Kjære forsamling !

Det er inspirerende å besøke fylker og kommuner som tenker nytt og som er på offensiven i forhold til å utvikle nye næringer i landbruket. Prosjektet ”Grønn omsorg – Grønt samarbeid i Telemark” er en spennende satsing som både har fokus på mulighetene i landbruket og kommunenes behov og roller.

Prosjektet ”Grønn omsorg – Grønt samarbeid i Telemark” er et eksempel på det multifunksjonelle landbruket. ”Det multifunksjonelle landbruket” er et begrep som vi bruker for å forklare at landbruket leverer viktige goder til samfunnet som kommer i tillegg til produksjonen av mat. Først og fremst er det snakk om samfunnsgoder, som også kalles fellesgoder eller kollektive goder, som det er vanskelig å omsette i et marked. Natur- og kulturlandskap og kulturarv er slike goder. Men det multifunksjonelle landbruket dreier seg også om ulike former for næringsvirksomhet og tjenesteytende arbeid som ikke er tradisjonell gårdsdrift.

Kjært barn har mange navn”, i dette innlegget kommer jeg til å bruke begrepene ”Inn på tunet” og ”Grønn tjenesteproduksjon” litt om hverandre som fellesbetegnelser på ”Grønn omsorg”, ”Gården som pedagogisk ressurs” og ”Grønt samarbeid”, eller for å si det på en annen måte; landbrukets tilbud av tjenester rettet mot helse- omsorgs- og utdanningssektoren.

Hvorfor velge ”Inn på tunet” - tilbud ?

Hvorfor er landbrukets produksjon av grønne tjenester rettet mot helse-, omsorg og utdanningssektoren så viktig? Vel, som representant for landbruket, og oppvokst i grønne omgivelser på Averøya, vil vel noen mene at jeg ikke er særlig objektiv, og kanskje er jeg en misjonær, men når man virkelig tror på noe ønsker man jo gjerne å formidle det til andre.

I 2002 fikk over 10.000 flere barn og unge hjelp av spesialist­helsetjenesten, sammenliknet med i 1998 – en økning på hele 51 %!

Det var en nesten like sterk økning i antallet som ber om hjelp!

Dette viser at det er behov for både behandlingsopplegg og, vel så viktig, forebyggende arbeid! Hva kan vi gjøre for å hindre at så mange barn og unge trenger hjelp?

Det handler om en meningsfylt hverdag! Gården dekker nødvendige behov i et samfunn der flere og flere, i alle aldre, leter etter meningen med livet, sin egen identitet og tilhørighet i samfunnet.

I landbruket finns mange kvaliteter som gjør det mulig å utvikle helt spesielle og enestående tilbud. En levende gård gir et mangfold av muligheter, aktiviteter, meningsfylte arbeidsoppgaver og nærhet til dyr, natur, kultur og mennesker. Ingen gård er lik – ikke noe tilbud vil være likt!

”Inn på tunet” handler om å skape aktiviteter og arbeidsplasser tilpasset ulike menneskers behov med gården som utgangspunkt. Det kan være arbeidstrening for personer med spesielle tilretteleggingsbehov, skoletilbud for elever, barnehage/skolefritidstilbud og psykiatriske avlastningstilbud. Tilbud som kan være et supplement i forhold til ordinære tilbud innenfor sosial- og helsesektoren eller undervisningstilbud som skolesektoren kan gi.

Gården som pedagogisk ressurs

Mange av de som i dag vokser opp i byene har verken foreldre eller besteforeldre som kommer fra gårdsbruk, eller for den saks skyld fra landsbygda. Vi hører skrekkeksempler på at barn ikke vet hvor maten kommer fra – ”maten blir til i butikken”! Og om voksne som ikke tør å fortelle barna at ”det lammet kommer en dag til å bli mat til mennesker” – Slik blir det naturlige unaturlig og fremmed! Barna våre skal vokse opp og forvalte landets ressurser. Derfor, nettopp derfor, er det så viktig at landbruket bidrar med sine ressurser, kunnskap, tradisjon og kultur.

Landbruket må åpne dørene for samfunnet – vi trenger flere gårdsbarnehager og skoler og klasser (ikke bare barn med adferdsproblemer) må bli satt i stand til å knytte noe undervisning til gården. Det fins gode eksempler på at det er store interesse for og jobbes aktivt med integrasjon skole/gård:

• Nord-Trøndelag har i de senere år spesielt satset på utvikling av allmennpedagogiske tilbud på gården. En viktig hjørnestein i satsingen er et kurstilbud hvor gårdbruker og lærer deltar sammen i tospann. Deres felles prosjektoppgave er å utvikle det konkrete tilbudet på gården. En annen hjørnestein er oppfølging av kommunene for å få tilbudet forankret og finansiert. Erfaringene fra dette arbeidet vekker nå internasjonal interesse.

En lærer sa ”skolens problemelev er min stjerneelev”!

Landbruksdepartementet ønsker også å fokusere på få inn mat i faglig sammenheng i skolen. Et viktig arbeider for å spre kunnskap om gårdens ressurser er blant annet ”Mat i skolen”, et prosjekt Landbruksdepartementet har fått i stand i samarbeid med Helsedepartementet og Undervisningsdepartementet. ”Mat i skolen” er ikke bare et skolemåltid, men prosjektet skal også bidra til at barna får kunnskap om matproduksjon i brei sammenheng.

I Midt-Telemark har Ungt til entreprenørskap startet opp et spennende prosjekt. Elevbedrifter skal, i samarbeid med landbruket, utvikle produkter og tjenester som tar utgangspunkt i landbrukets ressurser – et prosjekt vi i Landbruksdepartementet støtter. Dette er et viktig arbeid for å motivere og lære unge til å, en gang i fremtiden, å starte egen virksomhet. Dette er nok et eksempel på at gårdens ressurser kan brukes til mer en tradisjonelt landbruk.

Det å bidra til positive livsopplevelser og erfaringer er alltid med på å styrke ballasten et barn tar med seg videre i møte med livets utfordringer.

Tilbud til psykisk syke:

Helseminister Dagfinn Høybråten sa på den nasjonale dialogkonferansen i september 2002 at han ser på ”Inn på tunet” som positive bidrag i helsearbeidet, og særlig innen psykisk helsefeltet, og at dette er et område som bør kunne utvikles videre. - Dette var en oppfordring til kommunene landet over, og til landbruket.

Økningen av psykososiale problemer, det høye antall traumatiserte og antallet selvmord i Norge, det økende omfanget av personer med både rusproblem og psykisk problem og behovene til særlig ressurskrevende brukere stiller oss overfor nye utfordringer. I budsjettet for 2004 er det derfor foreslått å øremerke 3,3 milliarder kr til gjennomføring av opptrappingsplanen for psykisk helse.

Regjeringen har som mål å bedre psykisk helse og få flere ut i arbeid. Da må vi finne tiltak som kan bidra til dette. Jeg tror at hvis samfunnet blir flinkere til å forebygge og til å rehabilitere ved å bruke ressursene landbruket kan tilby så vil vi kunne redusere disse utgiftene betraktelig. Husk at utgiftene har vokst i takt med at samfunnet har blitt mer urbant og tempoet i samfunnnet- og krav til prestasjoner har økt.

Sykdomsbildet speiler den generelle samfunnsutviklingen og de kårene vi levere under. Ansvar må derfor synliggjøres i alle sektorer når nasjonal politikk utformes, også i landbrukspolitikken. Fra et folkehelseståsted må vi for eksempel bry oss om hvordan samfunnet tilrettelegger for fysisk aktivitet og for sunne matvaner.

Jeg har nevnt tilbud til barn i skolen og tilbud til psykisk syke, med det er et utall mange andre målgrupper også som vil kunne ha stor nytte og glede av landbrukets grønn tjenester.

• Et annet eksempel er et samarbeid om å utvikle landbruket som ressurs for personer med demens. Et samarbeid på tvers av sektorer i fylkene Vestfold, Hedmark, Oppland og Troms.
• Seterleir 2003 for barn i Midtre-Gauldal 32 barn mellom 9 og 14 deltok. Målsettingen fra kommunens side var å gi barna gode opplevelser og aktiv fritid i kontakt med andre. Her er det mye erfaring å hente både når det gjelder tverrfaglig samarbeid, forebygging, økonomi og kvalitetssikring.

Samfunnsøkonomisk lønnsomhet

Det synes åpenbart at bruk av gårdens ressurser til forebyggende helsearbeid og skoleformål må ha en samfunnsøkonomisk gevinst. Allikevel, det er ikke alltid like lett å lage fullgode nytte-kostnadsanalyser for på den måten avdekke den samfunnsøkonomiske lønnsomheten – slik økonomer gjerne vil når det er snakk om å prioritere innefor stramme budsjetter. Det er ikke lett å sette en kroneverdi på faktorer som menneskelig kontakt, betydningen av psykisk velvær og det å føle seg nyttig! I noen tilfeller må man ta fornuften i bruk. Jeg tror flere og flere rådmenn, skolesjefer og sosialsjefer ser at samfunnet kan ha mye å tjene på å bruke gårdens ressurser til mer enn matproduksjon. Positive virkninger, som har økonomisk betydning for kommunen, kan nevnes i fleng:

• færre alvorlig syke
• færre innleggelser på institusjoner
• mindre belastning for pårørende
• færre ”problemelever” – større trivsel i skole
• hindre nedlegging av gårdsbruk – arbeidsplasser i landbruket
• redusere fraflytting

Listen er sikkert lengre!

Kan det også tenkes at barn som lærer hele hjemstedet å kjenne, også den delen som er utenfor aksen hjem-skole-fritidstilbud, i større grad vil ønske å flytte tilbake etter endt utdanning? Vil de lære å sette større pris på hjemstedet?

De samfunnsøkonomiske verdiene av landbruket multifunksjonell rolle i samfunnet må knyttes til mulighetene for rekreasjon og opplevelser, og til å ivareta kulturarv, kunnskap og tradisjoner. Jeg tror at slike verdier er viktige for lokal identitetsfølelse og trivsel, og kan bidra til å sikre bosetting.

For å få en god samfunnsutvikling er by og land gjensidig avhengige av hverandre. Kunstige motsetninger mellom by- eller bygdeintersesser må legges til side for å oppnå resultater som er til beste for befolkningen.

Bonden på en ny arena

I Sem-erklæringen sier regjeringspartiene ”Samarbeidsregjeringen vil arbeide for et livskraftig landbruk som utnytter ny teknologi og nye markedsmuligheter og gir forbrukerne kvalitetsprodukter til konkurransedyktige priser. ”

Vi trenger næringsutøvere som produsere varer og tjenester med utgangspunkt i næringa sine samlede ressurser, produsere fellesgode som livskraftige bygder, et brett spekter av miljø- og kulturgoder sikre en langsiktig matforsyning.

I Sem-erklæringen slåes det altså fast at landbruket er mer enn matproduksjon.

Allikevel er det viktig å sikre en mer konkurransedyktig norsk matproduksjon.

Det er viktig at vi fortsatt produsere helsemessig trygg mat og vi skal gjøre dette med utgangspunkt forbrukernes preferanser om norsk mat av høy kvalitet.

"Inn på tunet" inngår i Landbruksdepartementets nye strategi Landbruk Pluss.

Utgangspunktet for etableringen av Landbruk Pluss er at det behov for en fornyet og forsterket satsing på næringsutvikling gjennom å satse bredt på landbrukseiendommenes ressurser som grunnlag for bosetting og økonomisk aktivitet i distriktene.

Økt markedsretting og effektiv bruk av ressursene og ved å utnytte de muligheter markedet gir, kan være med å bidra til fortsatt desentralisert landbruk med variert bruksstruktur og samtidig gi næringsutøverne i landbruket en mer selvstendig rolle.

Næringsaktørene i landbruket må derfor orientere seg etter nye markeder, utvikle nye produkter og finne nye organisasjonsformer – med andre ord landbruket må bli mer innovativt. Å sette i gang et ”Inn på tunet” tiltak er en innovasjon for gårdsbruket. Kanskje til og med flere innovasjoner; utvikling av et nytt produkt og orientering mot nye markeder. Generelt er innovasjon viktig for å øke verdiskapningen i Norge. Regjeringen arbeider målrettet med å utvikle en innovasjonspolitikk som er sektorovergripende.

Hva er så viktig for de næringsaktørene som ønsker å satse på grønn tjenesteproduksjon?

Treffsikre virkemidler:

Vi må legge til rette for at aktørene i landbruket får rammebetingelser som gjør dem i stand til å dekke samfunnets behov. Som nevnt skal den nye strategien ”Landbruk pluss” brukes aktivt for å legge til rette for næringsutvikling. Viktige områder som det fokuseres på er: utnytting av landbrukseiendommenes ressurser og utvikling av næringsaktørenes kompetanse.

Av økonomisk støtte som bidrar til innovativ virksomhet på gården vil jeg spesielt nevne Bygdeutviklingsmidlene – BU-midlene. Landbruksdepartementet jobber nå med å videreutvikle BU-midlene slik at de i større grad blir tilpasset de utfordringene landbruket står overfor. Midlene, uavhengig av endringene som kommer, vil kunne brukes til etablering og utvikling av småskalapregede virksomheter, fremme lokalsamfunnstiltak som legger forholdene til rette for næringsutvikling og stimulere til rekruttering av begge kjønn til landbruket.

Departementene skal bidra med å legge rammebetingelsene til rette for næringsutvikling, men selve arbeidet med ”Inn på tunet” må forankres, utvikles og utøves lokalt og regionalt.

Langsiktige avtaler:

Det er viktig med økonomisk trygghet, dette får man best ved forutsigbare, langsiktige avtaler mellom gård og kommune/forvaltning. Det er nå laget eksempler på avtaler, disse finner man på ”Inn på tunet” sin hjemmeside www.innpaatunet.no.

Kompetanseutvikling og informasjon:

Å tilby gårdens ressurser til utdannings-, helse- og sosiale formål er ikke det en bonde først og fremst tenker på. Dette er et marked norsk landbruk ikke kjenner særlig godt. Det er derfor viktig å arbeide med kompetanseutvikling, kunnskapsformidling og informasjon.

Mange bønder har i dag en tilleggsutdanning utover det å være bonde, det kan være lærer eller omsorgsarbeider. Utdanninger som kan passe meget god hvis man vil utvikle et grønt tjenestetilbud på gården. For mange vil det være nødvendig å ta en eller annen form for etterutdanning. Mange kommuner er opptatt av bondens kompetanse og mange kommuner vil gi bønder med relevant utdanning høyere lønn. Det er derfor viktig å skaffe seg kunnskap også av økonomiske grunner. Det fins tilbud til de som ønsker det; Høsten 2000 ble etter- og videreutdanningstilbudet ”Gården som pedagogisk ressurs” 10 studiepoeng igangsatt på Norges landbrukshøgskole. Dette er et tilbud til næringsutøvere som vil kvalifisere seg til å jobbe med ”Inn på tunet”-tilbud.

Det er viktig med forankring i skolens og kommunens planverk, i administrasjon og i politisk ledelse. Det er de som har ansvar for å skaffe gode tilbud innen helse, pleie- og omsorg, og tilbud til barna i barnehagen og skolen.

For kunne inngå avtaler med bønder må kommunen gjøre en prioritering av økonomiske ressurser, da er det viktig med for informasjon og kunnskap om ”Inn på tunet” til kommunene .

Samarbeid og nettverk:

Samarbeid er nøkkelen til gode løsninger. Myndighetene må på tvers av sektorer bli flinkere til å kommunisere, både for at de private tjenestetilbyderne skal nå frem med sine produkter, og for at de som trenger landbrukets grønne tjenester skal få et slikt tilbud. Det må satses på økt samarbeid og nettverksutvikling både mellom næringsaktørene i landbruket og mellom de ulike sektorene. Dette er viktig for å få et vel fungerende tilbud og for å bidra til inspirasjon og motivasjon.

Gode eksempler gir inspirasjon og læring:

En viktig motivasjon er å se at andre lykkes – vi må bli flinkere til å fremheve de gode eksempler og anvende erfaringene fra disse. Det er også viktig å synliggjøre prosjektenes gode resultater for kommune og lokalbefolkning.

Brukerne i sentrum

For å få et godt produkt må vi sette brukerne i sentrum. Respekt for enkeltmennesket og ansvar for fellesskapet er viktige stikkord for dere som utvikler ”Inn på tunet” - tilbud og for dere som jobber i helevesenet eller i skolen.

Fellesskapet må sikre at enkeltmennesket blir respektert på grunnlag av sin egenverdi og egenart, og må som en konsekvens av dette sørge for at valgmuligheter for den enkelte faktisk er til stede . Ideelt sett burde kommuner i hele landet kunne tilby sine brukere ulike helse og sosialtilbud, inkludert tilbud på gård.

Vi må gi rom for menneskets skapende evner uansett hvilke utgangspunkt menneskene har, gjøre menneskene i stand til å tørre slik at de også kan oppleve å lykkes. Mennesker må føle seg nyttige – det er nyttig å stelle dyr på en gård, eller hugge ved! Jeg mener at samfunnet må bli flinkere til å tilpasse seg enkeltmenneskets behov. Barns behov for å utfolde egenart og kreativitet må ikke kveles av en velmenende og altomfattende organisering, eller av foreldrenes og samfunnets behov for tilsyn av barna. Barn må få lov til å bli møkkete! Barna må få utfordringer hvor de kan lære å kjenne seg selv, og bli trygge på seg selv.

Trivsel er en verdi i seg selv. Vi pålegger ungene ti års skolegang. Det er et sterkt inngripen i et menneskes liv. Da skulle det bare mangle at ikke trivsel vektlegges. Dessuten, med så vanskelige forhold som hersker rundt mange barn, blir skolen et tilfluktssted og dermed trivsel ekstra viktig.

Kvalitetssikring

Det er viktig å legge vekt på kvalitetssikring av tilbudene. Gode tilbud skaper tillit og troverdighet. Landbruket tåler ikke en samelikning med fortidens legd-system! Jeg mener at de som kjøper tilbudet må ha et overordnet ansvar for å sikre at tilbudet har en kvalitet som tilfredsstiller nødvendige krav. Kvalitetssikring bør først og fremst sikres i avtaler, men det er også nødvendig med en god kontakt mellom kommune, gårdbruker og bruker av tilbudet.

Forskning og evaluering

Når det skal arbeides videre med ”Inn på tunet” - må man vite mer om hva brukerne opplever som positivt og negativt, og tilsvarende hva de som driver tilbudene opplever av utfordringer og i hva det betyr for gårdsdriften. Det er da viktig med både forskningsresultater og evalueringer.

Departementene trenger også mer kunnskap om Inn på gården tiltak. Kunnskapsfundert politikkutvikling er viktig innen alle sektorer. Derfor er det behov for økt fokus på forskning knyttet til "Inn på tunet” - tiltak.

Forskning og utvikling er viktig for å kunne dokumenter effekten av tilbudene. Oppnås det gode resultater, hvilket vi vet er tilfelle, vil myndighetene – fra departement til kommune – lettere kunne gå god for tilbudene.

Jeg har lyst til å understreke at det skjer mye innen forskning og utviklingsarbeid – det betyr ikke at det ikke er behov for et enda større fokus.

Noen evalueringer som er foretatt:

• Det er gjennomført et pilotprosjekt ”Grønn omsorg med husdyr for mennesker med psykiske lidelser”. Dette er et samarbeid mellom NLH (Institutt for husdyrfag, Bente Berget og professor Bjarne Braastad) og UiO (Institutt for medisinske adferdsfag v/professor Øyvind Egeberg). Prosjektet videreføres i form av et doktorgradsarbeid med et større materiale og kontrollgrupper. I dette forskningsprosjektet deltar det flere gårdsbruk fra Telemark.
• To brukerorienterte evalueringer om tilrettelagt sysselsetting for mennesker med psykiske lidelser i Vestfold.
• Ekstern brukerundersøkelse i tre gårdsbarnehager i Vestfold. Undersøkelsen ser spesielt på samspillet mellom landbruket og barnehagedrift.
• Evaluering av et ferietilbud på seter sommeren 2003, gjennomført av barneverntjenesten i Midtre Gauldal i samarbeid med landbrukskontoret.
• Evaluering av et sosialpedagogisk tilbud for skoleelever i regi av Det Kgl Selskap for Norges Vel i samarbeid med Skedsmo kommune. Rapporten omfatter erfaringsformidling og en ekstern evaluering.
• Evaluering knyttet til prosjektet Gården som pedagogisk ressurs i Nord-Trøndelag (2002-2004). 21 grunnskoler og 30 gårdbrukere i 15 kommuner er så langt involvert i arbeidet i Nord-Trøndelag.

Planlaget og igangsatt forskning/evaluering:

• NLH har igangsatt doktorgradsarbeid på temaet ”Grønn omsorg med husdyr for mennesker med psykiske lidelser”
• Norsk senter for bygdeforskning arbeider med et forskningsprosjekt ”Grønn omsorg?”
• Høgskolen på Lillehammer v/førsteamanuensis dr. philos Einar Straumse har søkt om støtte fra Sosial- og helsedirektoratet til forprosjektet ”Det flerfunksjonelle landbruket som en arena for inkludering og tilrettelagt sysselsetting for mennesker med nedsatt funksjonsevne”. Jeg er kjent med at søknadene er til behandling.
• Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens sitt utviklingsprosjekt Landbruket som ressurs for personer med demens med fem samarbeidskommuner driver modellutvikling og vil våren 2005 levere rapport med evaluering og forskningsresultater.

Men vi trenger mer forskning og kvalitative vurderinger og evalueringer av Inn på tunet tiltak. Dette er viktig for det videre arbeidet med å utvikle tilbudene.

Til slutt

Jeg har fokusert på
Hvorfor ”Inn på tunet” tilbud?
Bonden på en ny arena
Brukerne i sentrum

og kommer til at det er mange gode grunner til å utnytte gårdens ressurser, ikke bare til matproduksjon og produksjon av fellesgoder som kultur og kulturlandskap.

Landbruket kan tilby storsamfunnet viktig næring – ikke bare i form av mat!

De tjenestene som landbruket tilbyr den voksende urbane befolkningen og alle de andre som ikke lenger har tilknytning til gårdsbruk er veldig viktig av flere grunner:

Produktene/tjenestene gir ny inntekt til landbruket.

Det er viktig for brukerne av tilbudene.

Og; veldig viktig - på sikt tror jeg at tilbud som retter seg mot den oppvoksende generasjon vil bety mye for at vi fortsatt skal ha levende landbruk i fremtiden.

Men det er fortsatt slik at landbruket for mange er ensbetydende med store maskiner, rundballer og bønder med hørselvern! Her ligger en utfordring til næringa!

Vi sier gjerne "grønn var min barndoms dal" når vi har gode barndomsminner. I dag vokser stadig flere barn opp uten en barndoms dal, en stadig større del av befolkningen lever fjernt fra naturen og har mistet kontakt med den kulturarven som, bare få generasjoner tilbake, var en naturlig del av livet.

For å illustrer dette vil jeg avslutte med et vakkert dikt av den store samiske dikteren Nils Aslak Valkeapää:

Landet
er annleis
der du har budd
vandra

Sveitta
frose
sett sola
dale stige
kverve og komma att

landet er annleis
når du veit
her er

røter
forfedrar

(Nils-Aslak Valkeapää)

Jeg håper at forsamlingen i løpet av denne dagen skal få mange gode og nyttige innspill til det videre arbeidet og ønsker lykke til med konferansen.