Takk for invitasjonen!

Kjære forsamling!

Innledning

Formål

Hensikt

I dag, her og nå, skrives det historie. Vi er nå samlet til den første verdiskapingskonferansen for reindriften. Formålet med konferansen er å sette fokus på hvilke muligheter som finnes for økt verdiskaping og økt inntjening i reindriften. Hensikten med konferansen er bl.a. å etablere en arena for at aktuelle aktører gis mulighet til å opparbeide kontakter med reineiere og bedrifter som produserer og selger produkter av rein.

Programmet

Gode løsninger

Jeg er glad for å være her i dag – midt blant fagfolk som lever av sin innsats i matkjeden relatert til rein. Jeg har sett på programmet dere skal gjennom disse to dagene. Vilje til å møte framtiden - se utfordringene – finne løsninger – utnytte mulighetene – og ikke minst vise de mulighetene som foreligger gjennom de Gode eksemplene – løper som en rød tråd gjennom programmet. Det er bra!

Alta og markedstradisjoner

Denne konferansen er lagt til Alta – et sted med lange markedstradisjoner hvor reinkjøtt og videreforedlede produkter av reinen har vært en sentral handelsvare. Om denne handelen er det skrevet mye. I et skrift kom jeg over en redegjørelse fra en reindriftskvinne som fortalte om hvordan dette markede fungerte i tidligere tider, om reisen fra Kautokeino via Suolovuobme og Bæskades, om hvordan hele reinen ble utnyttet – kjøttet, beinene, innvollene, blodet, skinnet, melken, hornene og vomposene. Og hun avslutter redegjørelsen med å si:

Utnyttelse av reinsdyret

”Du må tenke på kossen dem gjør no: drar med reinflokken til slakteriet og kjøper hermetikk isteden. Dæm får jo nær sagt ikke noe nytte av innvollan og maten som e der”.

Dette utsagnet ble nedskrevet på midten av 1970- tallet og kan tolkes som en frustrasjon over datidens utvikling i reindriften. I dag er vi mer på linje med denne reindriftskvinnen.

Situasjonen i reindriften er slik at man i de fleste områdene ikke kan basere seg på en økt avkastning fra reindriften gjennom en økning av antall dyr.

Verdiskapingen hos det
enkelte dyr

Skal reindriftsutøveren sikres en økning i inntektene fra reindriften – må verdiskapingen relatert til det enkelte dyr øke og da på en slik måte at det kommer reineieren til gode.

Jeg vil i fortsettelsen av dette foredraget komme inn på noen av de rammebetingelsene og mulighetene reindriftsutøverne har til en økt inntjening fra reindriften, og hvordan vi politisk ønsker å yte vårt bidrag til dette.

Reindriften som næring

Ressursutnyttelse

Mangfold

Samisk kulturbærer

Reindriften som næring har mange positive elementer i seg. Den representerer en god og fornuftig ressursutnyttelse i marginale fjell- og utmarksområder. Den bidrar til et næringsmessig mangfold, og den er en sentral bærer av samisk kultur

Livskraftig reindrift

Reindriften foregår i store deler av landet og under ulike forhold og rammebetingelser. Utfordringene er mange og sammensatte. Det må allikevel ikke være i tvil om at målet er å legge til rette for en livskraftig reindrift innenfor de rammer som ressursgrunnlaget setter.

Reindriften som næring, kultur og livsform er på mange måter unik både i en nasjonal og internasjonal sammenheng. Den fortjener derfor positiv oppmerksomhet og fokus på rammebetingelser som gjør at næringen kan sikres, utvikles og styrkes.

Sikre, utvikle og styrke

Samhandling mellom
næring og forvaltning

Det sentrale politiske apparat

Kunnskap om endringer og årsaker

Positiv involvering

Å sikre, utvikle og styrke reindriftsnæringen innebærer krevende utfordringer for både næringen og forvaltningen. Vi må finne løsninger på de ressursmessige utfordringene. I dette arbeidet er felles virkelighetsforståelse og samhandling mellom de ulike aktørene en avgjørende forutsetning. Dette krever et høyt kunnskapsnivå hos oss politikere og myndigheter når det gjelder de ulike sidene ved reindriften og om endringsprosesser og årsaksforhold. Det er kun gjennom felles anstrengelser og samarbeid vi har mulighet til å nå de mål som er satt.

Hvorfor retter jeg innledningsvis fokus på rammebetingelser og de ressursmessige utfordringene for reindriften på en konferanse om økt verdiskaping i reindriften?

Næring og produksjon

Sikre arealene er en stor utfordring

Bakgrunnen ligger i at skal man få til en økt verdiskaping i reindriften - kreves det at reindriften forvaltes som en næring og at denne næringen kan vise til en produksjon. Skal vi kunne opprettholde og videreutvikle reindriften som en viktig samisk kulturbærer må reindriften med stolthet vise til en produksjon.

En reindrift som kan vise til en produksjon - og hvor utøverne har reindriften som yrke og inntektskilde, vil også stille sterkere i arbeidet med å sikre reindriftens arealer. Dette er en oppgave som vi på sikt anser som reindriftsnæringens største utfordring.

Reindriftsavtalen

Endringene i år

Reindriftsavtalen er, ved siden av reindriftsloven, det viktigste virkemiddelet for å følge opp målene og retningslinjene i reindriftspolitikken. Reindriftsavtalen for 2003/2004 er nylig undertegnet. Denne avtalen innebærer en ny retning i reindriftspolitikken. Ved at denne avtalen har økt verdiskaping og markedsrettet produksjon som et hovedmål ønsker jeg å benytte anledningen til å orientere kort om endringene i avtalen og ikke minst hva som er intensjonen bak omleggingene.

Enighet om ny avtale

Norske Reindriftsamers Landsforbund og Staten ble den 19. februar enige om en ny reindriftsavtale for perioden 01.07.2003 – 30.06.2004. Avtalen innebærer økonomiske tiltak i reindriftsnæringen på i alt 95,0 mill kroner, eksklusive midler til tiltak mot radioaktivitet og verdien av skattefradraget i reindriften. Dette tilsvarer en reduksjon på 5,9 mill kroner i forhold til gjeldende avtale etter vedtatt budsjett for 2003.

Omlegging til premierings-system for verdiskaping

Produksjonspremie

Forenkling

Kvinnenes innsats

Avtalen innebærer at tilskuddene til driftsenheter og tamreinlag legges vesentlig om - fra ordninger som i stor grad har vært faste beløp pr. driftsenhet til ordninger som premierer produksjon og verdiskaping. Hensikten med produksjonspremien er å premiere innsats, produksjon og videreforedling i næringen. Produksjonspremien vil medføre at driftsenheter får utbetalt et prosentvis tillegg på 25 prosent av bl.a. salget fra kjøtt, videreforedlede kjøttprodukter og biprodukter – også duodji produkter, som registreres som avgiftspliktig inntekt i næringsoppgaven vil denne produksjonspremien gjelde. Denne omleggingen som medfører en avvikling av produksjons- og produktivitetskravene medfører en betydelig forenkling av dagens tilskuddssystem, samtidig som flere vil få mulighet til å få tilskudd. Produksjonspremien er rettet mot verdiskaping og produksjon i reindriften og vil kunne gi incitament til å øke omsetningen ved å øke volum, ved å levere varer av høyere kvalitet og/eller ved å foredle varene ytterligere. Denne omleggingen medfører at man får verdsatt og synliggjort også den innsatsen som gjøres utover det arbeidet som utøves på fjellet. En innsats som i utstrakt grad blir ivaretatt av reindriftskvinnene.

Verdiskapingsprogrammet

I avtalen er verdiskapingsprogrammet for reindriften videreført. Det må være en målsetting å hente ut mest mulig av det potensialet som ligger i reindriften. Eksklusivt reinkjøtt og andre produkter med basis i den tradisjonelle kunnskapen bør være lett og omsette i et marked som i økende grad er villig til å betale for kvalitet og mangfold. Reineierne må gis mulighet til å øke sin inntjening gjennom å ta ansvar for en større del av verdiskapingen selv. Siktemålet må være at reindriften så langt det er mulig blir i stand til å stå på egne ben. Det er god samfunnsøkonomi, og bør være stimulerende for den enkelte utøver.

Skattefradrag i reindriften

Før forhandlingene vedtok Regjeringen å innføre tilsvarende skattefradrag for reindriften som for jordbruket. Skatteordningen er rettet inn mot alle reindriftutøvere med inntekt fra reindriften og ikke bare mot driftsenheter. Skattefradraget innebærer et bunnfradrag i næringsinntekt på 36.000 kroner pluss et prosentfradrag på 19 prosent for inntekt mellom 36.000 kroner og om lag 170.000 kroner.

Reindriftsfradraget vil fungere som et supplement til andre ordninger over reindriftsavtalen og vil videre være et viktig bidrag i en helhetlig reindriftspolitikk, der verdiskaping står sentralt.

Lagt til rette for økt produksjon og verdiskaping

Med de omlegginger av skatte- og støtteordninger som dette innebærer er det etter min mening lagt til rette for en økt produksjon og verdiskaping fra næringen og dermed på sikt en større økonomisk bærekraft.

Forbrukere og markedet

Forbrukerdepartement

For å kunne utnytte de muligheter som markedet gir er det viktig å etablere en dialog med forbrukerne. Vi vektlegger å føre en matpolitikk som skal gi nødvendig fornying i primærnæringene. Landbruksdepartementet har derfor engasjert seg mye i satsingen på også å være et forbrukerdepartement. En del av denne satsingen er å kartlegge hva forbrukerne er opptatt av.

Forbrukerinnflytelse

Forbrukerpaneler

Politisk foregangsarbeid

til støtte for riktig næringsutvikling

Vi vet at forbrukerne bl.a. er opptatt av trygg mat, kvalitet, mangfold, men også matens opprinnelse og produksjonsbetingelser. Jeg kommer tilbake til dette. Men borgere i Norge er også opptatt av pris. En målrettet næring er opptatt av at forbrukerne da skal få mulighet til å kjøpe de produktene de ønsker seg, - både mht. pris og kvalitet. Ønsket om større og bedre forbrukerinnflytelse er begrunnelsen for at Landbruksdepartementet nå har etablert syv såkalte matpolitiske forbrukerpaneler rundt om i landet. Det er helt unikt i europeisk sammenheng at en statsråd har FORPLIKTET seg til å ta hensyn til hva forbrukerne mener ved utformingen av politikken. Dersom ikke rådene følges, skal det gis en begrunnelse om hvorfor. Hensikten med panelene er å øke bevisstheten i forhold til matpolitiske spørsmål, samt å øke kunnskapen om forbrukernes holdninger, preferanser, og ønsker, slik at dette blir en del av det politiske beslutningsgrunnlaget.

Kvalitet

Et sentralt begrep

Folkelig begrep og vitenskap

Kvalitetsbegrepet er gammelt. De klassiske greske filosofene diskuterte kvalitet med sine elever. Nå har kvalitet blitt vitenskap: Kvalitet kan måles – kvalitet kan styres. Men snakker vi om kvalitet som et folkelig begrep, handler det først og fremst om opplevelse. Og da er heldigvis vi mennesker forskjellige – noen liker kjerringa, mens andre liker dattera – for å bruke et forslitt utrykk for ulik smak…

Matmerks undersøkelse

I en undersøkelse som ble gjort for en tid tilbake av Matmerk, ble forbrukerne spurt hva de forsto med matkvalitet. De fleste svarte smak (66 %), tiltalende utseende (29 %), trygg mat (25 %) og sunn mat (20 %). For mange betyr også etisk og miljømessig kvalitet også mye.

Etikk og miljø

Det er ikke bare kvaliteten til matvaren som sådan den moderne forbrukeren er opptatt av. Etikk og miljø er sentralt. Stor avstand fra forbrukeren til reindriften svekker ikke interessen for slike verdier. Tvert i mot. Stadig flere forbrukere legger vekt på etikk, produksjonsmiljø og bærekraftighet når de kjøper mat - enda flere når de har meninger om maten. Mange vil vite hvordan julenissens trekkdyr har det, og har hatt det når de kjøper reinkjøtt og produkter av rein. De vil vite om kalven, som ble til eksotisk mat, hadde et godt liv. De vil vite om reinen er kunstig foret - eller om reinen har hatt det godt på vidda med tilstrekkelig med beiter.

Dyrevelferd

I begrepet mattrygghet tillegges etiske og miljø­messige forhold i primærleddet økende vekt, og utkastet til ny matlov tar opp i seg disse prinsippene. Regjeringen la også nylig fram Stortings­melding nr. 12 (2002 - 2003) om dyrehold og dyrevelferd. Her legger vi økt vekt på et etisk akseptabelt dyrehold. Dyrenes egenverdi og velferd er sentralt også for matproduserende dyr, for eksempel adgangen til gode beiter og reduksjon i rovvilttapene. Denne dyrevernmeldinga skal diskuteres i Stortinget i løpet av juni.

Fortrinn i konkurransen

Eksklusivitet

Sunt

Velsmakende

Fritt i naturen

Sterk etnisk identitet

I utgangspunktet har reindriften i motsetning til mange andre produsenter flere fortrinn i konkurransen om forbrukerne. Reinkjøtt er et eksklusivt nisjeprodukt som har konkurransekraft gjennom kvalitative egenskaper. Dagens produksjon av reinkjøtt dekker ikke etterspørselen i markedet. Reinkjøttet er sunt og velsmakende. Forutsatt at reinen ikke er kunstig foret eller medisinert, er kjøttet i utgangspunktet produsert på økologisk vis. Reinkjøttet kan selges ut fra assosiasjoner til naturopplevelser og fri natur, og det har samtidig en sterk etnisk identitet, noe som er en trend i tiden for mange.

Slik jeg ser det ligger utfordringen til reindriften å sikre en riktig produktutvikling som innebærer bruk av hele reinen. En bedre og samordnet markedsføring - og ikke minst en riktig distribusjon hvor reinkjøttet kommer bort og ut av billigkjedenes nedrimede frysedisker men isteden tilbys de spesielle betalingsvillige markedene. En næring som i hovedsak har produktene men mangler logistikken for riktig distribusjon kjennetegnes som et umodent marked.

Matrygghet

Matkjeden

Næringen har ansvaret

Ny matlov

Tillit

Et statlig mattilsyn fra 01.01.04

Ny, effektiv matforvaltning

Myndighetene fastsetter og utvikler regelverket for mat. Det føres tilsyn med at reglene etterleves. Alle aktørene langs kjeden fra jord, fjord og vidde fram til forbrukernes fat bord har ansvaret for å gjøre sin del av jobben for å sikre at maten er trygg. Dette prinsippet er sentralt, og nedfelt både i gjeldende regelverk og i utkastet til ny matlov. Utkastet er til høring. Jeg håper aktuelle aktører som er her i dag har gitt tilbakemelding i høringsrunden - slik at vi får en god lov.

De tre matdepartementene (Fiskeridepartementet, Helsedepartementet og Landbruks­departe­mentet) er svært bevisste på at forbrukerne skal kunne stole på at maten de kjøper, skal være trygg. Fire forskjellige tilsynsmyndigheter har til nå dekket ulike deler av kjeden fra jord, fjord og vidde til bord. Ressursbruken har vært - og skal fortsatt være - betydelig. Både staten og kommunene har også bidratt.

For å oppnå bedre utnyttelse av ressursene, får vi nå på plass ett samlet og statlig mattilsyn. Direktøren er ansatt. Joakim Lystad skal bygge opp det nye mattilsynet og de regionale kontorene er plassert med en desentralisert struktur. Hele den nye organisasjonen skal være operativ fra 1.1.2004. Fra samme dag regner vi også med at den nye matloven vil være på plass.

Jeg har store forventninger til at ny lovgivning basert på helkjedetenking og risikoanalyse, sammen med et reformert tilsynssystem, vil føre til en samordnet og effektiv matforvaltning.

Et fast og fleksibelt tilsyn overfor brukerne

I forhold til det nye mattilsynet kommer også næringslivet inn, som tilsynets brukere. Vi forventer at et offentlig, nytt og kostbart tilsyn skal være en positiv aktør overfor næringslivet uten at det skal belaste tilsynets integritet. Her må det være mulig å være både fast og fleksibel på samme tid.

Det nye mattilsynet skal være veiledere, men ikke problemløsere, og møte både brukere og forbrukere på en positiv måte.

Hygieneregelverket

Viktige reformer kommer

Kjenn regelverket, og utnytt plassen som gis

Som det vel er kjent i denne forsamling har det en tid pågått en revidering av regelverket på hygienesiden. Noe er gjort, og arbeidet vil fortsette. I etterkant av det nevnte matlovsarbeidet og etableringen av mattilsynet vil det komme viktige reformer i regelverket som regulerer hygiene ved produksjon og kontroll av matvarer.

Næringslivet har imidlertid en klar utfordring i gjennom å tilegne seg kunnskap om å utnytte det rom som regelverket faktisk i dag gir.

Fallhøyden

Og så husk også en helt sentral ting i tida som kommer: Alt som kan ødelegge bildet av norsk mat som trygg, alt som kan rokke ved forbrukerens tillit, reduserer vårt største konkurransefortrinn.

Lovfestet merking som forbrukeropplysning

Forbrukeren ønsker som nevnt valgfrihet og mangfold - mat med spesielle egenskaper og kvaliteter. De vil også vil ha mer informasjon om hvor råvarene kommer fra og om hvordan maten er produsert. Forbrukeropplysning, gjerne gjennom utvidet merking, kan synliggjøre konkurransefortrinn.

Økologisk produksjon

Ø-merket viser at en vare er produsert i henhold til regelverket for økologisk produksjon.

Ny merkeordning

Som nytt tiltak innførte regjeringen sommeren 2002 en ny norsk merkeordning som åpner for beskyttelse av betegnelser på norske landbruksprodukter med spesiell opprinnelse, tradisjon eller egenart. Vi vil foreslå at merkeordningen også blir utvidet til å omfatte fisk og fiskeprodukter.

Tilsvarende i EU, erfaringer derfra

Vi har valgt å legge den norske merkeordningen tett opp til tilsvarende merkeordning i EU. Der viser utviklingen at forbrukerne etterspør varer med geografisk eller tradisjonell karakter, også på grunn av de høye kravene til kvalitet og sporbarhet. Parmesanost, Parmaskinke, Falukorv og Fetaost har alle fått beskyttet betegnelse.

Tre typer beskyttede betegnelser

Den nye merkeordningen for landbruksprodukter åpner for tre typer beskyttede betegnelser. For å få beskyttelse, må produktet ha opprinnelse i eller tilknytning til et geografisk område, eller ha et tradisjonelt særpreg som skiller det fra lignende næringsmidler i samme kategori. Hvert produkt får fastsatt en egen spesifikasjon slik at forbrukerne kan få informasjon om særpreget ved produktene, for eksempel produksjonsområde, dyrerase eller bearbeidingsmåte.

Utfordrer!

Etterspørselen har økt - ordningene har åpnet nye markeder - verdiskapingen har blitt styrket i flere av EU-landene. Ikke minst har dette kommet primærprodusentene til gode. Dette må vi få til her til lands også, og reinnæringa utfordres herved.

Avslutning

Drøfte muligheter

Felles forståelse

Store deler av reindriftspolitikken utformes gjennom reindriftsavtalen som er basert på forhandlinger. Målene er det sjelden stor forskjell på, men av og til er avstanden mellom partene stor når det er snakk om hvordan vi kan nå dem. Landbruksdepartementet er imidlertid alltid villig til å høre på næringen og vil svært gjerne drøfte mulighetene til å komme frem til gode felles løsninger. Det er alltid lettest å nå målene når man også har en felles forståelse av hvordan de best skal kunne nås.

Ser framover

Det er veldig mange utfordringer og oppgaver i reindriften. Vi kan imidlertid ikke løse dagens utfordringer med gårsdagens virkemidler. Det må derfor hele tiden foretas justeringer og vi må møte framtida med en framtidsrettet politikk. Dette kan innebære en sterk medisin for mange av oss, men jeg tror dette på lengre sikt vil være til det beste for reindriften.

Optimisme

Produktutvikling, forbrukerretting, distribusjon og kompetanse

Avslutningsvis vil jeg si at jeg er optimist i forhold til reindriften. Dere har et unikt produkt som ved riktig markedsføring og distribusjon kan selges til betalingsvillige markeder – hvor potensialet for etterspørsel er vesentlig større enn potensialet for produksjon.

Skulle det være fire ord jeg ønsker at dere tar med dere på veien videre, er det produktutvikling, forbrukerretting, distribusjon og kompetanse. Og skulle dere trenge et par til måtte det være mangfold og samhandling.