Dyr skal ha det godt

av landbruksminister Lars Sponheim

Dyr i Norge skal ha det godt og Norge bør ha som mål å ligge i fremste rekke når det gjelder dyrevelferd. Derfor er det viktig å reise en bred debatt om dyrehold og dyrevelferd. Det er mer enn tretti år siden en regjering sist inviterte Stortinget til en bred debatt om dyrehold og dyrevelferd. Nå foretar regjeringen en samlet gjennomgang og vurdering av hvordan dyr i Norge har det, og kommer med en rekke forslag for å sikre et fortsatt godt og stadig bedre dyrehold gjennom St.meld.nr.12 ”Om dyrehold og dyrevelferd”.

I de 30 årene som har gått siden Stortinget sist hadde en bred debatt om dyrevelferd har det vært store endringer i dyreholdet i Norge, og dermed folks holdninger til og synet på dyr. Ikke minst har vår kunnskap om dyrs adferd og behov utviklet seg vesentlig. Kunnskap forplikter, den må spres og må få praktiske konsekvenser for hvordan dyr behandles.

Dyrevelferd er viktig. Stadig flere er opptatt av hvordan dyr har det. Vår holdninger til og måten vi behandler dyr på, er en målestokk for vår kulturelle utvikling og hvordan det står til med oss som nasjon. Det har derfor vært viktig for meg som landbruksminister å utvikle en etisk plattform for dyrehold. Med en slik plattform i grunn vil vi stimulere til debatt om hvilket nivå vårt dyrehold skal ligge på. Min ambisjon er at vi fortsatt skal være blant de beste i verden på dyrevelferd.

Skal vi få dette til står vi overfor noen viktige utfordringer: Vi må styrke de nasjonale kompetansemiljøer som arbeider med økt dyrevelferd, det må utarbeides et hensiktsmessig regelverk for tilsyn med dyrehold og vi må skape en større åpenhet og bedre informasjon til landets borgere.

I den meldingen som Regjeringen nå har lagt fram for Stortinget utformer vi en politikk som skal være robust for framtidens dyrehold. Jeg har lagt vekt på at den som eier dyr, skal ha kunnskap, og at vi som myndighet skal ha et godt regelverk og et kompetent og helhetlig tilsyn som sikrer et godt dyrehold.

Regjeringen forslår en rekke tiltak for at de ulike dyrearter skal få en bedre dyrevelferd. Pelsdyr skal ha fått det bedre innen ti år, hvis ikke må vi vurdere framtiden for næringen. Verpehøns skal på sikt ut av burene, men først når det finnes bedre dyrevelferdsmessige alternativer. Det skal bli slutt på oppbinding av storfe på bås. I dag står kyr bundet fast i en bås store deler av året. Regjeringen foreslår forbud mot å bygge nye båsfjøs fra 2004, og innen en tidshorisont på om lag tjue år skal alle kyr være ute av båsene. Storfe skal også ha tilfredsstillende liggeunderlag og liggeplasser, og ha adgang til å være utendørs. Når det gjelder svin, vil vi foreslå løsdrift innen 10 år. Og det blir forbud mot kastrering av gris fra 2009, slik Stortinget allerede har vedtatt. I tillegg vil vi ta aktiv bruk av landbrukspolitiske virkemidler for å stimulere til flytting av beitedyr ut av de viktigste leveområdene for rovdyr. Vi vil lagen en egen forskrift om spesielt hundehold (som for eksempel trekkhunder) og sette krav til ID-merking av katter på samme måte som det i dag er det for hunder.

Våre holdninger til dyr dreier seg om etikk og moral; det vil si hva som oppfattes som rett eller galt i vår omgang med og bruk av dyr. Mahatma Ghandi uttalte en gang at "The greatness of a nation and its moral progress can be judged by the way its animals are treated". Samfunnets behandling av sine svakeste, dyrene, gjenspeiler samfunnets humanitet. En rekke undersøkelser bekrefter at omtanke for dyr også fører til større omtanke for andre mennesker. Dyrevern er likevel viktig først og fremst av hensyn til dyrene selv.

Jeg håper og tror at det arbeidet som Regjeringen nå har lagt fram for Stortinget vil stimulere til en bred debatt om hvordan vi skal få til et bedre dyrehold. Over 60% av befolkningen mener i følge en undersøkelse MMI har utført for landbruksdepartementet at Norge bør ta mer hensyn til dyrenes velferd. Det er dette arbeidet vi nå tar fatt på og som vi håper på et stort engasjement og bred støtte for å få fullført.