Grønn varme fra Møreskogen

Bioenergidag i Ørsta 9. mai 2003

Innlegg ved statssekretær Leif Helge Kongshaug

”Landbrukets muligheter som totalleverandør av bioenergiløsninger”

Innledning

Innledningsvis vil jeg bemerke at jeg har blitt bedt om å snakke om skogbrukets muligheter som totalleverandør av bioenergiløsninger. Jeg har imidlertid bevisst heller valgt å snakke om landbrukets muligheter, fordi jeg mener at jord- og skogbruket har mye å hente på et samarbeid. Skal vi finne de mest optimale og best økonomisk lønnsomme prosjektene for økt bioenergi-produksjon, krever det at vi tenker på tvers av jord- og skogbrukssektoren. Og det skulle det jo ligge veldig godt til rette for, så lenge de fleste bønder her i landet også er skogeiere – og vice-versa.

Sist vinter - som vi så vidt har lagt bak oss, har vi hatt en sterk debatt om strømpriser og det har blitt snakket om en kraftkrise her i landet. Det er åpenbart at høye strømpriser er et problem for de med lav inntekt og/eller høyt energibehov. Men det fokuset som nå er på strømpriser og energi, tror jeg i et større perspektiv helt sikkert vil føre noe positivt med seg - ved at vi får et skikkelig løft i satsingen på nye fornybare energikilder. Og dette vil på sikt bidra til å stabilisere prisene eller hindre at vi får de store svingningene.

Situasjonen på energimarkedet, er betegnende for en energiforsyning som er relativt ensidig basert på vannkraft og olje. Når vi sammenligner oss med andre land, kommer det tydelig fram hvor ensidig den norske energiforsyningen er og har vært i moderne tid. Vi har vært godt forsynt med billig el-kraft - noe som har ført til at Norge har blant verdens høyeste el-forbruk målt pr innbygger. Det er samtidig verd å merke seg at så stor andel av vannkrafta - som er en høyverdig energiform, går til oppvarming. Her i landet dekkes om lag 70 % av behovet for energi til oppvarming av elektrisitet. Til sammenligning går om lag 18 % av det totale el-forbruket i vårt naboland Sverige, til oppvarming. Behovet for varme til oppvarming kan på en mye mer energieffektiv måte, dekkes av andre energikilder. Dette sier oss at vi må virkelig ta et krafttak for å utvikle nye - og da først og fremst nyefornybare energikilder her i landet. Og da vil bioenergi være av de energikilder som har størst potensial.

Samtidig som det generelle energibehovet øker, er kravet om en miljømessig forsvarlig energiforsyning sterkere enn noen sinne. Mitt klare budskap er at vi må ta i bruk de store ubrukte varmeressursene til oppvarming, enten det dreier seg om overskuddsvarme fra industrien eller bioenergi. Dette forutsetter økt bruk av vannbåren varme. Vi må med andre ord bort fra panelovner og elektrisitet og over til nye fornybare energikilder. Det vil også frigjøre elektrisitet til andre formål.

Mål for satsingen på bioenergi

Regjeringen har allerede startet opp en betydelig satsing for å utvikle nye energikilder.

I tilleggsmeldingen til klimameldingen, som ble framlagt i mars i år, er det fastlagt et mål om å redusere bruken av mineraloljer til oppvarming med 25 % i perioden 2008-2012 sammenlignet med perioden 1996-2000, som ett av tiltakene for å oppfylle Kyotoprotokollen. Reduksjonen skal skje ved overgang til fornybare energikilder og ved økt bruk av varmepumper.

Som en ytterligere styrking av målene for energiomleggingen er det også i tilleggsmeldingen tallfestet et mål om en årlig produksjon på minimum 4 TWh vannbåren varme innen 2010.

Videre vil jeg framheve etableringen av ENOVA som svært viktig for å sette fokus på alternativ energiproduksjon og iverksetting av konkrete energieffektiviseringstiltak.

Det finnes store uutnyttede biologiske ressurser i landbruket som kan nyttes til energiformål. Jord- og skogbruket vil derfor ha en viktig og sentral plass i oppfyllingen av målet om utvikling av nye energikilder.

Målet for økt bruk av bioenergi fra jord- og skogbruket er tredelt:

• øke verdiskapingen fra landbruket
• fremme av miljømessige mål: dvs. bidra til en klimagevinst og bedre avfallshåndteringen
• bidra positivt til å dekke opp landets energibehov

Som et første steg i denne satsingen ble det avsatt 15 mill. kroner i inneværende jordbruksavtale. Denne satsingen vil jeg komme tilbake til.

LDs engasjement må ses i sammenheng med den generelle satsingen gjennom OED på miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon.

Biodrivstoff:
EU planlegger å innføre et direktiv for fremme av bruk av biodrivstoff. I direktivet er det satt opp en målsetting om at biodrivstoff skal utgjøre 2 % av det totale forbruket av drivstoff til transport innen 2005 og at andelen skal økes til 5 % innen 2009.
Et flertall i Stortinget uttalte under behandlingen av tilleggsmeldingen til klimameldingen, at det bør iverksettes et introduksjonsprogram for bruk av biodrivstoff for å øke volumet av biodrivstoff også i Norge. Flertallet mente at et introduksjonsprogram også vil være en forberedelse til en mulig norsk oppfølging av et slikt EU-direktiv.
Regjeringen er nå i gang med å utrede konsekvensene av å innføre en tilsvarende ordning i Norge. Her har selvfølgelig Landbruksdepartementet en sentral rolle i å bidra med å belyse hva dette vil bety for landbrukssektoren. Viktige spørsmål som må avklares er blant annet hvilket produksjonspotensial vi har ut fra egne ressurser – på kort og lang sikt, hvilke teknologiske utfordringer vi står overfor og lønnsomhetsvurderinger.

Ressurspotensialet
I dag utgjør bioenergi 15 TWh eller 6 % av samlet energiforbruk i Norge. Til sammenligning produseres det 100 TWh i Sverige noe som utgjør 17 % av energiforsyningen i det svenske markedet.

Som nevnt finnes det store uutnyttede biologiske ressurser i landbruket:

Det er lagd anslag på at en med dagens teknologi enkelt kan doble bruken av energi basert på biomasse fra 15 TWh til 37 TWh.

De viktigste ressursene er:
- Skogsvirke
- Brensel fra skogindustrien
- Halm/energivekster
- Bio-avfall
- Deponigass
- Gjødsel

Skogbruket er den sektoren som i dag har størst produksjon av bioenergi – og som også har det største potensialet. I 2000 sto skogbruket – dvs. skogsbrensel og biprodukter fra skogindustrien – alene for 13,9 TWh. Og en regner med at skogsektoren kan bidra til å øke denne energiproduksjonen til 27,5 TWh.

Når det gjelder jordbruket ligger det største potensialet i energivekster og bioavfall, - som beregningsmessig kan komme til å utgjøre knappe 10 TWh.

Landbruksnæringa bør være klar over at det kan ligge positive synergieffekter i å få til et samarbeid mellom jord- og skogbruket i utviklingen av produksjonen, bruken og leveransene av bioenergi.
Eksempel: Fôrforedling BA i Levanger, som er et samarbeidsforetak mellom 4 bønder, produserer fôrpellets til landbruket 60 døgn i året og har dermed 120 dager ledig kapasitet til å produsere trepellets i det samme anlegget. Anlegget står nå stille om vinteren, men de har beregnet at de har en produksjonskapasitet på 10.000 tonn trepellets i året, - noe som vil plassere dem blant de største pelletsfabrikkene i landet.

Økt verdiskaping
Som jeg allerede har nevnt, ligger det et klart mål bak satsingen på økt bioenergiproduksjon fra landbruket, at dette skal bidra til økt verdiskaping i næringa. Foredlingen av biomasse til energi vil på grunn av transportkostnadene oftest skje lokalt. Det betyr at dette kan bidra til en betydelig verdiskaping og sysselsetting i distriktene.

Landbruket kan levere råstoff til bioenergi, levere energi til strømnettet eller operere som varmeleverandør – eventuelt i allianse med andre aktører i markedet. Bonden eller skogeieren bør ta mål av seg til ikke bare å være en råvareleverandør. Jo lengre ut i leveransekjeden bonden blir med, jo mer økonomisk interessant vil satsingen og investeringen bli. For eksempel når det gjelder flis er det i dag en relativt lav pris på råvaren. Dersom også bonden kan produsere ferdigvarme av flisa, vil det gi et helt annet økonomisk utbytte.

Det er gjort ulike forsøk på å anslå sysselsettingseffekten av økt bioenergiproduksjon. Det foreligger tall som viser et spenn på 100-500 nye arbeidsplasser per TWh (gjelder skogsektoren). I Sverige som har langt større erfaring enn vi, opereres det med 460 arbeidsplasser per TWh. Sysselsettingseffekten vil variere med hvor mye teknologi som er i bruk og hvor store produksjonsenheter det er snakk om. Under norske forhold bør en vel kanskje gå ut fra at potensialet ligger et sted i midten av intervallet. Uansett er dette et betydelig tall, og med utgangspunkt i potensialet som er anslått for skogsektoren, kan dette alene bidra til 4000 varige arbeidsplasser (gitt 300 arbeidsplasser per TWh). Med en energipris på 40 øre/kWh betyr det en økt omsetning på 5,4 mrd kroner.

Til sammenligning vil et gasskraftverk skape 7-15 varige arbeidsplasser per TWh. Dette betyr at ett av gasskraftverkene som Naturkraft har fått konsesjon til å bygge, vil gi 40 faste arbeidsplasser. Samme mengde energi fra bioenergi, kan gi 900-1500 faste arbeidsplasser. En satsing på gass vil altså sysselsettingsmessig komme dårligere ut enn bioenergi, - i tillegg til å gi store miljøkostnader. (Dersom ”fossiltriangelet” LO, Ap og FrP vinner fram, vil med andre ord de gale alternativene bli valgt.)

Handlingsplan for bioenergisatsingen innenfor jordbruksavtalen.
De 15 mill. kr som ble avsatt i inneværende jordbruksavtale til bioenergisatsing skal nyttes i 2003.

Departementet har vedtatt at SND skal administrere ordningen og det er gitt føringer på at midlene skal prioriteres til to områder:

• brenselleveranser og verdikjeder basert på råstoff fra landbruket
• - ferdig varmeleveranser - basert på at landbruksaktørene eier og drifter hele verdikjeden fra råstoff til ferdig varme.

SND har ut fra dette formulert følgende hovedmål og delmål:

• Det kan gis støtte til etableringer og investeringer, men ikke til drift av bioenergivirksomheter. Støtten skal maksimalt utgjøre 25 % av godkjente kostnader.
• Demonstrasjons- og referanseanlegg kan motta inntil 50 % støtte.

LD har bedt SND sikre at det skjer en samordning i forhold til ENOVAs kompetanse og virkemidler innen området – og det er selvfølgelig også viktig at den kompetansen og nettverkene FMLA har bygd opp innenfor bioenergiområdet blir utnyttet.

Miljøeffekter

Som jeg nevnte innledningsvis, er kravet om en miljømessig forsvarlig energiforsyning sterkere enn noensinne. Bioenergi vil være en viktig kilde til å oppfylle regjeringens mål for en mer miljøvennlig energibruk. Dersom vi velger å satse på gasskraft uten renseteknologi, vil vi derimot få problemer med å oppfylle våre forpliktelser i henhold til Kyotoprotokollen.

Biobrensel medfører også utslipp av CO _2, men det er CO ₂ som inngår i et naturlig kretsløp – og som ville blitt frigjort på det tidspunktet biomassen råtner. Tilsvarende mengde CO ₂ vil på nytt bli bundet i produksjon av ny biomasse. Dette i motsetning til det utslippet en får fra fossile brensler som har vært lagret på havbunnen i millioner av år.

Bioenergi er altså den energikilden vi bør satse på dersom vi skal fremme bruken av nye fornybare energikilder på kort sikt. Det er enda langt fram i tid før vi kan forvente å ha teknologiske løsninger for rensing av gasskraftverk. Bioenergi gir oss med andre ord økt nasjonal energifleksibilitet.
Jeg vil også nevne at bruk av lokalt produsert biobrensel innebærer mindre transportbehov enn fossile brensler.

Barrierer og gode eksempler

Ad. første punkt:
Sist vinter var bioenergi godt konkurransedyktig med andre tradisjonelle energikilder. Som dere kanskje kjenner til har vi hatt differensiert el-avgift her i Norge. Regjeringen har imidlertid sett seg nødt til å foreslå el-avgifta fjernet for en del sektorer som til nå har hatt slik avgift, på grunn av et pålegg fra ESA som mener at den norske ordningen er konkurransevridende. Dette kan bety en dårligere konkurransesituasjon for bioenergi i noen tilfeller. Det er imidlertid viktig i denne sammenheng at avgifta opprettholdes for privat sektor

Til tross for høye barrierer, kan vi likevel allerede vise til flere gode eksempler på satsinger, som kan tjene som inspirasjon for alle de som ligger i startgropa eller enda ikke er kommet på banen.

Denne vinterens kuldeperiode og stigende strømpriser har klart bidratt til en sterk vekst i salget av pelletskaminer.
Salg av pelletskaminer i perioden 1997 – sommeren 2002: 700 stk

Fyringssesongen 2002/2003: Salget ligger an til å komme opp på tilsvarende nivå

NoBio har beregnet at fem års bioenergisatsing har gitt 0,9 TWh (1997-2002). De store anleggene (over 100 kw) bidrar med over 90 %.

Statistikken gir også en fylkesvis fordeling av total effekt fra bioenergi. Hedmark utmerker seg med flest etablerte anlegg og høyest innstallert effekt per anlegg.

Buskerud har etablert få, men relativt store anlegg og kommer på andreplass i total effekt. Møre og Romsdal kommer på en hederlig tredjeplass både når det gjelder både total effekt og antall anlegg. Fylkene Troms, Telemark og Aust-Agder utmerker seg i den andre enden av skalaen – med ett etablert anlegg pr fylke.

Regional effekt av bioenergisatsing:
Satsingen på bioenergi på Hadeland (hvor Energigården er drivkraften) har resultert i at bioenergi utgjør ca 12 % av den totale energibruken i området, noe som er 1 1/2 ganger mer enn landgjennomsnittet. Av dette står vedfyring for over halvparten, men den økte satsingen på bioenergi har redusert bruken av fyringsolje med 9 GWh de siste 15 årene. Uten bioenergisatsingen ville klimautslippene på Hadeland vært 25 % høyere.

Ferdig varmeleveranser – ”Bondevarme”
Balke Biobrensel er et selskap eid av 3 gårdbrukere på Toten. Utgangspunktet for selskapet var det store energibehovet den ene gården har ved tørking av løk (gården er en av de største innen løkproduksjon i landet). Denne type fyringsanlegg har stor ledig kapasitet i fyringssesongen i vinterhalvåret. Konseptet er derfor å distribuere og selge vannbåren fjernvarme til boliger, driftsbygninger og lignende i grenda rundt gården hvor fyringsanlegget ligger.
Det fyres med flis fra oppmalte potetkasser, paller, rivningsvirke, skogsavfall, løkavfall og halm. Pr i dag oppvarmes 4 bolighus, 4 driftsbygninger og ei kirke fra anlegget.
Erfaringene fra selskapet viser at utnyttelsen av maskiner og teknisk/praktisk kompetanse som finnes på en gård, er verdifullt i oppbyggingen av slike anlegg.

Avslutning

Tida er inne for landbruket for å ta et kraftttak for utvikling av bioenergi.

For at satsingen virkelig skal gi et løft i verdiskapingen, bør landbruket ikke bare levere biobrensel, men også være med på eier- og driftssiden til biobrenselanlegg for produksjon av ferdig varme. Dette gjenspeiler seg i de rammene vi har satt for bruken av de 15 mill. kr som er bevilget over jordbruksavtalen.

Ferdig varme foretak opererer på det lokale markedet og selger ferdig varme til nærliggende bedrifter, offentlige virksomheter og privatpersoner. De fordelene som landbruket representerer som ferdig varmeleverandør er knyttet til:

Nærhet, enkle og korte kontaktveier – gir konkurransefortrinn overfor store sentraliserte energiselskap

Lokal tilknytning gir økt lokal sysselsetting

Nærhet til markedet er viktig for lønnsomheten. Korte transportavstander gir lave transportkostnader

Landbruket har ekspertise og ressurser for lagring av biomasse - og for transport og service av maskiner.

Det er viktig med effektive transportløsninger og opplegg for logistikken. Her kan jeg vise til et meget vellykket konsept i Brumundal der Felleskjøpets tankbiler for kraftfôr brukes til å kjøre pellets for Statoil til brenselsanlegg.

Det er også viktig at satsingen styres ut fra enkle lønnsomhetsprinsipper – konkurransekraften til den enkelte bioenergikilden dvs. råstoffprisen, må være avgjørende for hvilket råstoff som nyttes.

Det er regjeringens jobb å legge til rette for at bioenergi kan tas i bruk og erstatte ”klimaforurensende” fossil energi. Men det er den enkelte bonde og skogeier som selv må ta initiativet til å utvikle og tilby løsninger for denne typen energileveranse.

Nå bør bønder og skogeiere gripe den muligheten dagens strømsituasjon gir, til å øke produksjonen og bruken av bioenergi. Da kan vi om noen år se tilbake på denne vinteren som det tidspunktet da energiforbruket snudde i positiv retning og bioenergi ble en lønnsom næring. Til beste for miljøet, energisituasjonen og den enkelte husholdning.

Takk for meg!