Innlegg til Stortingets behandling av budsjett-innst. S. Nr. 8 (2003-2004) - 9. desember 2003

Landbruksminister Lars Sponheim

President,

Regjeringen har lagt fram et budsjett som vil sikre forbrukerne trygge matvarer og styrke den strategiske satsingen på verdiskaping og næringsutvikling i hele verdikjeden for skog- og jordbruk.

Jeg vil gi ros til komiteen for å ha gjort et godt og grundig arbeid med budsjettet og jeg er glad for at helheten har fått støtte i Stortinget gjennom budsjettinnstillingen. Med utgangspunktet i et stramt budsjett gjennomfører Regjeringen omfattende endringer i mat- og landbrukspolitikken både gjennom matforvaltningsreformen og gjennom en næringspolitisk strategi med en bred satsing på utvikling av alternative inntekts- og sysselsettingsmuligheter.

Jeg er glad for den støtten etableringen av det nye Mattilsynet har i komiteen. Regjeringen vil bygge opp et kostnadseffektivt og moderne mattilsyn som har som mål å bli Europas beste innen få år. Investeringen som nå gjøres i Mattilsynet bidrar ikke bare til en trygger hverdag, men er også en investering for næringene som lever av matproduksjon. Matforvaltningsreformen er basert på en modernisert lovgivning og effektiv organisering som tar vare på helkjedeperspektivet. Mattilsynet skal ha et samlet ansvar for å følge matvarene fra innsatsvarer til ferdig mat. Budsjettsituasjonen har gjort det nødvendig å øke avgifter og gebyrer betydelig. Det viktigste er likevel at vi nå kan gjennomføre reformen raskt og at vi fra og med 2005 kan effektivisere virksomheten.

Jeg konstaterer at det er bred enighet om mat- og landbrukspolitikken. Det er positivt at komiteen støtter Regjeringens arbeid for å sikre handlingsrommet for en fortsatt aktiv landbrukspolitikk gjennom å påvirke prosessene og forhandlingene i WTO, avtaler med EU og annet internasjonalt arbeid.

Regjeringen legger opp til en tettere kopling mellom landbrukspolitikken og annen næringspolitikk og ressurs- og miljøforvaltning. Vi ønsker også at kommunene skal være en aktiv deltager med større innflytelse i landbrukspolitikken. I hele mitt politiske virke har jeg vært en varm forsvarer av lokaldemokratiet. Jeg mener vi får de beste løsningene for borgere og næringsutøvere dersom kommunene får frihet til å bestemme mest mulig selv. Dette følger Regjeringen opp på mange felt, bl.a. ved å overføre vedtaksmyndighet for tilskuddsmidler til landbrukets kulturlandskap, nærings- og miljøtiltak i skogbruket, og skogbruksplanlegging. Kommunene får også vedtaksmyndighet i de aller fleste saker etter konsesjonsloven, skogbruksloven og delingssaker etter jordloven. Gjennom dette viser Regjeringen både tillit og forventninger til kommunene. Ja, vi følger opp Venstres slagord ”Mer frihet. Mer ansvar.” i praktisk politikk.

President,

Skal vi møte de nasjonale og internasjonale utfordringene er det nødvendig med strukturendringer og effektiviseringer i hele produksjonsskjeden. Utviklingen gjennom mange år har ført til at det tradisjonelle landbruket spiller en stadig mindre rolle i distrikts- og bosettingspolitikken. Bygdene må ha flere bein å stå på. Vi må ha en politikk for alle typer næringsvirksomhet som har dét til felles at den drives med gården og bygda som utgangspunkt. Dette arbeidet er samlet i satsingen Landbruk Pluss. Det er et mål at ressurser som frigjøres må settes inn i ny markedsbasert produksjon av varer og tjenester. Det vil også innebære en mer aktiv og nærings- og bosettingspolitikk for landbrukseiendommer som ikke vil ha tradisjonell landbruksproduksjon som hovedfunksjon.

Det ligger et stort potensial i det å utnytte de fornybare naturressursene. Jord- og skogbruket har en sentral plass i utviklingen av nye fornybare energikilder. I budsjettet har Regjeringen lagt opp til en satsing for å øke verdiskapingen innen bioenergi. Det er et mål å øke tilbudet og bruken av bioenergi fra jord- og skogbruket gjennom utvikling av forretningsmessige konsept der landbruket kan være totalleverandør av bioenergiløsninger.

Regjeringen har sterk fokus på næringsutvikling og forskningsmiljøenes evne til kommersialisering av forskningsresultatene vil i tiden fremover bli særlig vektlagt. Økt nyskaping krever et mer kreativt samspill mellom utdanningsinstitusjoner, forskningsmiljøer, bedrifter og privatpersoner.

Det er et mål å sikre en bærekraftig ressurs- og eiendomsforvaltning med et sterkt jordvern, vedlikehold av kulturlandskapet og sikring av det biologiske mangfoldet. En landbrukspolitikk som bidrar til å løse disse viktige miljøoppgavene er en av hovedprioriteringene i budsjettforslaget.

Jeg er glad komiteen støtter arbeidet med å få tilpasset antall rein i forhold til beitegrunnlaget. Dette er viktig både med hensyn til miljøet, men også med tanke på at en bærekraftig reindrift er grunnlaget for å opprettholde samisk egenart. Regjeringen vil gjennom verdiskapingsprogrammet satse på å øke verdiskapingen fra reindriften. Både tradisjonell videreforedling og utnyttelse av biprodukter og andre nisjeprodukter må videreutvikles. Regjeringens satsing på Reindriftens ressurssenter vil være et viktig bidrag til å legge til rette for arbeidsplasser i, og i tilknytning til reindriften.