Møte med ordførere, rådmenn og kommunal landbruksforvalting i Vestfold, Statens Park, Tønsberg 27. november 2003

Innledning og Landbruk Pluss:

Internasjonale forhandlinger og Landbruk Pluss, jf. samtale 11.november.

Kommunesatsinga

Så vil jeg dreie over på kommunesatsingen på landbruksområdet som skal trè i kraft fra årsskiftet.

Vi ønsker å gjøre kommunene til en aktiv landbrukspolitisk aktør. Borgerne vet hva de ønsker og hvordan de ville prioritere mellom ulike tiltak dersom de hadde hatt muligheten til dette. Selv om mange i ”tigerstaden” tilkjennegir at de har de beste løsningene på de utfordringene vi står overfor i landbruket, lever jeg i den troen at vettet er likt fordelt i hele landet.

Innbyggerne i kommunene har klare oppfatninger om hvordan de vil at kommunen skal være og hvordan den skal se ut i framtiden, og vi ønsker at dere som er folkevalgte skal få en reell mulighet til å følge dette opp. Avgjørelsene må i større grad fattes så nær som mulig de det angår. Ved å legge mer ansvar til kommunene og øke handlingsrommet, håper vi på en åpen landbrukspolitisk debatt med en økt fokus på mulighetene kommunene har til å påvirke og skape sin egen landbrukspolitikk innenfor de nasjonale rammene. Vi har 434 kommuner i landet og da sier det seg selv at en felles sentral politikk ikke er målrettet nok til å ivareta alle utfordringene kommunene står overfor. Ved mulighet til å velge ulike løsninger kan det bli større engasjement i lokalpolitikken, men det innebærer også at vi må akseptere ulikhet mellom kommunene. Det er på bakgrunn av dette at vi satser vi på kommunene i forvaltningen av både de juridiske og økonomiske virkemidlene i landbruket. I kommunesatsingen har vi hatt som utgangspunkt at kommunen og staten skal være likeverdige – vi har lagt vekt på medansvar og samarbeid.

Endringer som følge av kommunesatsingen

Gjennom kommunesatsingen blir vedtaksmyndigheten tilknyttet både økonomiske og juridiske virkemidler lagt til kommunene. Konkret innebærer dette at vedtaksmyndigheten for skogvirkemidlene og miljøvirkemidlene i jordbruket over Landbrukets Utviklingsfond (LUF) blir lagt til kommunene. Dette vil utgjøre totalt omlag 230 mill kr (2003-tall). I tillegg blir vedtaksmyndigheten tilknyttet alle saker etter konsesjonsloven, delingssaker etter jordloven og saker etter skogbruksloven med unntak av verneskogbestemmelsene lagt til kommunene. Dette tilsvarer 6-7000 saker pr år. Disse endringene vil trè i kraft fra årsskiftet.

Disse oppgavene kommer i tillegg til det ansvaret som kommunene allerede har som førstelinjemyndighet på landbruksområdet.

Deltakere og gjennomføring

Kommunenes Sentralforbund og KRD er en sentral samarbeidspartner i arbeidet med kommunesatsingen. De har vært representert i delprosjektene og i kontaktgruppen hvor beslutningene er tatt.

For å få gjennomført kommunesatsingen, organiserte vi arbeidet i flere delprosjekter med representanter fra SLF, fylkesmannen, KS, landbruksorganisasjonene og berørte departementer. Delprosjektene konsentrerte seg om temaene desentralisering av juridiske virkemidler, forvaltningsmodell for økonomiske virkemidler, utvikling av en landbrukspolitisk dialog og rapportering fra kommunene og IKT i landbrukets fagsystemer. Arbeidet til delprosjektene er avsluttet og rapportene finner dere på departementets hjemmeside.

De juridiske virkemidlene

Som tidligere nevnt vil kommunene få vedtaksmyndigheten tilknyttet konsesjonsaker, delingssaker etter jordloven og saker etter skogbruksloven med unntak av verneskogbestemmelsene. Dette gir kommunene et økt handlingsrom til å tilpasse praksis mer til lokale behov – dere kan selv bestemme hvordan utformingen av kommunen skal være i framtiden. Stortinget behandlet i november regjeringas forslag til ny konsesjonslov. Endringa i konsesjonsloven innebærer en reduksjon av omfanget av konsesjonsplikt, klarere regler for skjønnsutøving og en rekke presiseringer i forhold til nedsatt konsesjonsgrense. Arealgrensa ved overtakelse av eiendom det er bygd på blir økt fra 20 da til 100da, hvor ikke mer enn 20 da kan være fulldyrket mark. I tillegg vil kompetansekravet nedfelt i lov falle bort fra årsskiftet, men dette betyr ikke at kompetanse innen landbruksområdet ikke er viktig!!! Kompetanse i kommunene vil fortsatt være viktig for å løse oppgavene.

Fylkeslandbruksstyret skal avgjøre klagesaker, ekspropriasjon og ekspropriasjonsliknende saker, samt saker om odelsfrigjøring. I noen fylker har fylkeslandbruksstyret lagt dette ansvaret til fylkesmannen.

De økonomiske virkemidlene

Vedtaksmyndigheten tilknyttet de økonomiske virkemidlene over LUF blir altså overført til kommunene. Midlene vil bli overført i en samlet ramme – det er kommunen selv som bestemmer hvilke tiltak det skal satses på. Det vil være mulig for en kommune hvor for eksempel gjengroing av kulturlandskapet er ei stor utfordring å ta et skippertak og benytte midlene til dette formålet. Det samme gjelder dersom det er behov for ekstra satsing på ungskogpleie.

Dette vil imidlertid kreve et engasjement fra politikerne for å få i gang næringsutvikling på landbruksområdet. Kommunen får økt handlingsrom i forhold til hvordan de velger å benytte midlene. Jeg vil oppfordre politikerne til å involvere fagkompetansen i kommunene til samarbeid for å komme fram til den best ønskelig utviklingen i kommunene.

Fylkesmannen skal foreta fordelingen av midlene mellom kommunene. Det legges opp til konkurranse mellom kommunene om midlene. Fordelingen av midlene mellom kommunene, skal baseres på klare prioriteringer mellom tiltak. Dette skal synliggjøres i flerårige tiltaksstrategier som kommunene skal utarbeide. Tiltaksstrategiene skal inneholde forslag til rammer for ulike formål som gir klare prioriteringer basert på nasjonale, regionale og lokale utfordringer. I tillegg kan landbruket settes inn i en sammenheng med andre utviklingstiltak i kommunen.

Det vil også bli lagt vekt på samarbeid og nettverksrelasjoner i forbindelse med fordelingen av midlene. Vi oppmuntrer kommunene til å tenke interkommunalt samarbeid i forhold til både de økonomiske og de juridiske virkemidlene. Det vil kreves kompetanse i kommunene for å kunne løse disse oppgavene. Ved å inngå interkommunalt samarbeid kan små kommuner sammen gå løs på felles utfordringer. Kommunene skal også i samarbeid med Norges bondelag, Norges Bonde- og småbrukarlag og andre aktuelle aktører arbeide med forvaltningen av de økonomiske virkemidlene.

Dialog mellom fylkesmannen og kommunene

Fylkesmannen har tidligere hatt vedtaksmyndighet tilknyttet de økonomiske virkemidlene, mens fylkeslandbruksstyret har hatt det for de juridiske. Fylkeslandbruksstyret blir nå klageorgan for disse sakene. Dette innebærer at fylkesmannen får endret oppgaveporteføljen som følge av kommunesatsingen. I forbindelse med de økonomiske virkemidlene vil fylkesmannen nå få arbeidet med å fordele midlene mellom kommunene. Dette innebærer også at fylkesmannen må etablere en landbrukspolitisk dialog med kommunene.

Gjennom dialog med politisk og administrativ ledelse i kommunene, ønsker vi at kommunene i større grad skal bli en aktiv landbrukspolitisk aktør. Dialogen mellom kommunene og fylkesmannen skal baseres på partnerskapsprinsippet, hvor kommunene og fylkesmannen skal være likeverdige aktører. Det er derfor viktig at fylkesmannen og kommunene gjensidig utveksler forventinger til samarbeidet. Gjennom dialogen mellom kommunene og fylkesmannen skal hovedlinjene i den nasjonale landbrukspolitikken formidles, men det skal også legges vekt på det lokale handlingsrommet og mulighetene dette gir. Jeg oppfordrer dere til å dra nytte av den spesialkompetanse fylkesmannen innehar på de fagområdene som dere nå overtar. Fylkesmannen vil bli et kompetansesenter for kommunene for veiledning og oppfølging i forhold til de oppgavene dere skal løse. I samarbeid mellom kommunene og fylkesmannen bør det gjøres en analyse av landbrukets rolle i kommunen og drøfte hvilke utfordringer og muligheter kommunen har som landbruksmyndighet. Det vil være viktig at det skapes felles møteplasser, hvor aktørene kan møtes til en likeverdig diskusjon og erfaringsutveksling.

Men det er kommunene som vil få ansvaret for oppgavene!

Gjennom arbeidet med kommuneplan ønsker vi at kommunene skal gi helhetlig behandling av landbrukets mangesidige funksjoner og interesser. Dette vil være en gylden anledning for politikere i samarbeid med administrasjonen i kommunen å diskutere strategier for bruken av de økonomiske og juridiske virkemidlene. Gjennom dialogen mellom kommunene og fylkesmannen vil det bli lagt vekt på kommuneplanarbeidet og det er ønskelig at fylkesmannen kommer tidlig i inngrep i forhold til kommuneplanen med innspill og forventninger. Fylkesmannen må også motivere til utnytting av det kommunale plansystemet for utforming av landbrukspolitikken.

Rapportering

Rapportering fra kommune til stat på landbruksområdet foregår for det meste gjennom fagsystemer. Den rapportering som foregår manuelt er i dag faglig og godt begrunnet, men det vil likevel bli foretatt en gjennomgang av den rapportering som pågår i dag fra kommunene til staten for å vurdere hva vi har behov for, dvs. at rapporteringen skal analyseres og konkretiseres nærmere. Vi vil også se nærmere på fagsystemene med tanke på forenkling og hvordan vi kan få ut mer info.

Departementet vil videre i samarbeid med KS, SLF, Statistisk sentralbyrå og KRD opprette en permanent faggruppe som skal se nærmere på rapporteringsbehovet, og arbeide for å gjøre KOSTRA til hovedrapporteringskanal for landbruket. Fagsystemet AJOUR vil bli avviklet fra 2004. Det skal forsatt legges inn data for resten av året slik at informasjon ikke går tapt og slik at vi kan hente ut data for inneværende år.

Inntektssystemet

Vi har i kommunesatsingen lagt vekt på at det skal være god sammenheng mellom ressurstildeling til kommunene og kommunenes utfordringer og oppgaver. På bakgrunn av dette har regjeringa kommet fram til at inntektssystemet skal ha et nytt objektivt landbrukskriterium og en ny delkostnadsnøkkel for landbruk og miljøvern. I tillegg skal fylkesmannen gjennom skjønnsmidlene vektlegge kommunenes særskilte utfordringer tilknyttet landbruk og miljøvern og gi kompensasjon til kommuner som taper ekstra mye på omleggingen.

Det objektive landbrukskriteriet som er lagt inn i inntektssystemet sammenvektes av fire bakenforliggende kriterier, herunder dyrket areal, eiendommer i drift, totalt antall eiendommer og kommunens areal.

I tillegg vil landbrukets bidrag inn i inntektssystemet prisjusteres fra 349 mill kr til omlag 474 mill kr fra 2004. Totalt vil omleggingen av inntektssystemet og prisjusteringen styrke landbrukskommunene betydelig. Endringene i inntektssystemet vil inngå i overgangsordningen og fra 2004 og være gjennomført i 2008. Jeg vil oppfordre dere til å benytte midlene til landbrukspolitiske tiltak.

Informasjon

Vi har utarbeidet en informasjonsbrosjyre om kommunesatsingen, Landbruk Pluss og nasjonalt og regionalt miljøprogram. Denne vil bli utgitt før årsskiftet. I tillegg har vi i samarbeid med KS arbeidet med en fremstilling av landbruksområdet til folkevalgteprogrammet til KS. Dette håper vi er klart til å tas i bruk i løpet av kort tid. Dette er et nettbasert opplæringsprogram som vektlegger de folkevalgtes roller, etikk og holdninger, samfunnsutvikling og endringer i rammebetingelser og handlingsrom.

Videre samarbeid med KS skje gjennom konsultasjonsordningene og utarbeidelse av en samarbeidsavtale. Vi vil følge opp kommunesatsingen i satsingen Landbruk Pluss – nye strategier i landbruket hvor målet er å gi kommunene et ytterligere økt handlingsrom.

Avslutning

Det vil altså skje store endringer på landbruksområdet de nærmeste årene. Beslutningene skal bli tatt på lavest mulige nivå og vil gjøre kommunene og fylkesmannen til svært viktige aktører. Dere får tilgang til flere virkemidler slik at dere kan utforme den bygda dere selv vil ha. Sentralt holder vi på med å utforme en nye strategier for landbrukspolitikken – og derfor har vi behov for innspill og råd fra dere. Dere vet hvor skoen trykker og det er viktig at vi gjennom – dialog slik som her i dag – kan få tilbakemelding fra dere.

Til slutt vil jeg ønsker dere lykke til med videre innsats!