeres oppmerksomhet rettet mot trygg mat er økende. De etterspør trygge produkter med høy kvalitet og økt mangfold i tilbudet av matvarer. Regjeringen tar oppgaven med å opprettholde tilliten til norsk mat alvorlig gjennom en forbrukerorientert mat- og landbrukspolitikk, som legger vekt på forbrukernes preferanser.

Forbrukerhensynet skal inngå i hele matvarekjeden. Smittestoffer og fremmedstoffer kan tilføres langs hele matvarekjeden fra jord til bord. For kvaliteten på maten som sluttprodukt, vil riktig bruk av innsatsfaktorer i primærleddet, være like viktig som riktig håndtering senere i matvarekjeden.

Helsemessig trygg mat er grunnleggende. Gjennom budsjettforslaget opprettholder Regjeringen en sterk satsing på matområdet. Situasjonen i Europa den senere tid, viser at det er viktig å ha gode systemer for kontroll og tilsyn med landbruksproduksjonen i alle ledd.

Jeg er glad for den støtte arbeidet med å modernisere og effektivisere arbeidet med mattilsynet har fått i komiteen, med klar rolle og ansvarsdeling mellom Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet og Sosial- og Helsedepartementet. Det tas sikte på å slå sammen dagens tre tilsynsetater under Landbruksdepartementet og næringsmiddeltilsynet på kommunalt nivå til et nytt statlig ”Mattilsyn”. Målet for det nye ”Mattilsynet” er å sikre forbrukerne trygg mat av riktig kvalitet gjennom en sunn produksjon. Det nye tilsynet skal føre til forenklinger for brukerne og en likebehandling av næringsmiddelbedrifter over hele landet Det er valgt å videreføre et eget sjømattilsyn, men vi legger opp til et tett samarbeid mellom de to tilsynene slik at det ikke skapes usikkerhet verken hos brukerne eller forbrukerne hvem som har ansvaret. Det skal legges opp til at regelverk og tilsynsprinsipper er sammenfallende på begge områder. Konkrete forslag om den framtidige forvaltningsmodellen vil bli forelagt Stortinget høsten 2002.

Vi legger stor vekt på å ha kunnskap om hva som skjer i de ulike leddene i kjeden. I den sammenheng er overvåkings- og kontrollprogram for planter, dyr og mat spesielt viktig. Regjeringens budsjettforslag viser at vi satser betydelige ressurser på slike program. Dette innebærer en betydelig økning i omfanget av testing mot kugalskap og skrapesjuke.

For å redusere forbrukernes eksponering for smittestoffer og fremmedstoffer vil regjeringen sette i gang program for å bedre overvåkningen på dette området. Dette gjelder både dyrefôr og norskprodusert og importert mat. Fiskehelse er også et prioritert område. Dette er spesielt viktig sett ut ifra den sterke veksten i oppdrettsnæring Norge opplever i dag.

Jeg legger vekt på at forbrukerne kan ha rask tilgang til pålitelig informasjon. I denne sammenheng skal det utvikles en nettbasert informasjonsplattform med fokus på matvaretrygghet og rettledning for næringsdrivende og forbrukere. I forbrukerrettingen er det også viktig at vi praktiserer innsyn slik at forbrukerne får mer kunnskap om matproduksjon og de ulike ledd i produksjonskjedene.

Landbrukspolitikken er et viktig distriktspolitisk virkemiddel. Gjennom aktiv bruk av virkemidlene i landbrukspolitikken kan vi medvirke til å få mer livskraftige driftsenheter. God utnytting av markedsmulighetene, økt mangfold, et balansert marked, strukturelle endringer og fornuftige kostnadstilpasninger er viktig for å opprettholde et aktivt landbruk hvor matvaresikkerhet og matvareforsyning står sentralt.

Vi må ha evne til fornyelse i landbruksnæringen samtidig som det sikres gode inntektsmuligheter for næringens utøvere. Regjeringen har foreslått å redusere bevilgninger til gjennomføring av jordbruksavtalen. Forut for jordbruksforhandlingene i 2002 skal det gjennomføres en utredning med sikte på forbedringer av skatte- og avgiftsregler for landbruket. Reduksjonen i bevilgning på kap. 1150 skal gjennomføres slik at de ytelser som er vedtatt i jordbruksavtalen for 2001-2002 oppfylles. Regjeringen legger til grunn at det våren 2002 på vanlig måte gjennomføres jordbruksforhandlinger med basis i Hovedavtalen og jordbruksavtalen og materiale fra Budsjettnemnda for jordbruket.

For å få en større andel økologisk produksjon er dette området styrket i budsjettforslaget. Siktemålet er å øke den økologiske produksjonen til et nivå som gjør det mulig for aktørene i markedet å omsette økologiske produkter kostnadseffektivt. I denne sammenheng er det også viktig med styrket forsknings-, rettlednings- og informasjonsarbeid.