Vil ha flere anti-Jantebygder

Framtidsbygda 2020: - Jeg står for en landbrukspolitikk som aksepterer Agrobusiness bygda og vil sloss for flere anti-Jantebygder, sa landbruks- og matminister Lars Sponheim (V) da han innledet til debatt på Ås i dag.

Er bygda på vei ut av historien?
Det var et av hovedspørsmålene Ole Berrefjord stilte da han og forskerteamet fra Rogalandsforskning presenterte fire fortellinger om fremtidas bygder på Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås i dag. I underkant av 200 tilhørerer var møtt opp for å høre om scenariene som skisserer en mulig framtid for bygdene i Norge: Anti-Jante Bygda, Agrobusinessbygda, Motvindsbygda og Forstadsbygda.

• Scenariene om Framtidsbygda 2020 på nett

Hvilke bygder ønsker vi?
- Agrobuisness- og Forstadsbygda ser vi konturene av allerede i dag. Kampen i fremtiden vil stå mellom Motvindsbygda og anti-Jantebygda, sa Sponheim da han innledet til debatt. Den kampen forgår i hodene til de som skal bo på bygda i fremtiden. Jeg står for en landbrukspolitikk som aksepterer Agrobuisness, men som er en norsk variant av en bygd der landbruket er basert på stordrift. Og norsk stordrift er noe annet enn dansk. Utfordringen er å legge til rette for at vi i også får flest mulig anti- Jantebygder og færres mulig Motvindsbygder, understrekt Lars Sponheim på Ås i dag.

Framtidens bygde-Norge
Rogalandsforskning og Berrefjord & Thomassen AS har på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet å utvikle scenarier for Framtidsbygda 2020. Målet er å skape forestillinger om framtidens bygde-Norge som skaper oppmerksomhet og offentlig debatt om distriktenes utviklingsveier. Bakgrunnen er utviklingen i norsk landbruk og norske bygdesamfunn i perioden 1905-2005.

Framtidsbygda 2020: Landbruks- og matminister Lars Sponheim og prosjektleder Einar Leknes ved Rogalandsforskning deltok på presentasjonen av Framtidsbygda 2020. Foto: LMD

31. mars 2005

• Gratis nyhetstjeneste fra LMD