Jeg vil takke for invitasjonen til å være med på å formalisere alliansen mellom Norges Landbrukshøgskole og Norges Veterinærhøgskole. Det er også hyggelig at både Kristin Clemet og jeg kan delta i dag. Det understreker det tette samarbeidet det er mellom våre departement.

Det er mye upløyd mark når det gjelder samarbeid mellom forskningsmiljøene innenfor landbruksområdet, noe som har vært påpekt i ulike evalueringer og offentlige utredninger.

De to høgskolene har gjort et grundig og et godt stykke arbeid innenfor sine ansvarsområder gjennom dokumentet ”Alliansen NLH-NVH”.

Dere har vært flinke til å gripe fatt i og konkretisere utfordringene på området. Slik jeg ser det har høgskolene her faktisk kommet lengre enn forventet på enkelte områder (bl.a. etter- og videreutd.). Det som er bra med dette arbeidet er at initiativet kommer fra høgskolene selv, noe som også blir trukket fram i den etter hvert så kjent Carlsson-evalueringen. Carlsson-komiteen understreker blant annet at denne type initiativ gir et godt grunnlag for et fremtidig levedyktig samarbeid.

Strategisk allianse

Prosessen har involvert mange personer og institusjoner i en styringsgruppe, referansegruppe og ulike prosjektgrupper.

Jeg ser at det er seks delområder som omfattes av avtalen; Jeg vil kommentere noen av disse

Utdanning og undervisningssamarbeidet omfatter grunnutdanning, forskerutdanning samt videre- og etterutdanning.

Innenfor dette området legges det blant annet opp til styrking av undervisningssamarbeidet mellom de to institusjonene. Dette er veldig positivt.

Jeg noterer meg at man i dette arbeidet ikke har funnet det realistisk med samkjøring av studentundervisningen. Det er mange fellestrekk. Det vil derfor være en fordel å se nærmere på disse spørsmål. Det vil også være behov for å se nærmere på samspillet med andre forsknings- og forvaltningsmessige institusjoner.

Det er også bra at forskning skal fremstå med en felles profilering overfor potensielle oppdragsgivere og brukere av den aktuelle kompetanse.

Landbruksdepartementet er opptatt av at næringen samhandler mer med forskingsmiljøene, både for å øke kunnskapsoverføringen fra FoU-miljøene til næringen, og for at FoU-miljøene skal kunne ta opp i seg viktige signaler og impulser fra næringen og overføre det både til ny kunnskapsutvikling og til utdanning og etterutdanning.

Krav om omstilling i landbruket og landbruksrelatert virksomhet krever stadig ny kunnskap og kompetanseheving. I denne sammen-heng er det viktig at det legges opp til gode systemer for etter- og videreutdanning og jeg er spesielt glad for at høyskolene ønsker å gjøre dette gjennom en felles organisering av dette tilbudet.

Akvakultur som er et nasjonalt satsingsområde hvor veterinær- landbruksforskning har bidratt sterkt til den virksomheten vi ser ved kysten i dag. Disse forskningsmiljøene vil også være helt sentrale for den videre utviklingen av denne næringen.. Jeg ser at det blant annet skal etableres et felles koordineringsorgan ”Akva-alliansen” mellom NLH, NVH og AKVAFORSK hvor også andre FoU miljøer skal inviteres til samarbeid. Dette er et riktig strategisk grep for å en rasjonell utnyttelse av kompetansen FoU miljøene sitter med.

Genomforskning og bioinfomatikk, som har utviklet seg blir et viktig nasjonalt og europeisk satsingsområde. Her har også høyskolene vært en av initiativtakerne til FUGE –satsingen i Norges forskningsråd. Det foreslåtte felles utdanningsprogrammet innen bioinformatikk med de alliansepartnerne + UiO synes å være en fremtidsrettet satsing i tråd med FUGE.

I tillegg omfatter alliansen tre andre viktige områder; Eksternfinansiert FoU og kommersialisering, hvor jeg spesielt merker meg forslaget om å etablere en Allianse for innovasjon og nyskaping.

Jeg skal ikke gå mer inn på hvert enkelt av disse 6 områdene, men ønsker å trekke inn noen momenter som er sentrale i landbrukspolitikken.

Mat og Landbrukspolitiske utfordringer

Ser en på det politikkområdet Ld dekker, er utfordringene mange og ofte motstridende. Folk vil ha billig mat, men samtidig kreves høye helse- og kvalitetsstandarder. I opinionen forventes det at produksjoner er rasjonell, noe en lettest oppnår med større driftsenheter. Store driftsenheter vil imidlertid svekke bosettingen, noe som går på tvers av den alminnelige politikken her i landet.

Videre, - vi vil ha en stabil tilgang på mat til en hver tid som det kreves mer variert tilbud av mat. Folk ønsker seg tilbud på mat med kulturell identitet som egner seg i småskalaproduksjon, og endelig velger stadig flere økologisk mat. Nå vi så i tillegg sier at vi både skal ha trygg mat og ernæringsmessig riktig mat, ser en hvor mange utfordringer vi som politikere, dere som kunnskapsetater og den enkelte produsent og foredler står overfor.

På den andre siden gir slike utfordringer også muligheter for den enkelte næringsutøver. Skal vi lykkes med politikken på vårt område framover, er det avgjørende at de forskningsmiljøene som de to Høgskolene representerer, ser hvilke kunnskapsbehov som finnes, og utvikler og formidler denne. Det kreves kunnskap innen næringssegmentet, i alle ledd fra jord til bord, innen dyrevern og etikk, innen næringsmiddelfag, miljø og forbrukersektoren for å nevne noen. Den alliansen som nå etableres bør gjøre det lettere å se sammenhenger og fordele de oppgavene som krever løsning.

Den internasjonale dimensjonen blir også stadig viktigere på vårt fagområde

Internasjonalt samarbeid

Den internasjonalisering som vi ser på matområdet har økt oppmerksomheten mot nye og alvorlige smitteagens i maten, herunder BSE/kugalskap, samonella for å nevne noen.

Premissene for norsk landbrukspolitikk legges nå mer gjennom internasjonale avtaler. Dette tilsier at landbrukssektoren har behov for at FoU-sektoren deltar i internasjonalt forsknings- og undervisningssamarbeid.

Husdyrproduksjonen er kjernen i norsk landbruk. Her har vi vært langt fremme internasjonalt og på dette området ligger det betydelige utfordringer dersom vi skal holde stillingen fremover.

Carlsson-evalueringen peker på behov for å se nærmere på det nordisk samarbeidet . De fleste husdyrforskningsmiljøene i Norden blir for små til å dekke hele dyrespekteret og alle fagdisiplinene opp til et tilfredsstillende nivå innen forskning og undervisning på hovedfags- og doktorgradsnivå. Et internasjonalt samarbeide får imidlertid først full slagkraft når vi har et godt nasjonalt samarbeide som basis.

Helkjedetenking

Landbruksmeldingen, som Stortinget behandlet i 2000, varslet en helhetlig politikk fra jord til bord. Dette er også en utvikling vi har sett gjennom hele 1990-tallet.

Mat- og landbrukspolitikken orienterer seg mot hele verdikjeden, hvor erkjennelsen av at kunnskap om de enkelte ledd i denne kjeden er en forutsetning for å få et sluttprodukt som markedet etterspør.

Kunnskap om miljø, såvarer, planter, fõr, husdyrhold og husdyrhelse henger tett sammen og er grunnlaget for å produsere de råvarer som skal sikre etterspurte produkter.

Fokus på ”genmat” og konsekvenser av riktig bruk av innsatsfaktorer i matproduksjonen, jeg tenker bl.a. på plantevernmidler og antibiotika, og bruk av for som er forurenset med miljøgifter er bare eksempler på den senere tids debatt omkring miljø og mat.

Forbrukerne er i økende grad opptatt av den etiske dimensjonen i matproduksjon og i moderne husdyrbruk. Alt dette er eksempler på en helkjedetenkning som viser behovet for større integrasjon av kunnskap om de enkelte ledd i produksjonen.

Høgskolene må være tilstrekkelig i front

Landbrukssektoren - og samfunnet generelt - har som sagt behov for å løse problemstillinger på en mer helhetlig måte.

Utvikling av et flersidig landbruk, integrering av miljøhensyn i produksjonen, verdikjedetankegangen og sammenhengen mellom primærproduksjon, matkvalitet , ernæring og helse er noen eksempler på dette.

Det er derfor i dag også behov for kandidater med en annen sammensetning av kompetanse enn det de to høgskolene tilbyr hver for seg.

Med forventede kompetansekrav i næring og offentlig forvaltning er det er behov for utdanningsløp med elementer fra det klassiske embetsstudiet i veterinærmedisin, kombinert med plante- hysdyr eller /og næringsmiddelfag for å nevne noen eksempler.

Avslutning

Jeg startet dette innlegget med å vise til det gode grunnlaget som er lagt gjennom ”Alliansen NLH-NVH”. Den representerer et viktig grep som vil følge opp mange av de utfordringene jeg har nevnt over.

Næringslivets økende internasjonalisering og avhengighet av FoU øker kravene om å være internasjonalt konkurransedyktige. Allianser er med på å øke de fremtidige muligheter for å være attraktive samarbeidspartnere for norsk landbruk og matproduksjon.

Jeg er derfor glad for - og vil gratulere NVH og NLH – med den alliansen som nå inngås. Dere ha vist evne til å møte framtida behov på en offensiv måte. Nå det gjenstår det viktigste – gjennomføringen.