Bioenergi, nå billigere enn strøm!

Av Landbruksminister Lars Sponheim

De siste ukene har debatten om strømpriser og en angivelig kraftkrise fått stor oppmerksomhet. Det er åpenbart at høye strømpriser er et problem for de med lav inntekt og/eller høyt energibehov. Men det fokuset som nå er på strømpriser og energi kan også føre til noe positivt – som på sikt vil stabilisere prisene.

Sammenligner vi oss med andre land, er det tydelig hvor ensidig den norske energiforsyningen er og har vært i moderne tid. Vi har hatt så mye og billig fornybar el-kraft at andre energialternativer stort sett har blitt dyrere. Dette har gjort at en stor andel av den høyverdige vannkraften også brukes til oppvarming, og resultatet er at vi har ett av verdens høyeste el-forbruk målt pr innbygger. Om lag 70 prosent av behovet for energi til oppvarming dekkes i dag av elektrisitet. Samtidig ligger store varmeressurser ubrukte. Bioenergi er den varmeressursen som har størst potensial.

Samtidig som det generelle energibehovet øker, er kravet om en miljømessig forsvarlig energiforsyning sterkere enn noen sinne. Mitt klare budskap er at vi må ta i bruk de store ubrukte varmeressursene til oppvarming, enten det dreier seg om overskuddsvarme fra industrien eller bioenergi. Dette forutsetter økt bruk av vannbåren varme. Vi må med andre ord bort fra panelovner og elektrisitet og over til nye fornybare energikilder. Det vil også frigjøre elektrisitet til andre formål. Regjeringen har allerede satt i gang en betydelig satsing for å utvikle nye fornybare energikilder.

I dag utgjør bioenergi 6 prosent av samlet energiforbruk her i landet. I Sverige utgjør bioenergi 17 prosent av energiforsyningen. Det sier noe om hvilket potensial vi har, og det er nettopp dette potensial regjeringen ønsker å realisere. Som et første steg i denne satsingen ble det satt av 15 mill. kroner i årets jordbruksavtale. Målet for økt bruk av bioenergi fra jord- og skogbruket er tredelt; for det første skal dette øke lønnsomheten i landbruket, for det andre skal det gi en klimagevinst og bedre avfallshåndteringen, og sist men ikke minst skal bioenergi spille en større rolle i energipolitikken.

Tre, treavfall og annet avfall er de viktigste biobrenslene i Norge, og vedfyring utgjør omtrent halvparten av dette. Med høye energipriser vil energiutnytting av f.eks halm og metan fra husdyrgjødsel bli mer lønnsomt. Det er fullt mulig å produsere store mengder CO2-nøytral bioenergi til oppvarming, innenfor rammene av en bærekraftig ressursforvaltning. Det er regjeringens jobb å legge til rette for at bioenergi kan tas i bruk og erstatte ”klimaforurensende” fossil energi. Men det er den enkelte bonde og skogeier som selv må ta initiativet til å utvikle og tilby løsninger for denne typen energileveranse.

Nå bør bønder og skogeiere gripe den muligheten dagens strømsituasjon gir, til å øke produksjonen og bruken av bioenergi. Da kan vi om noen år se tilbake på denne vinteren som det tidspunktet da energiforbruket snudde i positiv retning og bioenergi ble en lønnsom næring. Til beste for miljøet, energisituasjonen og den enkelte husholdning.