Statsråd Lars Sponheim
Landbruksdepartementet

Odelstingets president

Innlegg i Odelstinget ved behandlingen av Ot.prp. nr. 94 (2002-2003) Om lov om regulering av svine- og fjørfeproduksjonen.

13. november 2003

President,

Regjeringen har ved odelstingsproposisjon nr. 94 (2002-2003) lagt frem et forslag til lov om regulering av svine- og fjørfeproduksjonen. Loven skal erstatte gjeldende lov om regulering av ervervsmessig husdyrhold.

Lovens formål er å fordele de kraftforbaserte produksjonene på flere enheter, for å opprettholde en differensiert bruksstruktur med basis i familiejordbruket. Dette skal igjen bidra til å forhindre en utvikling mot en industrialisert produksjon.

I samsvar med regjeringens arbeid for et enklere regelverk har det vært et siktemål at loven skal bli forenklet og mer oversiktlig. Videre har det vært lagt vekt på at den nye loven skal bidra til å redusere behovet for utøvelse av skjønn og derigjennom fremme likebehandling og redusere forvaltningens ressursbruk.

I forslaget til ny lov foreslås det å oppheve reguleringen av anleggskapasitet. Dette er i tråd med behovet for å tilpasse regelverket til den utvikling som har funnet sted i husdyrproduksjonen.

For å gjøre regelverket mer oversiktlig foreslås det å lovfeste hvilke forhold som skal kunne danne grunnlag for innvilgelse av konsesjon. De nye reglene vil redusere behovet for utøvelse av skjønn, og således bidra til å fremme likebehandling og redusere ressursbruken i forvaltningen.

For å legge til rette for at forvaltningen skal kunne avdekke samarbeid og eierinteresser i strid med loven, foreslår vi at produsentene selv må godtgjøre at det ikke foreligger forhold i strid med disse reglene.

Videre fremmes det forslag om at konsesjonsrettigheter skal bortfalle dersom det ikke har vært ervervsmessig hold av svin eller fjørfe på eiendommen de ti siste årene.

Til slutt foreslår vi at de som produserer ut over konsesjonsgrensen eller tildelt konsesjon, må betale en standardisert erstatning for å bøte på skadene. Dette skal bidra til å sikre overholdelse av regelverket.

Jeg har merket meg at komiteens flertall foreslår at det fortsatt skal stå “geografisk spredning av produksjonen i formålsparagrafen, og således går mot regjeringens forslag på dette punktet. Jeg fastholder at loven ikke kan sies å ha en distriktsprofil, ut over at en strukturregulering i seg selv bidrar til geografisk spredning ved å fordele produksjonen på flere enheter. Videre vises det til at vi har erfaring fra at en slik formulering i lovteksten leder noen brukerne til å tro at en bestemt geografisk lokalisering av produksjonen kan være et selvstendig grunnlag for å f~ konsesjon til å produsere ut over konsesjonsgrensene. Det vises her til at det i følge lovforslaget som hovedregel ikke skal innvilges nye konsesjoner. For å hindre misforståelser bør man derfor ikke tillegge lovteksten formål som ikke vil fa praktisk betydning.

Jeg er kjent med at noen av de største svineprodusentene her i landet har tatt initiativ overfor komiteen til at disse skal fa øke sin produksjon forholdsmessig like mye som økningen i konsesjonsgrensen. Jeg er meget tilfreds med at komiteens flertall her slutter seg til regjeringens beslutning om at disse produsentene ikke skal fa utvide sin produksjon ytterligere. Dette er produsenter som gjennom mange år har hatt en konkurransefordel. Med hevingen av konsesjonsgrensene har antallet konsesjoner gått betydelig ned og det er lagt til rette for større grad av mer like konkurransevilkår mellom produsentene.

Jeg er også tilfreds med at komiteens flertall opprettholder regjeringens forslag om at konsesjonsgrensene fortsatt skal fastsettes i forskrift.