Følg med i timen

Knut Sjømæling, fylkesleder i Møre og Romsdal Bondelag bør følge med i timen. I et leserinnlegg i gårsdagens avis hevder han at Regjeringen bare har levert halvparten av sine løfter i Sem-erklæringen om en ny giv for landbruket, og visstnok bare den halvparten der næringen selv må bære kostnadene. Det som gjenstår, understreker han, er en ”inntektsutvikling på linje med andre”, ”foreta gjennomgang av skatte- og avgiftsreglene”, og opphavsmerke matvarene”.

Vi har øket avskrivningssatsene for maskiner og redskap fra 15- til 20 prosent etter at disse tidligere har vært redusert. Vi har økt jordbruksfradraget som nå er på inntil 17.000 kroner per bruk, og vi har innført opphavsmerking på mat. Hvorfor later Knut Sjømeling som om dette ikke er gjort? Hvorfor legge opp til en debatt på fullstendig feil grunnlag?

Vi har ikke lovet at bøndene skal ha den samme ”inntektsutviklingen” som andre næringer, men de samme ”inntektsmulighetene”. Vi har skapt romsligere rammer for landbruket som gir vesentlig større muligheter enn tidligere. Men det betyr at bøndene aktivt må gripe den muligheten som ligger der og gjøre de tilpasningene som trengs for å øke inntjeningen sin. La det være helt klart: Inntektsoverføringene til jordbruket vil i årene som kommer være under et sterkt press. Klarer ikke bøndene å tilpasse seg de faktiske muligheten som ligger der, klarer de heller aldri å bedre økonomien sin.

Sjømæling ser virkeligheten helt annerledes enn den politiske ledelsen i Landbruksdepartementet. For mens Bondelaget mener økte konsesjonsgrenser utelukkende er negativt, mener jeg dette bidrar til et mer effektiv jordbruk med reduserte kostnader.

Lederen for Møre og Romsdal Bondelag ramser opp en hel ønskeliste på fradrag og lettelser som jeg av forståelige grunner ikke kan gå inn på. Jeg har bare lyst til å stoppe ved et sentralt punkt som Bondelaget fullstendig overser. Denne Regjeringen har hatt som mål å føre en politikk som legger grunnlag for rentenedsettelser. Dette har vi klart, og isolert sett gir dette store utslag for landbruket. Hvert prosentpoeng renten settes ned, gir 250 millioner kroner i kostnadsbesparelser. Med Regjeringens politikk skal renten ytterligere ned i tiden fremover og dette vil opplagt være til stor hjelp for bonden som sliter med tunge investeringskostnader.

Leif Helge Kongshaug.
Statssekretær i Landbruksdepartementet

2. april 2003