Historisk arkiv

Gårdsbruk og likestilling

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Landbruks- og matdepartementet

Gårdsbruk: Andelen kvinnelige brukere økte fra 1979 til 2001, men er blitt noe redusert de tre siste årene. Denne utviklingen gjelder i alle fylker bortsett fra i Rogaland og Nord-Trøndelag. (06.05.2005)

Gårdsbruk og likestilling

Gårdsbruk. Foto: Birger areklett, SamfotoGårdsbruk: Andelen kvinnelige brukere økte fra 1979 til 2001, men er blitt noe redusert de tre siste årene. Denne utviklingen gjelder i alle fylker bortsett fra i Rogaland og Nord-Trøndelag. Menn utgjør 88 pst. av personlige brukere, mens kvinner kun utgjør 12 pst., en endring fra hhv. 93 pst. og 7 pst. i 1979. Størst andel kvinner finner vi på mindre bruk.

Av de som overtok gårdsbruk (med eller uten odel) i perioden 2003-2005 var 64 pst. menn, 35 pst. kvinner og 1 pst. upersonlige eiere. Dette er en nedgang på to prosentpoeng fra forrige periode (2001-2003). Andelen kvinner var høyest i Finnmark med 44 pst. og lavest i Akershus/Oslo med 28 pst.

Små gårdsbruk med odel
Trenden har hele tiden vært at det er en større andel kvinner blant dem som overtar små bruk med odel enn blant de som overtar større driftsenheter med odel. Av alle gårdsbruk under 100 daa som ble overtatt i perioden 1995-99 ble 24 pst. overtatt av kvinner, mens bare 13 pst. av gårdsbruk over 500 daa ble overtatt av kvinner.

Kvinner som nye eiere av gårdsbruk er eldre enn menn som overtar gårdsbruk, men det er nødvendig å skille mellom eiere og aktive brukere. Kvinner som aktivt driver gård er gjennomgående litt yngre enn menn. Dette gjelder både for store og små bruk og i de fleste fylkene. 34 pst. av nye kvinnelige eiere er over 60 år. Ut i fra aldersstatistikken ser det ut til at kvinner i mindre grad overtar gårdsbruk for selv å drive jordbruk over tid.

Sauebønder
Når det gjelder fordeling mellom driftsformer, er det størst andel kvinner blant bønder med sau. Andelen er lavest blant produsenter som driver med melk/kjøtt, kun melk og blandet husdyrproduksjon. Når det gjelder økologisk produksjon, er kvinneandelen på 17 pst. blant de som driver slike jordbruksbedrifter (mens kvinner bare utgjør 12 pst. blant brukere generelt). Dette er en nedgang på 3 prosentpoeng fra 1999, men fremdeles er andelen kvinner høyere enn for konvensjonelt jordbruk.

Generelt er lang utdanning vanligere blant kvinner enn blant menn som eier eller driver gårdsbruk, og lang utdanning er vanligere jo større gården er for begge kjønn. Landbruksutdanning spesielt er vanligere blant de som driver større gårdsbruk.Menn dominerer når landbruksutdanning er høyeste utdanning i alle aldersgrupper. De unge kvinnene som har overtatt gård har et langt høyere utdanningsnivå enn menn, men de velger sjeldnere en lang landbruksutdanning.

Menn høyest inntekt
Statistikk for pensjonsgivende inntekt i jordbruk, skog og fiske viser at menn har høyere inntekt enn kvinner, særlig når det gjelder primærnæring og annen næring. Kvinner og menn i primærnæringene har tilnærmet lik lønnsinntekt, men lønnsinntekten utgjør prosentvis en større andel av kvinners totale inntekt. Kvinners pensjonsgivende inntekt har de siste årene ligget på om lag to tredeler av mennenes. Mens 29 pst. av mennene henter over halvparten av bruttoinntekten sin fra næringsinntekten, gjelder det samme kun for 14 pst. av kvinnene. Det er en langt større andel av mennene (35 pst.) som har næringsinntekt over 170 210 kroner enn tilsvarende andel blant kvinnene (19 pst.). Det er de med inntekt over 170 210 kroner som ville kunne utnytte et maksimalt inntektsfradrag fullt ut.

Gårdsbruk: Andelen kvinnelige brukere er noe redusert de tre siste årene. Det gjelder i alle fylker bortsett fra i Rogaland og Nord-Trøndelag.


6. mai 2005