Tale ved lansering av Mattilsynet 05.01.04

Landbruksminister Lars Sponheim

Ved dagens markering av at Mattilsynet kommer i drift, setter vi sluttstrek for en stor og viktig reform i norsk forvaltning. Mange mennesker, særlig i de etatene som nå er blitt en del av Mattilsynet – og i de tre Matdepartementene - , har gjort en stor innsats for å bringe matforvaltningsreformen trygt i havn.

Jeg har lyst til å gi en spesiell honnør til tilsynets direktør Joakim Lystad og den staben han har hatt rundt seg i interimorganisasjonen. Jeg vet at omstillingen har vært - og sikkert fortsatt vil være - personlig krevende for mange av medarbeiderne. Det er all grunn til å berømme de som har sittet i førersetet. Selv med en omstilling som berører 1500 mennesker, har jeg hørt nesten bare ros fra tjenestemannsorganisasjonene. Slik jeg bedømmer situasjonen, er derfor Mattilsynet i dag godt forberedt på å overta og videreføre de mange og krevende forvaltningsoppgavene.

På en dag som denne, har jeg lyst til å dvele litt ved den historien lovgivningen og kontrollorganene på Mattilsynets forvaltningsområde har.

I en høringsuttalelse til utkast til ny næringsmiddellov uttalte Handelsdepartementet den 4. mars 1929 blant annet:

«Således som fremstillingen av surrogater, forfalskninger av næringsmidler og forholdene i det hele tatt har utviklet seg, må en mer systematisk næringsmiddelkontroll fra det offentliges side antas å være påkrevet….. Man vilde ansett det for heldig at denne kontroll kunne være anordnet under ett for alle slags næringsmidler….. Man er enig i at det vilde vært overmåte heldig om alt tilsyn med nærings- og nytelsesmidler kunne vært anordnet ved én enkelt lov…

..For å undgå det konkurranseforhold som let vilde opstå når de forskjellige interesser ivaretas av 3 departementer, vilde det være nødvendig å gå til oprettelse av en ny, helt frittstående centraladministrasjon. Tiden er sikkert ikke inne til å opprette en sådan, og under enhver omstendighet vil planleggelsen herav kreve lang tids forarbeider.»

Det skulle altså ta 75 år fra Handelsdepartementet skrev sin høringsuttalelse til vi er der vi er i dag – med en matlov og ett mattilsyn.

Lovgivningen på det området Mattilsynet skal forvalte, er imidlertid adskillig eldre enn vår forrige næringsmiddellov. Allerede rundt år 900 var det forbud mot å spise rått kjøtt og bøtestraff for den som spiste kjøtt av selvdøde dyr eller drakk blodet.

Næringsmiddelkontroll som markedskontroll skriver seg tilbake til middelalderen. Kontrollen foregikk ved inspeksjoner, og det var særlig kjøtt, øl, vin og brød som var gjenstand for kontroll. Forfalskning av matvarene eller forsøk på å selge kjøtt av selvdøde dyr, ble slått hardt ned på. Reglene var allerede den gang motivert både ut fra helse- og redelighetshensyn.

De eldste kjente myndighetsbestemmelser om tvungen kontroll av fisk skriver seg tilbake til en kongelig forordning om offentlig tørrfiskvraking fra 1444.

Sunnhetsloven av 1860 er den første lovgivning som fastsatte et nasjonalt kontrollsystem for næringsmidler. Sunnhetsloven stilte krav om at det i enhver kjøpstad og landkommune med formannskap skulle være en sunnhetskommisjon ledet av en lege og ellers bestående av byens ingeniør samt fire andre hvorav den ene skulle være kvinne. Sunnhetskommisjonen skulle blant annet føre kontroll med hygiene, drikkevann og skadelige næringsmidlers forhandling.

Så kom margarinlovgivningen, første gang i 1886, som skulle hindre at margarin gikk i handelen som smør; etter dagens definisjoner en lov som primært skulle ivareta markedshensyn, men også redelighet av hensyn til forbrukerne. Og når man fikk en lov, måtte det også etableres et tilsyn. Med margarinloven kom det første statlige næringsmiddeltilsynet, margarinkontrollen. Margarinloven ble, etter mange endringer, først opphevet i 1991.

I 1788 fikk vi en lov om tiltak mot smittsomme hestesykdommer. At myndighetene spesielt ofret hesten oppmerksomhet, kom av den viktige rollen hesten spilte i krigføringen. Norges Civile Veterinærvesen så dagens lys på 1890-tallet. Denne etaten fikk fra 1894 ansvar for landets kjøttkontroll som fikk sin første ”moderne” regulering i 1892. Det var også først i 1894 at Norge fikk en samlet husdyrlov og et effektivt offentlig virkemiddel i bekjempelse av dyresykdommer. På samme tid fikk vi vår første statsentomolog som fikk ansvar for offentlig tilsyn med skadedyr og plantesykdommer.

Et betydelig antall lover på matområdet har ”kommet og gått” siden den gang. Helt fram til i dag har lovgivningen på matområdet vært fragmentert. Det er derfor en viktig milepæl når vi fra 1. januar i år har fått en samlet lov for matproduksjon og mattrygghet - til erstatning for 13 tidligere lover. Matloven regulerer hensynet til helse hos både folk, dyr, fisk og planter samt kvalitet, redelighet og andre forbrukerhensyn langs hele kjeden fra jord og fjord til bord – ja til og med planter og dyr som ikke skal bli til mat.

I et historisk perspektiv er det en minst like stor milepæl at vi i dag kan markere at vi har fått et samlet tilsynsorgan for hele matproduksjonskjeden i Mattilsynet. Forut for etableringen av de etatene som fusjonerte inn i Mattilsynet, var det til tider et betydelig antall tilsynsorganer som hadde ansvar langs matproduksjonskjeden. Da SNT ble gitt forvaltningsmyndighet 29. april 1988, ble det overført myndighet fra omkring 15 forskjellige kontrollorganer. Også på Landbrukstilsynets område var det mange kontrollorganer som i 1986 ble samlet i det som den gang het Statens tilsynsinstitusjoner i landbruket (STIL).

Etableringen av Mattilsynet representerer i denne omgang avslutningen på en prosess som fikk sitt formelle startskudd i statsbudsjettet for 2002 – der det ble signalisert at en for å styrke arbeidet innefor områdene matvarekvalitet, dyrehelse og plantehelse la opp til å samordne Statens landbrukstilsyn, Statens dyrehelsetilsyn, Statens næringsmiddeltilsyn og de kommunale næringsmiddeltilsynene i et nytt tilsyn for landbasert matproduksjon. Etter Stortingets ønske ble det avgjort at det nye Mattilsynet skulle bli et felles mattilsyn for både land- og vannbasert matproduksjon.

Jeg er trygg på at de grepene vi har gjort på dette forvaltningsområdet er riktige. Det er imidlertid liten tvil om at historiens dom over hvor vellykket matforvaltningsreformen var, i stor grad avhenger av den jobben Mattilsynet nå skal gjøre.

Og - det er ikke småtterier av forventninger som hviler på Mattilsynet.

For det første har Stortinget stilt Regjeringen overfor klare forventninger om at matforvaltningsreformen skal føre til effektivisering, og at effektiviseringen i løpet av kort tid skal komme næringen og forbrukerne til gode.

Dernest forventer både Stortinget og Regjeringen at tilsynet skal opptre som en konstruktiv veileder som bidrar med sin kunnskap i arbeidet for å nå samfunnsmålene på Mattilsynets forvaltningsområde. Man ønsker ikke bare et «matpoliti».

Samtidig er det en klar forutsetning at verken effektiviseringskrav eller veilederrollen skal gå på bekostning av tilsynets viktige samfunnsoppgaver. Dette fordrer både evnen til å la sparekniven hvile og ta i bruk lovverkets virkemidler på en resolutt måte når det er påkrevet.

Og – uansett hva Mattilsynet gjør eller unnlater å gjøre vil samfunnet forvente å få vite hvorfor tilsynet valgte å handle slik. Åpenhet om de avveininger som er gjort og det faglige grunnlaget beslutningene er tuftet på, blir avgjørende. Åpenhet vil også være et stikkord for de faglige risikovurderingene som den nye vitenskapskomiteen skal utarbeide for Mattilsynet. Kommunikasjonsevnen vil utvilsomt bli satt på prøve.

Det er ikke tvil om at Mattilsynet står overfor store utfordringer for å møte samfunnets forventninger. Et godt faglig grunnlag og evnen til å sette faget i et samfunnsperspektiv vil være avgjørende suksesskriterier. I så måte har dere et godt utgangspunkt. Mattilsynet overtar medarbeidere på alle forvaltningsnivåer med mye kunnskap og bred erfaring innen de forvaltningsområder som skal ivaretas.

Mattilsynet har et stort privilegium i å få arbeide med oppgaver som har stor interesse blant borgerne og i samfunnsdebatten. Mattrygghet er og blir en hovedoppgave for tilsynet. Samtidig ser vi at ernæringsmessige forhold, etikk i matproduksjonen, dyrehelse samt mangfold og særpreg i matmarkedet opptar stadig flere. Vi blir neppe forskånet fra nye matskandaler som gir ny oppmerksomhet og nye oppgaver. Mattilsynet har alle forutsetninger for å bli en spennende arbeidsplass i årene fremover !

Jeg vil avslutte med å ønske Mattilsynet velkommen som forvaltningsetat og ønske hver enkelt medarbeider i tilsynet lykke til med de viktige og spennende samfunnsoppgavene dere er satt til å ivareta. Jeg lover å følge godt med dere.