Statsråd Lars Sponheim
Landbruksdepartementet

Odelstingets president

Innlegg i Odelstinget ved behandlingen av Ot.prp. nr. 79 (2002-2003) Ny lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) mv.

13. november 2003

President,

Lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom gjelder bruk, vern og fordeling av arealressursene. Loven har derfor stor betydning for arealbruken i landet vårt. Jeg er glad for at regjeringen i dag får støtte til en ny lov som fører til betydelige forenklinger i forhold til gjeldende regler. Støtte til en lov som bidrar til å åpne markedet for omsetning av mindre landbrukseiendommer som mange steder ligger øde og forlatt og en lov som legger til rette for et lokalt handlingsrom ved vurdering av arealbruken.

Forslaget inneholder forenklinger som vil føre til at ca 1/3 av alle konsesjonssakene nå faller bort. Fra årsskiftet er det også slik at kommunene avgjør alle konsesjonssaker. Samlet innebærer disse to endringene at behandlingstiden ved avgjørelse av konsesjon kan reduseres med flere måneder. Til glede for både selger og kjøper av disse eiendommene. Den nye loven innebærer at konsesjonsordningen i hovedsak får betydning ved erverv av større landbrukseiendommer. Endringene bidrar på denne måten til mindre byråkrati og mer målretta virkemiddelbruk, samtidig som det legges til rette for lokal styring og innvirkning på viktige lokalpolitiske spørsmål som bl.a. gjelder bruksstruktur og bosetting.

President,

Det er jevn nedgang i antall aktive driftsenheter i landbruket. Årsakene til det er flere og det var senest i går en diskusjon om disse spørsmålene i forbindelse med spontanspørretimen hvor undertegnede deltok. Det som er sikkert er at utviklingen mot færre og større driftsenheter også vil fortsette i tiden som kommer, slik de har gjort i alle år etter andre verdenskrig. Den tradisjonelle landbruksdriften vil dermed ikke alene kunne opprettholde bosettinga på bygdene framover. Vi ser samtidig at selv om antallet gårdsbruk som søker om produksjonstilskudd blir stadig færre, har antall gårdsbruk eller eiendommer gjennom mange år ligget relativt stabilt rundt 180.000. Et flertall av disse eiendommene har først og fremst en funksjon som bosted, og som ramme for livsmiljø i arbeid og i fritid. Det er på høy tid at vi utvikler en politikk også for disse eiendommene. Vi må ha en politikk for bolyst, ikke bare for boplikt.

I Sem-erklæringen la regjeringen til grunn at konsesjonsgrensen heves til 20 dekar fulldyrket mark og 80 dekar annet areal. En sentral del av lovforslaget er oppfølgingen av dette. Det er en økende etterspørsel etter mindre landbrukseiendommer, og samfunnet bør imøtekomme etterspørselen gjennom en friere omsetning av slike eiendommer. Internasjonale trender viser også at stadig flere mennesker – og særlig unge mennesker i etableringsfasen – søker ut fra de store bykjernene og til mer landlige omgivelser med litt albuerom. Det lovforslaget vi i dag diskuterer er nettopp et virkemiddel for å møte denne trenden her hjemme. Og det må være grunnleggende bra for alle lokalsamfunn som opplever at det er mennesker som søker dit av bolyst og ikke nødvendigvis bare for å drive tradisjonell landbruksdrift. Det er min påstand at det vil være berikende for alle lokalsamfunn å få en bredere sammensetning både hva gjelder næringsaktivitet og mennesketyper. Nøkkelen for å levedyktige lokalsamfunn spredt i hele landet er nettopp et mer variert, og dermed mer robust næringsliv og en mindre homogen innbyggermasse.

Regjeringens forslag legger nettopp til rette for nye eiere som vil utnytte plussfaktorene i areal og bebyggelse til andre formål enn tradisjonelt landbruk. Det kan føre til at bygdene tilføres nytt blod og nye ideer, og det kan dermed bidra til økt lokal aktivitet.

Det er en stor misforståelse i mange miljøer at regjeringen med dette forslaget avskaffer boplikt og omgjør 25.000 tradisjonelle landbrukseiendommer til fritidsboliger. Det er riktig at de nasjonale bopliktbestemmelsene som reguleres av konsesjonsloven forsvinner med den lovendringen som gjøres i dag, men kommunene skal etter forslaget beholde adgang til å fastsette nedsatt konsesjonsgrense slik som i dag. Dette innebærer at kommunene kan sette konsesjonsfriheten ut av kraft for eiendommer som er eller har vært brukt som helårsboliger. I dag er det om lag 70 kommuner som praktiserer en denne ordningen – mange av de kommunene er nettopp kommuner som har mange små gårdsbruk som vil falle inn under de nye konsesjonsbestemmelsene – for eksempel en rekke kommuner i Hallingdal.

President,

Sammen med en generell heving av arealgrensen ved erverv av bebygd eiendom, legger regjeringen med disse endringene til rette for at kommunene gis handlingsrom, og selv vurderer hvilke løsninger som er best lokalt.