Kommunesamling - Oslo og Akershus 7.12.2004

Momenter til innlegg av Leif Helge Kongshaug;

Målgruppe: Kommuneledelse og landbruksforvaltning, regionalt partnerskap

Rammevilkår

I løpet av de siste 20 årene er rammebetingelsene for landbruket, både nasjonalt og internasjonalt blitt betydelig endret. Det er ingen grunn til å tro at endringene vil bli mindre framover.

Internasjonalt
Både WTO, utvidelsen av EU og endringer i EUs landbrukspolitikk og en generell globaliseringstrend vil i betydelig grad påvirke norsk landbruk og politikk framover. Konsekvensen av disse endringene vil med all mulig sannsynlighet medføre en økende grad av effektivisering og strukturrasjonalisering av norsk landbruk.

Stikkord WTO spesielt
Spesielt vil rammevilkårene for landbruket påvirkes av WTO-forhandlingene.

• Rammeverket for en ny WTO-avtale på landbruk kom på plass i Genevé 1. august. Den inngåtte avtalen er et rammeverk for videre forhandlinger som nå skal fylles med innhold. Avtalen innebærer at man er enige om rammene for de videre forhandlingene, men at de viktige og vanskelige forhandlingene om hvor mye landbrukssubsidiene skal reduseres, størrelsen på tollreduksjoner og økning i tollkvotene, ligger foran oss. Hvilket omfang konsekvensene av avtalen vil få, vil derfor først være klart etter de videre forhandlingsrunder i WTO.
• Forhandlingsstrategi framover og samarbeid med G10
  Neste korsveg i WTO-forhandlingene blir ministermøtet i Hong Kong i desember 2005. Intensjonen er at en på dette ministermøtet skal kunne fatte konkrete vedtak om størrelsen på reduksjonen av landbruksstøtten og reduksjonen i tollsatsene. Det er imidlertid høyst usikkert hva som vil bli utfallet av Hong Kong. Det vil og ta noen år å iverksette en avtale etter at den er kommet på plass.
• Av resultatene fra forhandlingene så langt, er avsnittet om markedsandeler det vanskeligste sett med norske øyne. Her har vi ikke fått fullt gjennomslag i vår motstand mot etablering av en øvre grense. Når det gjelder tollreduksjoner åpnes det for mindre tollreduksjoner for sensitive produkter, som for eksempel meieriprodukter og kjøtt. Omfanget skal det forhandles om. Definisjonen og behandlingen av sensitive produkter være et prioritert område i det videre arbeidet. Her vil vi gjøre hva vi kan får at et så bredt varespekter som mulig kan karakteriseres som sensitive produkter. Dette vil gjøre det mulig å opprettholde et tilfredsstillende produksjonsomfang av disse produktene
• Norge samarbeider nå først og fremst med den såkalte G10-gruppen (Bulgaria, Island, Israel, Japan, Lichtenstein, Mauritius, Norge, Sveits Sør-Korea, Taiwan). Sammen med de andre G10-landene har Norge aktivt deltatt i forhandlingene og påvirket resultatet. I juni 2004 besøkte formannen for landbruksforhandlingene Norge, og i begynnelsen av juli var et G10-møte på ministernivå i Genève. Det norske vedtaket om å slutte seg til en konsensusløsning på landbruk var basert på drøftinger i G10. Samarbeidet innenfor G10 er avgjørende viktig for Norge, og landene er enige om å fortsette dette samarbeidet i de videre forhandlingene for å oppnå et best mulig sluttresultat.
• Rammeavtalen som medlemslandene i WTO ble enige om 1. august danner grunnlaget for videre forhandlinger. Rammeverket som nå foreligger er et skritt videre på veien mot en endelig sluttavtale.
  Vi mener landbruksteksten i avtalen vil gi et tilfredstillende utgangspunkt for de videre forhandlingene om intern støtte, eksportstøtte og markedsadgang. Rammene for de videre forhandlingene er klart bedre for Norge enn det utkastet som ble forkastet i Cancun i fjor høst. Når det er sagt, er det viktig å understreke at den viktigste jobben gjenstår, nemlig å sikre importvernet og tollsatsene.

Nasjonalt:

• Vi importerer 50% av vårt kaloribehov
• Det blir færre bønder
• Det fokuseres på norske matvarepriser
• Vi lever i et høykostland
• Vi lever i et land med høye inntekter (gjennomsnittlig inntekt for normalårsverk er 332 800 kr (!!!))
• Jordbruksavtalens andel av statsbudsjettets utgiftsside er vesentlig redusert de siste 20 årene. Mens andelen i 1980 lå på 6.8% utgjorde den 2,2% i 2002. Budsjettet til gjennomføring av jordbruksavtalen har de siste 10 årene lagt stabilt på omtrent 12 mrd.
• Realistisk sett vil trolig utfordringen framover bli å skape aksept for å opprettholde dagens overføringsnivå snarere enn å øke det. Dette vil kreve at man også framover klarer å skape almen aksept og forståelse for at overføringene til landbruket er nødvendig både for å opprettholde matproduksjon og for å sikre produksjon og opprettholdelse av felles goder, slik som levende bygder, kulturlandskap og miljøverdier.
• Det er nødvendig for landbruket å fortsette den omstillingen en har vært inne i lenge for å møte utfordringene framover. Vi må fremdeles ha trykk på effektivisering og strukturtilpasning samtidig som en ser helheten i ressursene på gardsbruket og utnytter de muligheten som ligger der. Vi må i større grad enn før se på helheten i kommunen og arbeide for et næringsliv som gir aktivitet på bygdene!
• Fokus på Landbruk Pluss har markert at det er et behovet for omlegging av politikken både gjennom holdninger og virkemidler. Landbruk Pluss tankegangen skal være overordnet i alle sammenhenger.

I landbrukspolitikken følger Regjeringen en strategi som skal gi større frihet og flere valgmuligheter for aktive jordbruksbedrifter. Politikken skal ta større hensyn til bedrifter der jordbruksproduksjonen kan gi et viktig bidrag til inntekten.

Med de utviklingstrekk vi har erfart for det tradisjonelle jord- skogbruket bør det være naturlig at enhver utøver i næringen vurderer en kommersiell satsning på utmarkas muligheter. For å oppnå høyest mulig arealavkastning og en tilfredsstillende inntekt blir det viktig å ”ta hele eiendommen i bruk”.

Landbruket i Oslo og Akershus

• Landbruket i dette fylket følger mange av de samme hovedtrender og utvikling som resten av landet
• Det som er spesielt for dette området er det store og nære arbeidsmarked og høy alternativverdi på arbeidskraften
• • stort alternativt arbeidsmarked kan virke begrensende på viljen og interessen til å investere og ta risiko i tilknytning til landbruket, både innenfor tradisjonell landbruksdrift men også i forhold til utvikling av tilleggsnæringer med utgangspunkt i gården.
  • Situasjonen kan bidra til mindre interesse hos neste generasjon for å overta gårdsbruket
  • Det er forholdsvis høy andel av deltidsbønder med begrenset tid til faglig påfyll eller delta i fagmiljøer

Jordvernproblematikk

• Presset på arealer (både innmark og utmark) er sterkt og utfordringene er enorme for dere i Oslo/Akershus
• Det er høy alternativ verdi på arealer til boligbygging, industri, veibygging osv
• Når kornarealene utgjør 85 % av jordbruksarealet og kornprisene med all sannsynlighet fremdeles vil synke, vil den alternative jordverdien til andre formål bli mer og mer interessent og større grad en realitet.

Matsikkerhet

• De gode betingelser for dyrking av mat, (store arealer og godt klima) gir også en annen dimensjon og forsterking av jordvernproblematikken Det sies at Oslofjorområdet i vid forstand utgjør indrefileten av norsk landbruk. Dette berører vårt nasjonale ansvar for fremtidig matforsyning.

Miljøproblematikken -avrenning

• Det store omfanget som kornproduksjon har i forhold til avrenning til vassdragene, er også en problemstilling som er stor for Oslo/Akershus. Avbøtende tiltak og alternativ produksjoner håper vi har stor fokus og kommer til uttrykk i de regionale strategiene.

Kommunene har fått ansvaret.

Det er en betydelige reform vi har gjort ved å flytte ansvar til kommunene, dette gir kommunene en enda viktigere rolle i den samlede landbrukspolitikken og ikke minst de oppgavene som kommunene har hatt helt siden 1985 etter Plan- og bygningsloven. Sammen med de nye ansvarsområdene som kommunene nå har fått, så bør det bli lettere for kommunene å få et mer helhetlig grep om arealforvaltning og næringsutvikling i landbruksområdene.

• Det er dere i kommunene som har ansvaret for å utforme framtidas landskap, bo og oppvekstmiljøer, og ivareta grunnlaget for næringsutvikling og matproduksjon.
• Med dette grepet mener vi at kommunepolitikerne i større grad ansvarliggjøres for sine valg

Tid for nytenking

• Lokal forankring
  Men med økt kunnskap, bevissthet og ansvar for egne omgivelser har jeg tro for at det skal gi bedre og mer fremtidsrettet forvaltning av verdiene i landskapet. Målet er å stimulere til lokal forankring av landbrukspolitikken generelt inkl. arealpolitikken. Det er tid for nytenking, og jeg oppfordrer dere alle til å tenke gjennom hva som kan gjøres annerledes og bedre fremover. Vi regner med at forståelsen og engasjementet i disse typer spørsmål vil øke hos både lokalpolitikere og hos befolkningen generelt.
• Landbruksforvaltningen
  Også for dere som har ansvaret for tilrettelegging for at politikerne skal gjøre de riktige valgene i arealpolitikken, hviler det et stort ansvar. Involverer dere politikerne i stor nok grad? Bruker dere et språk som folkeliggjør problemstillingene og mulighetene?

Landskapet og landbruket som utstillingsvindu -

• Samfunnsnytte
  Det er etter mitt skjønn enklere å sikre arealer som potensial for fremtidig matproduksjon hvis disse landbruksområdene også blir mer konkurransedyktige med hensyn til samfunnsnytte.
  Det er nok viktig at skal vi være i stand til å ta vare på arealene, ikke minst kornarealene, må vi ha en aksept i befolkningen, og det vil også kreve at vi tenker et helhetlige jordbrukslandskap.
  Spørsmålet om ”hverdagslandskapet” har vært sentralt i denne debatten. Med hverdagslandskapet menes det jordbrukslandskapet vi har gleden av å se hver dag, på vår daglige ferdsel mellom hjem, barnehage, skole og arbeid. Da blir landskapet som er nær opp til de store befolknings-konsentrasjonene veldig viktig for å skape en forståelse ute blant folk med stor avstand til jordbruk for øvrig. Et fantastisk jordbrukslandskap og kulturlandskap midt oppi fanget på så mange mennesker. Ikke minst her i Osloregionen der så mange av meningsdannerne /opponionsdannere og de med stor innflytelse ferdes. Det er viktig for hele Norge at så mange mennesker i sitt hverdagsmiljø har mulighet til å glede seg over et så fantastisk kulturlandskap. Jo flere som har gleden av et landskap, jo høyere er også den samfunnsøkonomiske verdien av et slikt landskap. For vi trenger alle disse landskapene.
• Bynært landbruk mer og mer viktig
  Landbruket har tradisjonelt vært sett på som en distriktsnæring, men det er kanskje på høy tid å stanse opp å se på hvilken betydning og verdier det bynære landbruket har, jamf samfunnsnytten. Det vil med den bakgrunn være viktig å opprettholde et aktivt landbruk også i bynære strøk og å bygge en felles forståelse for dette. Skal en opprettholde den gode oppslutningen i folket om dagens landbrukspolitikk, må befolkningen i byene settes i stand til å verdsette et levende landbruk. Dette er ikke like selvsagt i et samfunn der statig færre har noen tilknytning eller kunnskap om landbruket og sterke krefter jobber for å redusere betydningen av landbruket. Det vil være en svært viktig oppgave fremover å synliggjøre at by og land er gjensidig avhengig av hverandre. Alliansebygging med andre sektorer (som ofte er avhengig av et aktivt landbruk), er nødvendig for å skape forståelse for fortsatt landbruksproduksjon i landet og spesielt i bynære områder som dere representerer.
• Bynært landbruk og levende næring
  Trass i gode arbeidsmuligheter og alternative inntekter utenom gårdsbruket, så er det noen som ønsker å knytte sin arbeidsinnsats til gården og til de ressursene som ligger der. Oslo/ Akershus sin nærhet til et stort og mangfoldig marked er og gir et stort potensiale på mange områder for slik virksomhet. Her er det bare fantasien som kan sette begrensninger, men la meg nevne grønne tjenester som kan være ett uttal av tjenester i forhold til mange ulike sektorer, folk i ulik alder og faser i livet. Bruken og utnytting av utmark i ulike sammenhenger.
  - En levende gård gir et mangfold av muligheter, aktiviteter, meningsfylte arbeidsoppgaver og nærhet til dyr, natur, kultur og mennesker. I 2002 fikk nesten 30 000 barn og unge hjelp av spesialist­helsetjenesten, sammenliknet med i 1998 er det en økning på hele 51 %! Samtidig ser vi et økende omfang av voksne med både rusproblem og psykisk problem. Vi står overfor nye utfordringer – et samfunn der mange mister fotfeste. Hva kan landbruket bidra med for å bedre menneskers livssituasjon?
  - Min påstand er at gården kan dekke nødvendige behov i et samfunn der flere og flere, i alle aldre, leter etter meningen med livet, sin egen identitet og tilhørighet i samfunnet.
  Vi må ikke glemme at barna våre skal vokse opp og forvalte landets ressurser. Nettopp derfor er det så viktig at landbruket bidrar med sine ressurser, kunnskap, tradisjon og kultur. Landbruket må åpne dørene for samfunnet – vi trenger flere gårdsbarnehager, og skoler må bli satt i stand til å knytte noe undervisning til gården. Det å bidra til positive livsopplevelser. Med den nærhet til store befolkningsgrupper, ligger det store utfordringer og muligheter for fylket her. Det er nettopp derfor det skal bli interessent å se resultatene av pilotprosjektet ”Bynært landbruk og levende næring” som Oslo-Akershus har fått midler fra LMD til for å se på hvordan landbrukets ressurser kan utnyttes til beste for barn og unge under opplæring.
• Utfordringer på dette:
• • Det synes åpenbart at bruk av gårdens ressurser til forebyggende helse- og utdanningsformål har en samfunnsøkonomisk gevinst, men det er ikke lett å sette en kroneverdi på faktorer som kontakt med naturen og dyrene, betydningen av psykisk velvære og det å føle seg nyttig!
  • Jeg ser også den problemstillingen med at brukere (som oftest kommunene) helst ikke vil gå inn på langsiktige avtaler grunnet kommuneøkonomien.
• Nærhet til mangfoldig marked – kortreist mat
  Mulighetene for de matprodusentene som ønsker å utnytte potensialet som ligger i å ha nærhet til et storbymarked, gjennom i produksjon og eventuell videreforedling av gårdens produkter, må sies å være store. De store og etter hvert mangfoldige befolkningsgruppene og det store mangfold av næringsliv skulle borge for et allsidig produktspekter.
  I en samlet matpolitikk er det også viktig å stimulere til økt fokus og bruk av norske råvarer og presentasjon av norsk matkultur.
  Norsk matkultur og kokkekunst må formidles hjemme og ute .
  Eksempel: Regjeringen har startet et profileringsprogram for norsk mat i utlandet og her hjemme. Ved statsbesøk ute, eller når statsledere kommer på norgesbesøk med sine delegasjoner, skal det serveres norsk mat, basert på våre egne råvarer og matkultur. Den første testen var ved statsbesøket i Singapore tidligere i høst. Responsen var meget positiv! Er dere beredt til å stå for levering av gode råvarer ved neste norgesbesøk?
• Kortreiste tjenester –

Landbruk, reiseliv og annen næringsaktivitet

Det er flere sektorer som lever i et skjebnefellesskap med landbruket. Landbruksnæringa og reiselivsnæringa er på mange måter avhengig av hverandre. Reiselivet etterspør produkter fra landbruket og avhengig av et levende landbruk for å kunne tilby et helhetlig produkt. Ressurser og verdier knyttet til natur, kulturlandskap, infrastruktur, bygninger, mat, dyr og historie kan kombineres til attraktive reiselivs- og opplevingsprodukt.

Utmark har fått økt betydning som rekreasjonsområde og opplevelsesarena for forskjellige grupper av befolkningen og i kombinasjon med reiselivet finnes det et stort potensial for å skape lønnsomhet og sysselsetting. Hovedutfordringen i den videre utviklingen av utmarkbasert næringer knyttet til for eksempel jakt, fiske og opplevelser er at de i for liten grad er orientert mot kunder, markeder og økonomisk effektivitet. Som i andre sammenhenger er kundene ulike, og har ulike ønsker om tilbud og tilhørende tilrettelegging og service.

Reiselivsbedrifter utgjør derfor et svært viktig marked for produkt fra landbruket. Landbruksbasert reiseliv er et område med vekstpotensinal, noe som skaper store muligheter ikke minst har Oslo/Akershus et potensial ved å ligge så nær befolkningstette områder.

Bioenergi
Landbruket er eiere av store energiressurser, og det er fullt mulig, innenfor rammene av en bærekraftig ressursforvaltning, å produsere store mengder CO2-nøytral bioenergi - både til oppvarming og til biodrivstoff.

LMDs satsing på bioenergi er gjort med bakgrunn i den muligheten området gir som næringsvei for landbruket. Her kan bonden eller skogeieren, alene eller i fellesskap, skape verdier og sysselsetting i å produsere biobrensel eller ferdig varme til forbruker.

Oslo/Akershus har her gode muligheter for opplegg med fjernvarme og stor utbyggingsaktivitet og skulle ha et godt utgangspunkt for å få fart på bioenergi som næring.

Kompetanse

• Fylket sitter samlet med en enormt stor kompetanse på en rekke områder, ikke minst på landbruksrelatert . Det er nærhet til kompetansesentra (UiO, NLH, forskningsmiljøene på Ås, osv….) samt et generelt høyt utdanningsnivå i befolkningen totalt sett. De fleste gardbrukerne sitter med stor kompetanse både på landbruk og på andre fagområder.
• Hvordan utnytter landbruket og kommunene dette? Kompetansebehovet har vokst enormt innenfor landbruket, da en tar i bruk nye områder, ressurser på gården, tar seg av både foredling, markedsføring m.m. Forskningsmiljøene er oppfordret til å rette seg mer mot næringslivet og økt markedsretting. Det gjelder om å gjøre hverandre gode på mange områder. Utfordringen går til alle parter.
• • Eksempel: Ordføreren i Trysil sa på en konferanse i regi av KRD sist uke: Vi har fått henvendelser fra kompetansemiljøer i Karlstad i Sverige om de kunne bidra med noe. Når har vi fått slike henvendelser fra norske miljøer, spør han.
  • Eksempel på anvendt bioteknologi hos Ole Egge på Ås som allerede i 1995 etablerte firmaet Norwegian Antibodies A/S. Her isoleres det materiale fra hønseegg til bruk i diagnostisk sammenheng for det internasjonale marked.

Desentralisering av virkemidler og regionalt partnerskap
For å lykkes med landbrukspolitikken er det nødvendig å forenkle virkemidlene, øke den lokale tilpassing og desentralisere gjennomføringen av politikken der det er riktig.

En felles sentral politikk er ikke målrettet nok til å ivareta alle utfordringene kommunene står overfor. Som tidligere kommunepolitiker kan jeg underskrive på at det helt klart blir et mye større engasjement i lokalpolitikken dersom man har flere virkemidler. Kommunene har fått overført ansvaret både juridiske og økonomiske virkemidler i landbruket. Resultatet sett fra nasjonalt nivå er at dette også innebærer at vi må akseptere ulikhet mellom kommunene.

Økt handlingsrom
Å bidra til økt lokalt og regionalt handlingsrom er en viktig målsetting for denne Regjeringen. Vi mener det er sentralt for framtiden at kommuner og fylker blir aktive landbrukspolitiske aktører, og at avgjørelsene i større grad kan tas så nært mulig de det angår. Vi ønsker å forenkle virkemidlene, øke den lokale tilpassing og desentralisere gjennomføringen av politikken der det er riktig. I den sammenheng vil jeg vise til at vi også har inngått samarbeidsavtale med KS for å få drahjelp og forståelse gjennom den innfallsporten.

Modernisering av arbeidet med landbruksrelatert næringsutvikling
Fylker og kommuner har allerede fått økt ansvar for miljøarbeidet i landbruket, blant annet gjennom de regionale miljøprogrammene. Nå er vi i ferd med å overføre mer ansvar også på næringsutviklingssiden.De fleste her kjenner til arbeidet med de sentrale og regionale strategiene for landbruksrelaterte næringsutvikling. Her har vi tatt fatt på et viktig moderniseringsarbeid som gir dere i fylkene og kommunene økt mulighet til selv å bestemme hva som dere vil og bør satse på for å utvikle din kommune. En viktig forutsetning av arbeidet med modernisering av BU-ordningen og overføring av forvaltningsansvar til regionalt nivå, er at strategiene og bruken av midlene utformes i samarbeid med det regionale partnerskapet.

Nasjonal strategi:

• Den nasjonale strategi for næringsutvikling skal danne grunnlag for innretting og prioritering av virkemidler og regelverk. Vår målsetting er at den nasjonale strategien skal bidra til
• • bedret næringsutvikling i landbruket gjennom økt handlingsrom i politikken og økt fokus på lønnsomhet.
  • skape helhetlige mål og strategier for næringsutvikling
  • bidra til å øke den samlede effektiviteten i hele verdikjeden og til at alle ledd i verdikjeden trekker i samme retning.
• Den nasjonale strategien vil representere overbygningen for LMDs midler til næringsutvikling, inkl. verdiskapingsprogrammene. Arbeidet skal bidra til en klarere styringsmodell for midlene til næringsutvikling. Den nasjonale strategien vil på denne måten konkretisere ideene i Landbruk Pluss og vil danne et svært viktig grunnlag for videre politikk- og virkemiddelutforming.

Regionale strategier for landbruksrelatert næringsutvikling

• Regjeringen legger stor vekt på at kommuner og fylker blir aktive landbrukspolitiske aktører, og at avgjørelsene i større grad kan tas så nært mulig de det angår. Et helt sentralt mål for det arbeidet som er igangsatt er derfor at man regionalt skal få større handlingsrom også innenfor næringsutviklingsområdet. Derfor har dere nettopp avsluttet arbeidet med å utvikle regionale strategier skal ligge til grunn næringsutviklingsarbeidet generelt og for forvaltningen av de fylkesvise BU-midlene spesielt.
• Alt tyder foreløpig på at fylkene har løst strategiprosessene og partnerskapssamarbeidet på en god og involverende måte innenfor svært stramme tidsrammer. Dette er vi svært fornøyde med. Så får vi arbeide videre sammen i 2005 for å gjøre nødvendige justeringer og avpassinger mellom de regionale strategiene og den nasjonale strategien.

Modernisering av BU-ordningen

• Som dere er kjent med, vedtok man i jordbruksoppgjøret en modernisering av BU-ordningen I forbindelse med omleggingen ble potten til de fylkesvise BU-midlene økt med 20 millioner. I tillegg det ble avsatt 85 mill kroner til et eget investeringsprogram for omstilling og modernisering innen melke- og storfesektoren. Den samlede avsetningen til rentestøtteordningen ble også økt med 700 millioner kroner.
• En hovedtenking rundt omleggingen av BU-midlene var å ta bort en del beskrakninger og overlate mer til dere i fylkene å prioritere de gode prosjektene innenfor sin regionale strategi. Generelt er formålet derfor at det skal kunne prioriteres gode prosjekter på tvers av det som kan kalles ’det tradisjonelle jordbruket’ og nye næringer. Hensikten er å optimalisere utviklingsmidlenes nyskapingseffekt.
• Det ble likevel øremerket midler til et melk-/storfeprogram på grunn av denne sektorens store betydning, investeringsbehov og politiske historie. Melk- og storfeprogrammet skal sammen med andre vesentlige endringer som er gjort for denne sektoren, legge vesentlig mer dynamiske rammer for melk/storfe - innenfor målene med landbrukspolitikken – i forkant av investeringsrunden som vil måtte komme.

Jeg vil understreke at:

• De regionale strategiene skal utformes innen for rammen av det regionale samarbeidet og tilpasses regionale muligheter og utfordringer.
• Landbruksstrategien må sees i sammenheng med den helhetlige satsingen på næringsutvikling i fylket.
• Det er viktig å få til en velorganisert samarbeid med fylkesmannen, fylkeskommunen, Innovasjon Norge, kommuner inkl. KS og næringene.

Avslutning: og utfordring til kommunene

• Gjør landbrukets totale betydning for kommunen tydeligere
• synliggjør oppgavene som knytter seg til forvaltningen av den totale portefølgen innenfor landbruk (utvidede landbruksbegrep)
• Bygg allianser med andre sektorer – få en helhetlig bygdepolitikk/næringspolitikk

Vi må gjøre hverandre gode sammen!